Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 16:1–40

16  Så kom han til Dẹrbe og også til Lỵstra.+ Og se, det var en disippel der ved navn Timọteus,+ sønn av en troende jødisk kvinne, men av en gresk far,  og han ble vel omtalt av brødrene i Lỵstra og Ikọnium.  Paulus uttrykte ønske om at denne skulle dra ut med ham, og han tok ham og omskar+ ham på grunn av de jødene som var på disse stedene, for alle visste at hans far var greker.  Som de nå reiste gjennom byene, overgav de dem som var der, de forordninger som var blitt vedtatt av apostlene og de eldste* i Jerusalem, for at de skulle overholde dem.+  Derfor fortsatte menighetene virkelig å bli gjort faste i troen+ og å vokse i tall fra dag til dag.  De drog dessuten gjennom Frỵgia og Galạtia-landet,+ fordi de av den hellige ånd var* blitt forbudt å tale ordet i distriktet Asia.  Da de så kom ned til Mỵsia, forsøkte de å dra til Bitỵnia,+ men Jesu ånd gav dem ikke lov.  De drog da forbi* Mỵsia og kom ned til Trọas.+  Og om natten viste det seg et syn+ for Paulus: En makedonsk mann stod og bad ham inntrengende og sa: «Kom over til Makedọnia og hjelp oss!» 10  Så snart han nå hadde sett synet, forsøkte vi å komme av sted til Makedọnia,+ idet vi trakk den slutning at Gud hadde tilkalt oss for at vi skulle forkynne det gode budskap* for dem. 11  Derfor seilte vi ut fra Trọas og kom med rett kurs til Samotrạke, men dagen etter til Neạpolis, 12  og derfra til Filịppi,+ en koloni, som er den fremste byen i distriktet Makedọnia.+ Vi ble i denne byen og tilbrakte noen dager der. 13  Og på sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, ut ved en elv, hvor vi mente det var et bønnested; og vi satte oss ned og begynte å tale til de kvinnene som var kommet sammen. 14  Og en kvinne som het Lỵdia, en purpurselger fra byen Tyatịra+ som var en tilbeder av Gud, hørte på, og Jehova* åpnet hennes hjerte+ helt, så hun gav akt på de ting som ble sagt av Paulus. 15  Da nå hun og hennes husstand var blitt døpt,+ bad hun inntrengende: «Hvis dere har ansett meg for å være trofast mot Jehova,* så kom inn i mitt hus og bli der.»+ Og hun nødde oss til å komme.+ 16  Og det skjedde da vi var på vei til bønnestedet, at en tjenestepike med en ånd,+ en spådomsdemon,*+ kom imot oss. Hun pleide å skaffe sine herrer stor fortjeneste+ ved å utøve spådomskunst. 17  Denne piken fortsatte å følge etter Paulus og oss, mens hun ropte+ disse ordene: «Disse menn er Den Høyeste Guds slaver, og de forkynner dere frelsens vei.» 18  Dette fortsatte hun å gjøre i mange dager. Til slutt ble Paulus trett av det+ og snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne.»+ Og den fór ut i samme stund.+ 19  Da hennes herrer nå så at deres håp om fortjeneste var borte,+ grep de fatt i Paulus og Sịlas og slepte dem til torget,* til styresmennene,+ 20  og de førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro+ i byen vår, 21  og de forkynner skikker+ som vi ikke har lov til å anta eller følge, ettersom vi er romere.» 22  Og folkemengden reiste seg samlet mot dem; og etter at magistratene hadde revet ytterkledningene av dem, gav de befaling om at de skulle slås med stokker.+ 23  Etter at de hadde gitt dem mange slag,+ kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.+ 24  Fordi han fikk en slik ordre, kastet han dem i det indre fengselet+ og satte føttene deres fast i blokken.+ 25  Men omkring midnatt+ holdt Paulus og Sịlas bønn og lovpriste Gud med sang;+ ja, fangene hørte dem. 26  Plutselig inntraff det et stort jordskjelv, slik at fengselets grunnvoller ble rystet. Og i samme øyeblikk ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.+ 27  Fangevokteren, som ble vekket opp av søvnen og så at fengselsdørene var åpne, drog sverdet sitt og skulle til å gjøre det av med seg,+ for han trodde at fangene var rømt.+ 28  Men Paulus ropte med høy røst og sa: «Gjør ikke deg selv noe vondt,+ for vi er her alle sammen!» 29  Han bad da om lys og sprang inn, og skjelvende falt han ned+ for Paulus og Sịlas. 30  Og han førte dem utenfor og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre+ for å bli frelst?» 31  De sa: «Tro på Herren Jesus, og du skal bli frelst,+ du og din husstand.»+ 32  Og de talte Jehovas* ord til ham og til alle som var i hans hus.+ 33  Og han tok dem med seg i denne nattetimen og vasket sårene deres; og han og de som hørte ham til, ble straks døpt,+ alle som én. 34  Og han førte dem inn i sitt hus og dekket et bord for dem, og han frydet seg storlig sammen med hele sin husstand nå som han var kommet til tro på Gud. 35  Da det ble dag, sendte magistratene+ betjentene for å si: «Gi disse mennene fri.» 36  Fangevokteren meddelte da Paulus deres ord: «Magistratene har sendt bud om at dere to kan bli frigitt. Kom derfor nå ut og dra av sted i fred.» 37  Men Paulus sa til dem: «Offentlig, uten at vi var dømt, prylte de oss, menn som er romere,+ og kastet oss i fengsel; og nå kaster de oss ut i hemmelighet? Nei takk! La dem heller komme selv og føre oss ut.» 38  Betjentene meddelte da magistratene disse ord. De ble redde da de hørte at mennene var romere.+ 39  De kom derfor og bad dem inntrengende, og etter at de hadde ført dem ut, anmodet de dem om å forlate byen. 40  Men de kom ut av fengselet og gikk til Lỵdias hjem, og da de så brødrene, oppmuntret+ de dem og drog av sted.

Fotnoter

El.: «de eldre mennene». Se fotn. til 15:2.
El.: «og av den hellige ånd var de».
El.: «gjennom».
«forkynne det gode budskap». Gr.: euaggelịsasthai; lat.: evangelizạre.
Se tillegget, 1D.
«mot Jehova», J7,8,10; אAB(gr.): toi kyrịoi; D: «mot Gud». Se tillegget, 1D.
Bokst.: «med en pythons ånd», et uttrykk som har tilknytning til oraklet i Delfi. Gr.: ẹkhousan pneuma pỵthona.
El.: «forumet». Gr.: ten agorạn; lat.: fọrum. Et møtested for offentlige forsamlinger.
«Jehovas», J7,8,10,17,18,22,23,28; P45,74אcAC(gr.): tou kyrịou; א*B: «Guds». Se tillegget, 1D.