Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 18:1–28

18  Etter dette forlot han Aten og kom til Korint.  Og han fant en jøde ved navn Akvịlas,+ en mann fra Pọntos som nylig var kommet fra Italia+ — og Priskịlla, hans hustru — fordi Claudius+ hadde gitt ordre om at alle jøder skulle forlate Roma. Han gikk så til dem,  og fordi de hadde samme håndverk, ble han i deres hjem, og de arbeidet,+ for de var teltmakere av fag.  Men hver sabbat holdt han et foredrag i synagogen+ og overbeviste jøder og grekere.*  Da nå både Sịlas+ og Timọteus+ kom ned fra Makedọnia, begynte Paulus å være sterkt opptatt med ordet, idet han vitnet for jødene for å bevise at Jesus er KRISTUS.+  Men da de fortsatte å stå imot og spotte,+ ristet han ut sine klær+ og sa til dem: «La DERES blod+ komme over DERES eget hode. Jeg er ren.+ Fra nå av vil jeg gå til folk av nasjonene.»+  Følgelig drog han bort derfra og gikk inn i huset til en mann som het Tịtius Jụstus, en tilbeder av Gud; huset hans støtte opp til synagogen.  Men Krịspus,+ synagogeforstanderen, kom til tro på Herren, og det gjorde også hele hans husstand. Og mange av korinterne som hørte, begynte å tro og bli døpt.  Og Herren sa til Paulus+ om natten gjennom et syn: «Frykt ikke, men fortsett å tale og ti ikke, 10  for jeg er med deg,+ og ingen skal angripe deg og volde deg skade; for jeg har mye folk i denne byen.» 11  Så ble han der ett år og seks måneder og lærte Guds ord blant dem. 12  Mens nå Gạllio var prokonsul*+ i Akaia,* reiste jødene seg alle som én mot Paulus og førte ham til dommersetet+ 13  og sa: «I strid med loven leder+ denne mannen folk til en annen overbevisning når det gjelder tilbedelsen av Gud.» 14  Men da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gạllio til jødene: «Hvis det virkelig forelå en urett eller en ond kjeltringstrek, jøder, ville jeg hatt grunn til tålmodig å holde ut med dere. 15  Men hvis det er stridsspørsmål om tale* og navn+ og loven+ blant dere, må dere selv ta dere av det. Jeg ønsker ikke å være dommer i disse ting.» 16  Dermed drev han dem bort fra dommersetet. 17  Da grep de alle fatt i Sọstenes,+ synagogeforstanderen, og begynte å slå ham framfor dommersetet. Men Gạllio brydde seg ikke med disse ting i det hele tatt. 18  Men etter å ha blitt der nokså mange dager til sa Paulus farvel til brødrene og seilte så av sted mot Syria, og sammen med ham Priskịlla og Akvịlas, da han i Kẹnkreai*+ hadde fått klipt håret på hodet kort,+ for han hadde avlagt et løfte. 19  Så kom de til Ẹfesos, og han forlot dem der; men selv gikk han inn i synagogen+ og resonnerte med jødene. 20  Enda de fortsatte å anmode ham om å bli en lengre tid, ville han ikke gå med på det, 21  men tok farvel+ og sa til dem: «Jeg vil komme tilbake til dere igjen, om Jehova* vil.»+ Og han seilte ut fra Ẹfesos 22  og kom ned til Cæsarẹa. Og han drog opp* og hilste på menigheten og drog så ned til Antiọkia. 23  Og da han hadde tilbrakt en tid der, brøt han opp og drog fra sted til sted gjennom Galạtia-landet+ og Frỵgia+ og styrket+ alle disiplene. 24  Nå kom det en jøde ved navn Apọllos,+ en mann fra Alexandria, en veltalende mann, til Ẹfesos; og han var godt kjent i Skriftene.+ 25  Denne mannen var blitt undervist muntlig i Jehovas* vei, og ettersom han var glødende i ånden,+ gav han seg til å tale og undervise rett og riktig om de ting som gjaldt Jesus, men han var bare kjent med Johannes’ dåp.+ 26  Og denne mannen begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskịlla og Akvịlas+ hørte ham, tok de seg av ham og forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham. 27  Fordi han nå ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene til disiplene og formante dem til å ta vennlig imot ham. Da han så kom dit, var han til stor hjelp+ for dem som på grunn av Guds* ufortjente godhet+ var kommet til troen; 28  for med styrke og grundighet beviste han offentlig at jødene hadde urett, mens han ved hjelp av Skriftene+ viste at Jesus var KRISTUS.+

Fotnoter

Bokst.: «hellenere». Gr.: Hẹllenas.
Den øverste lokale administrator i en provins som var underlagt det romerske senat.
Romersk provins som omfattet det sørlige Hellas og hadde Korint som hovedstad.
El.: «ord».
Korints havneby mot øst.
Se tillegget, 1D.
Sannsynligvis til Jerusalem.
Se tillegget, 1D.
Bokst.: «den».