Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 2:1–47

2  Da nå pinsehøytidens dag+ var begynt, var de alle samlet på samme sted,  og plutselig kom det fra himmelen en lyd liksom av en framfarende sterk vind, og den fylte hele huset hvor de satt.+  Og tunger liksom av ild+ kom til syne for dem og ble fordelt, og det satte seg én på hver enkelt av dem,  og de ble alle fylt med hellig ånd+ og begynte å tale med andre tunger,*+ slik som ånden gav dem å uttale seg.  Nå bodde det i Jerusalem jøder,+ gudfryktige menn,+ fra enhver nasjon av dem som er under himmelen.  Da så denne lyden kom, kom mengden sammen og ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på hans eget språk.  Ja, de var forbauset og begynte å undre seg og si: «Se, er ikke alle disse som taler, galileere?+  Og hvordan har det seg at vi, hver og én av oss, likevel hører vårt eget språk, som vi ble født i?  Partere og medere+ og elamitter+ og innbyggerne av Mesopotạmia og Judẹa+ og Kappadọkia,+ Pọntos+ og distriktet Asia+ 10  og Frỵgia+ og Pamfỵlia,+ Egypt og Libyas områder, bortimot Kyrẹne, og besøkende fra Roma, både jøder og proselytter,*+ 11  kretere+ og arabere+ — vi hører dem tale i våre tungemål om Guds storslåtte gjerninger.» 12  Ja, de var alle forbauset og i villrede, og den ene sa til den andre: «Hva skal dette bety?» 13  Men andre spottet dem og begynte å si: «De er fulle av søt vin.»+ 14  Men Peter reiste seg sammen med de elleve+ og hevet sin røst og kom med denne uttalelsen til dem: «Judeiske menn og alle dere Jerusalems innbyggere,+ la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord. 15  Disse menneskene er virkelig ikke drukne,+ slik dere går ut fra; det er jo den tredje time* på dagen. 16  Tvert imot, dette er det som ble sagt gjennom profeten Jọel: 17  ’«Og i de siste dager,» sier Gud, «skal jeg utøse noe av min ånd*+ over all slags kjød,* og DERES sønner og DERES døtre skal profetere, og DERES unge menn skal se syner, og DERES gamle menn* skal drømme drømmer;+ 18  og selv over mine slaver og over mine slavekvinner vil jeg i de dager utøse noe av min ånd, og de skal profetere.+ 19  Og jeg vil gi varsler oppe i himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykdis;+ 20  solen+ skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Jehovas* store og strålende dag kommer.+ 21  Og enhver som påkaller Jehovas* navn, skal bli frelst.»’+ 22  Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus, nasareeren,+ en mann som offentlig ble vist dere av Gud ved kraftige gjerninger+ og varsler og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere,+ slik som dere selv vet, 23  ham har dere festet til en pæl ved lovløse menns hånd og ryddet av veien,+ som en som var overgitt ved Guds bestemte råd* og forutviten.+ 24  Men Gud oppreiste+ ham ved å løse dødens veer,+ for det var ikke mulig at han fortsatt kunne holdes fast av den.+ 25  For David sier med henblikk på ham: ’Jeg hadde stadig Jehova* for mine øyne; for han er ved min høyre hånd, så jeg aldri skal bli rokket.+ 26  Derfor ble mitt hjerte glad, og min tunge frydet seg storlig. Ja, også mitt kjød skal bo i håp;+ 27  for du skal ikke forlate* min sjel i Hạdes,* og heller ikke skal du la din lojale se forråtnelse.+ 28  Du har gjort livets veier kjent for meg, du vil med ditt ansikt fylle meg med glede.’+ 29  Menn, brødre, det må være tillatt å tale med frimodighet til dere om familieoverhodet David, at han både døde+ og ble begravet, og hans gravsted er iblant oss den dag i dag. 30  Derfor, fordi han var en profet og visste at Gud* med en ed hadde tilsverget ham at han ville sette en av hans lends frukt* på hans trone,+ 31  forutså han og talte om KRISTI* oppstandelse, at han ikke ble forlatt i Hạdes, og at hans kjød heller ikke så forråtnelse.+ 32  Denne Jesus har Gud oppreist, noe vi alle er vitner om.+ 33  Derfor, fordi han ble opphøyd til* Guds høyre hånd+ og fikk den lovte hellige ånd fra Faderen,+ har han utøst dette som dere ser og hører. 34  David steg nemlig ikke opp til himlene,+ men han sier selv: ’Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd+ 35  inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.»’+ 36  La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham til både Herre+ og Kristus, denne Jesus som dere pælfestet.»*+ 37  Da de nå hørte dette, stakk det dem i hjertet,+ og de sa til Peter og de andre apostlene: «Menn, brødre, hva skal vi gjøre?»+ 38  Peter sa til dem: «Vis anger,+ og la dere døpe,+ hver og én av dere, i Jesu Kristi navn+ til tilgivelse+ for DERES synder, og dere skal få den hellige ånds frie gave.+ 39  For løftet+ gjelder dere og DERES barn og alle dem som er langt borte,+ så mange som Jehova* vår Gud måtte kalle til seg.»+ 40  Og med mange andre ord avla han et grundig vitnesbyrd og fortsatte å formane dem, idet han sa: «La dere frelse fra denne uredelige generasjon.»+ 41  De som av hjertet tok imot hans ord, ble derfor døpt,+ og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til.+ 42  Og de fortsatte å vie seg til apostlenes lære* og til å dele med hverandre,*+ til å innta måltider*+ og til bønner.+ 43  Ja, frykt begynte å komme over hver sjel, og mange varsler og tegn begynte å skje ved apostlene.+ 44  Alle de som ble troende, var sammen og hadde alt felles,+ 45  og de begynte å selge sine eiendeler+ og eiendommer og å dele ut utbyttet til alle, alt etter hva hver enkelt trengte.+ 46  Og dag etter dag holdt de stadig til i templet i samstemmighet,+ og de inntok sine måltider i private hjem* og spiste mat sammen med stor glede+ og i hjertets oppriktighet, 47  idet de lovpriste Gud og fant velvilje hos hele folket.+ Samtidig fortsatte Jehova* hver dag å føye+ dem som ble frelst, til dem.+

Fotnoter

El.: «tale andre tungemål».
El.: «omvendte», dvs. slike som hadde gått over til jødedommen.
Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 9.
El.: «virksomme kraft». Gr.: pneumatos; lat.: Spịritu; J17,18,22(hebr.): ruchị, «min ånd». Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
El.: «over alt kjød». Gr.: epị pạsan sạrka; lat.: sụper ọmnem cạrnem; J17,18,22(hebr.): ‛al-kol-basạr. Det greske ordet sarks og det hebraiske ordet basạr, som begge har grunnbetydningen «kjøtt», blir også brukt i utvidet betydning (da ofte oversatt med «kjød») og kan i slike tilfeller bl.a. referere til et fysisk legeme, til mennesker (som i dette verset), til mennesket i dets ufullkomne, syndige tilstand, til kjødelige skapninger og til slektskap. Se også it under «Kjøtt, kjød».
«gamle menn». El.: «eldste». Gr.: presbỵteroi.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
El.: «vilje; hensikt; beslutning».
Se tillegget, 1D.
El.: «la . . . bli».
«Hades», אAB; J7,8,11–18,22: «Sjeol». Se tillegget, 4B.
«Gud», אAB; J7,8,10: «Jehova».
El.: «en av hans etterkommere».
Se fotn. til Mt 2:4.
El.: «av; ved».
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 5C.
Se tillegget, 1D.
El.: «undervisning».
El.: «og til fellesskapet».
Bokst.: «til brytingen av brødet».
El.: «fra hus til hus». Gr.: kat’ oikon. Se fotn. til 5:42, «fra hus til hus».
Se tillegget, 1D.