Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 19:1–41

19  Nå skjedde det mens Apọllos+ var i Korint, at Paulus drog gjennom de indre delene av landet og kom ned til Ẹfesos+ og fant noen disipler;  og han sa til dem: «Fikk dere hellig ånd+ da dere ble troende?» De sa til ham: «Vi har ikke engang hørt om det er en hellig ånd.»+  Og han sa: «Hva ble dere da døpt med?» De sa: «Med Johannes’ dåp.»+  Paulus sa: «Johannes døpte med den dåp som var symbol på anger,+ og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham,+ det vil si på Jesus.»  Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.+  Og da Paulus la hendene+ på dem, kom den hellige ånd over dem, og de begynte å tale med tunger og profetere.+  I alt var det omkring tolv menn.  Og han gikk inn i synagogen+ og talte med frimodighet i tre måneder, idet han holdt foredrag og talte overbevisende om Guds rike.+  Men da noen fortsatte å forherde seg og ikke trodde+ og talte krenkende om Veien+ overfor forsamlingen, trakk han seg bort fra dem+ og skilte disiplene fra dem,+ og hver dag holdt han foredrag i auditoriet i Tyrạnnus’ skole.* 10  Dette pågikk i to år,+ slik at alle som bodde i distriktet Asia,+ hørte Herrens ord, både jøder og grekere. 11  Og Gud fortsatte å gjøre usedvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender,+ 12  slik at det til og med ble brakt tørklær og forklær fra hans kropp til de syke,+ og sykdommene forlot dem, og de onde ånder fór ut.+ 13  Men noen av de omreisende jøder som praktiserte demonutdrivelse,+ tok seg også fore å nevne Herren Jesu navn+ over dem som hadde de onde ånder, idet de sa: «Jeg pålegger+ dere høytidelig ved Jesus, han som Paulus forkynner.» 14  Nå var det sju sønner av en viss Skẹvas, en jødisk overprest, som gjorde dette. 15  Men som svar sa den onde ånden til dem: «Jeg kjenner Jesus,+ og jeg er kjent med Paulus,+ men hvem er dere?» 16  Dermed sprang den mannen som den onde ånden var i, på dem,+ overvant den ene etter den andre* og brukte en slik styrke mot dem at de flyktet nakne og såret ut av det huset. 17  Dette ble kjent for alle, både jødene og grekerne som bodde i Ẹfesos; og frykt+ falt på dem alle, og Herren Jesu navn ble hele tiden opphøyd.+ 18  Og mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente+ og fortalte åpent om sine gjerninger. 19  Ja, nokså mange av dem som hadde drevet med magiske kunster,+ samlet sammen bøkene sine og brente dem opp framfor alle. Og de regnet sammen verdien av dem og fant at de var verd femti tusen sølvstykker. 20  Jehovas* ord fortsatte således å ha veldig framgang og å virke med stor kraft.+ 21  Da nå disse ting var blitt fullført, satte Paulus seg fore i sin ånd at han, etter å ha dratt gjennom Makedọnia+ og Akaia, skulle reise til Jerusalem,+ og han sa: «Etter at jeg har kommet dit, må jeg også se Roma.»+ 22  Han sendte da to av dem som tjente ham, Timọteus+ og Erạstus,+ til Makedọnia, men selv drøyde han en tid i distriktet Asia. 23  Nettopp på den tiden oppstod det ikke så lite uro+ i forbindelse med Veien.*+ 24  For en mann som het Demẹtrius, en sølvsmed, laget Ạrtemis-templer* av sølv og skaffet derved håndverkerne en ikke liten fortjeneste;+ 25  og han samlet disse og dem som arbeidet med slike ting,+ og sa: «Menn, dere vet godt at vi har vår velstand av denne virksomheten.+ 26  Og dere ser og hører hvordan denne Paulus ikke bare i Ẹfesos,+ men i nesten hele distriktet Asia har overtalt en anselig folkemengde og fått dem til å anta en annen mening, idet han sier at de guder som er laget med hender,+ ikke er guder. 27  Dessuten er det ikke bare fare for at denne vår beskjeftigelse skal komme i vanry, men også for at den store gudinne Ạrtemis’+ tempel skal bli ansett for ingenting, og at til og med hennes storhet, som hele distriktet Asia og den bebodde jord dyrker, nå skal bli gjort til intet.» 28  Da mennene hørte dette og ble fulle av harme, begynte de å rope og si: «Stor er efesernes Ạrtemis!» 29  Og byen ble fylt av forvirring, og de styrtet alle som én inn i teatret, og med makt tok de med seg makedonerne Gaius og Aristạrkus,+ Paulus’ reisefeller. 30  Paulus var for sin del villig til å gå inn til folket, men disiplene gav ham ikke lov. 31  Også noen i kommisjonen for fester og leker,* som var vennlig stemt mot ham, sendte bud til ham og begynte å be ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teatret. 32  Ja, noen ropte ett og andre noe annet;+ for forsamlingen var i forvirring, og de fleste av dem visste ikke hvorfor de var kommet sammen. 33  Sammen førte de så Aleksander ut av folkemengden, da jødene skjøv ham fram; og Aleksander gav tegn med hånden og ville forsvare seg overfor folket. 34  Men da de ble klar over at han var jøde, lød ett rop fra dem alle, idet de skrek i omkring to timer: «Stor+ er efesernes Ạrtemis!» 35  Da byskriveren til slutt hadde fått folkemengden til å være rolig,+ sa han: «Menn fra Ẹfesos, hvem er det vel blant menneskene som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Ạrtemis og for bildet som falt ned fra himmelen?* 36  Derfor, ettersom disse ting ikke kan bestrides, bør dere forholde dere rolig og ikke handle overilt.+ 37  For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spotter vår gudinne. 38  Hvis altså Demẹtrius+ og håndverkerne med ham har en sak mot noen, så holdes det rettergangsdager,+ og det finnes prokonsuler;+ la dem framføre anklager mot hverandre. 39  Men hvis dere søker noe ut over dette, må det avgjøres* i en lovlig forsamling. 40  For vi står i virkeligheten i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, for det finnes ikke en eneste grunn som vil gjøre det mulig for oss å gi en forklaring på dette ustyrlige pøbeloppløpet.» 41  Og da han hadde sagt disse ting,+ oppløste han forsamlingen.+

Fotnoter

DIthss tilføyer: «fra den femte til den tiende time», dvs. fra ca. kl. 11 til ca. kl. 16.
Bokst.: «overvant [dem] begge».
«Jehovas», J7,8,10,13,15–18,23; gr.: tou kyrịou; VgSyp: «Guds». Se tillegget, 1D.
«Veien», אAB; Vgc: «Herrens vei»; Syp: «Guds vei»; J17,18: «Jehovas vei».
«Artemis-». El.: «Diana-». Gr.: Artẹmidos; lat.: Diạnae. «-templer». El.: «guddommelige boliger». Gr.: naous; J17(hebr.): hekhelọth, «palasser; templer».
Bokst.: «noen av asiarkene».
«som falt ned fra himmelen». Bokst.: «som falt fra Zevs (Jupiter)».
El.: «vil det bli avgjort».