Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 21:1–40

21  Da vi nå hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, holdt vi rett kurs og kom til Kos, men neste dag til Rodos, og derfra til Pạtara.  Og da vi hadde funnet en båt som gikk over til Fønịkia, gikk vi om bord og seilte av sted.  Etter at vi hadde fått Kypros+ i sikte, la vi øya bak oss på venstre side og seilte videre til Syria+ og la til land i Tỵrus, for der skulle båten losse lasten.+  Etter å ha lett fant vi disiplene og ble her i sju dager. Men ved ånden+ sa de gjentatte ganger til Paulus at han ikke måtte sette sin fot i Jerusalem.  Da vi så hadde vært der dagene til ende, brøt vi opp og gav oss på vei; men de fulgte oss alle, sammen med kvinnene og barna, helt ut av byen. Og vi falt på kne+ på stranden og holdt bønn  og sa farvel+ til hverandre, og vi gikk om bord i båten, men de vendte tilbake til sine hjem.  Vi fullførte så sjøreisen fra Tỵrus og kom til Ptolemạis, og vi hilste på brødrene og ble en dag hos dem.  Neste dag drog vi av sted og kom til Cæsarẹa,+ og vi gikk inn i huset til evangelisten* Filip, som var en av de sju,+ og vi ble hos ham.  Denne mannen hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte.+ 10  Men mens vi nå ble der ganske mange dager, kom en profet som het Ạgabus,+ ned fra Judẹa, 11  og han kom til oss og tok beltet til Paulus, bandt sine egne føtter og hender og sa: «Så sier den hellige ånd: ’Den mann som dette beltet tilhører, skal jødene binde+ på denne måten i Jerusalem og overgi+ i hendene på folk av nasjonene.’» 12  Da vi nå hørte dette, begynte både vi og de som var fra stedet, å be ham inntrengende om ikke å dra+ opp til Jerusalem. 13  Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør ved å gråte+ og gjøre meg svak i hjertet?+ Vær forvisset om at jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø+ i Jerusalem for Herren Jesu navn.» 14  Da han ikke ville la seg overtale, slo vi oss til ro med ordene: «La Jehovas* vilje+ skje.» 15  Etter disse dagene gjorde vi oss nå klar til reisen og begynte å dra opp til Jerusalem.+ 16  Men noen av disiplene fra Cæsarẹa+ drog også sammen med oss, for å føre oss til den mannen vi skulle være gjester hos, en viss Mnạson fra Kypros, en av de første disiplene. 17  Da vi kom til Jerusalem,+ tok brødrene imot oss med glede.+ 18  Men dagen etter gikk Paulus sammen med oss inn til Jakob;+ og alle de eldste* var til stede.* 19  Og han hilste på dem og begynte å fortelle i detalj+ om de ting Gud hadde gjort blant nasjonene ved hans tjeneste.+ 20  Etter at de hadde hørt dette, begynte de å ære Gud, og de sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener* av troende det er blant jødene; og de er alle nidkjære for Loven.+ 21  Men de har hørt det rykte om deg at du har lært alle jødene blant nasjonene frafall* fra Moses+ og sagt at de verken skal omskjære+ sine barn eller vandre etter de høytidelige skikker. 22  Hva skal så gjøres med det? Under alle omstendigheter vil de få høre at du er kommet. 23  Gjør derfor dette som vi sier deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg. 24  Ta disse mennene med deg+ og rens deg seremonielt sammen med dem og dekk deres utgifter,+ så de kan få raket hodet.+ Og så vil alle vite at det ikke er noe i de ryktene som de er blitt fortalt om deg, men at du vandrer ordentlig, idet du også selv holder Loven.+ 25  Når det gjelder de troende fra nasjonene, så har vi sendt bud,* idet vi har truffet den avgjørelse at de skal holde seg borte både fra det som er ofret til avguder,+ og fra blod+ og det som er kvalt,*+ og fra utukt.»+ 26  Neste dag tok så Paulus mennene med seg og renset seg seremonielt sammen med dem+ og gikk inn i templet for å gi beskjed om de dagene for den seremonielle renselse som skulle gå+ før offeret+ skulle frambæres for hver enkelt av dem.+ 27  Da nå de sju+ dagene snart var til ende, så jødene fra Asia ham i templet og begynte å skape forvirring i hele folkemengden,+ og de la hånd på ham 28  og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er den mannen som overalt lærer alle imot folket+ og Loven og dette sted, og dessuten har han til og med ført grekere inn i templet og besmittet dette hellige sted.»+ 29  For de hadde tidligere sett efeseren Trọfimus+ i byen sammen med ham, og de trodde at Paulus hadde ført ham inn i templet. 30  Og hele byen kom i opprør,+ og folket stimlet sammen; og de grep fatt i Paulus og slepte ham ut av templet.+ Og straks ble dørene lukket. 31  Og mens de søkte å drepe ham, kom det melding opp til befalingsmannen* over hæravdelingen om at hele Jerusalem var i forvirring;+ 32  og straks tok han med seg soldater og offiserer* og løp ned til dem.+ Da de fikk se den militære befalingsmannen+ og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus. 33  Så kom den militære befalingsmannen bort og grep ham og gav befaling om at han skulle bindes med to lenker;+ og han begynte å forhøre seg om hvem han kunne være, og hva han hadde gjort. 34  Men noen i folkemengden begynte å rope ett og andre noe annet.+ Ettersom han selv ikke kunne få vite noe sikkert på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres til soldatenes kvarter.+ 35  Men da han kom opp på trappen, ble situasjonen slik at han, på grunn av folkemengdens voldsomhet, ble båret av sted av soldatene; 36  for folkemengden fortsatte å følge etter og ropte: «Få ham bort!»*+ 37  Og akkurat da Paulus skulle føres inn i soldatenes kvarter, sa han til den militære befalingsmannen: «Har jeg lov til å si noe til deg?» Han sa: «Kan du gresk? 38  Er du da ikke den egypteren som før disse dager fikk i stand et opprør+ og førte de fire tusen dolkmennene* ut i ødemarken?» 39  Da sa Paulus: «Jeg er faktisk en jøde,+ fra Tạrsus+ i Kilịkia, borger av en ikke ukjent by. Så jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.» 40  Etter at han hadde gitt tillatelse, gav Paulus tegn+ med hånden til folket, der han stod på trappen. Da det ble ganske stille, talte han til dem på det hebraiske språk+ og sa:

Fotnoter

El.: «misjonæren». Gr.: tou euaggelistou; lat.: evangelịstae.
Se tillegget, 1D.
El.: «de eldre mennene».
El.: «kom dit».
Bokst.: «myriader; titusener».
«frafall». Gr.: apostasịan, av verbet afịstemi, «tre til side fra; fjerne seg fra». Substantivet overbringer tanken om «svik; det å forlate; opprør». Se Jos 22:22; 2Kr 29:19; 2Te 2:3.
«sendt bud», BD; P74אAVg: «skrevet».
El.: «og kjøtt av dyr som er drept uten at blodet har fått renne ut».
Bokst.: «kiliarken», en befalingsmann med kommando over 1000 soldater.
Bokst.: «centurioner», befalingsmenn med kommando over 100 soldater.
El.: «Drep ham!»
El.: «snikmorderne». Bokst.: «sicarii-mennene; sikarierne». Gr.: ạndras ton sikarịon.