Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 15:1–41

15  Og noen menn kom ned fra Judẹa+ og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret+ i samsvar med Moses’ skikk,+ kan dere ikke bli frelst.»  Men da det hadde oppstått ikke så lite uenighet og diskusjon mellom dem på den ene siden og Paulus og Bạrnabas på den andre, ordnet de det slik at Paulus og Bạrnabas og noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste* i Jerusalem+ i forbindelse med denne diskusjonen.  Etter at disse så var blitt fulgt et stykke på veien av menigheten,+ drog de videre gjennom både Fønịkia og Samạria og fortalte i detalj om omvendelsen* av folk av nasjonene,+ og de vakte stor glede hos alle brødrene.+  Da de kom til Jerusalem, ble de vennlig mottatt+ av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om de mange ting som Gud hadde gjort ved hjelp av dem.+  Men noen av dem fra fariseernes sekt som var kommet til troen, reiste seg fra sine plasser og sa: «Det er nødvendig å omskjære dem+ og pålegge dem å holde Moseloven.»+  Og apostlene og de eldste kom sammen for å ta seg av denne saken.+  Etter at det nå hadde vært stor diskusjon,+ reiste Peter seg og sa til dem: «Menn, brødre, dere vet godt at Gud fra de første dager gjorde det valg blant dere at folk av nasjonene ved min munn skulle høre det gode budskaps ord og tro;+  og Gud, som kjenner hjertet,+ vitnet ved å gi dem den hellige ånd,+ liksom han også gjorde når det gjaldt oss.  Og han gjorde ingen forskjell i det hele tatt mellom oss og dem,+ men renset deres hjerter ved troen.+ 10  Så hvorfor setter dere nå Gud på prøve ved å legge et åk+ på disiplenes nakke som verken våre forfedre eller vi var i stand til å bære?+ 11  Vi stoler derimot på at vi blir frelst ved Herren Jesu ufortjente godhet+ på samme måte som også disse.»+ 12  Da tidde hele forsamlingen, og de begynte å høre på Bạrnabas og Paulus, som fortalte om de mange tegn og varsler som Gud ved dem hadde gjort blant nasjonene.+ 13  Etter at de hadde holdt opp med å tale, svarte Jakob og sa: «Menn, brødre, hør på meg.+ 14  Sịmeon*+ har utførlig fortalt om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.+ 15  Og med dette stemmer Profetenes ord overens, slik som det står skrevet: 16  ’Etter dette skal jeg vende tilbake og gjenoppbygge Davids hytte,* som er falt ned; og jeg skal gjenoppbygge dens ruiner og reise den igjen,+ 17  for at de som er igjen av menneskene, oppriktig kan søke Jehova* sammen med folk av alle nasjonene, folk som er kalt med mitt navn,* sier Jehova,* som gjør disse ting,+ 18  som er kjent fra gammel tid.’*+ 19  Min avgjørelse er derfor at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem fra nasjonene som vender seg til Gud,+ 20  men skrive til dem at de skal avholde seg* fra ting som er besmittet av avguder,+ og fra utukt*+ og fra det som er kvalt,*+ og fra blod.*+ 21  For fra gammel tid* har Moses i by etter by hatt dem som forkynner ham, for han blir lest opp i synagogene hver sabbat.»+ 22  Da besluttet apostlene og de eldste* sammen med hele menigheten å sende noen utvalgte menn blant dem til Antiọkia sammen med Paulus og Bạrnabas, nemlig Judas, som ble kalt Bạrsabbas,+ og Sịlas — ledende menn blant brødrene; 23  og ved deres hånd skrev de: «Apostlene og de eldste, DERES brødre, til de brødre i Antiọkia+ og Syria og Kilịkia+ som er fra nasjonene: Vær hilset! 24  Da vi har hørt at noen fra oss har gjort dere urolige med sine taler+ og forsøkt å forstyrre DERES sjeler, enda vi ikke har gitt dem noen instrukser,+ 25  er vi kommet til full enighet*+ og har besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Bạrnabas og Paulus,+ 26  menn som har overgitt sine sjeler* for vår Herre Jesu Kristi navn.+ 27  Vi sender derfor Judas og Sịlas,+ så de også kan meddele de samme ting muntlig.+ 28  For den hellige ånd+ og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde+ på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: 29  at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder,+ og fra blod+ og fra det som er kvalt,*+ og fra utukt.*+ Hvis dere omhyggelig holder dere borte fra disse ting,+ vil det gå dere godt. Måtte dere være ved god helse!»* 30  Da så disse mennene var blitt sendt av sted, drog de ned til Antiọkia, og de samlet skaren av disipler og overrakte dem brevet.+ 31  Etter at de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.+ 32  Og siden Judas og Sịlas også selv var profeter,+ oppmuntret de brødrene med mang en tale og styrket dem.+ 33  Da de så hadde tilbrakt en tid der, lot brødrene dem dra i fred+ til dem som hadde utsendt dem. 34*  —— 35  Men Paulus og Bạrnabas tilbrakte fortsatt en tid i Antiọkia,+ idet de lærte og forkynte, også sammen med mange andre, Jehovas* ords gode budskap.+ 36  Etter noen dager sa så Paulus til Bạrnabas: «La oss framfor alt vende tilbake og besøke brødrene i hver av de byene hvor vi forkynte Jehovas* ord, for å se hvordan de har det.»+ 37  Bạrnabas var på sin side bestemt på også å ta med Johannes, som ble kalt Markus.+ 38  Men Paulus syntes ikke det var riktig å ta ham med, ettersom han hadde forlatt dem i Pamfỵlia+ og ikke var gått med dem til arbeidet. 39  Da kom det til et heftig vredesutbrudd, slik at de skiltes fra hverandre; og Bạrnabas+ tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros.+ 40  Paulus valgte Sịlas+ og drog av sted, etter at han av brødrene var blitt overgitt til Jehovas* ufortjente godhet.+ 41  Og han drog gjennom Syria og Kilịkia og styrket menighetene.+

Fotnoter

El.: «de eldre mennene». Gr.: tous . . . presbytẹrous; J17,18,22(hebr.): wehazzeqenịm, «og de eldre mennene; og de eldste». Se fotn. til 4Mo 11:25, «de . . . eldste».
Gr.: ten epistrofẹn; lat.: conversiọnem.
Dvs. Peter. «Simeon» er en hebr. form av navnet Simon. Se fotn. til Mt 10:2.
El.: «telt».
Se tillegget, 1D.
El.: «som mitt navn er nevnt over».
Se tillegget, 1D.
El.: «som har gjort disse ting (18) kjent fra gammel tid».
«at de skal avholde seg». Bokst.: «om å være avholdende». Gr.: apẹkhesthai; lat.: abstịneant.
«utukt». Gr.: porneias; lat.: fornicatiọne. Se tillegget, 5A.
El.: «fra kjøtt av dyr som er drept uten at blodet har fått renne ut».
«blod». Gr.: haimatos; lat.: sạnguine; J17,18,22(hebr.): umin-haddạm, «og fra blodet».
Bokst.: «fra [de] opprinnelige generasjoner».
Se fotn. til v. 2.
Bokst.: «[er vi blitt] likesinnete». Gr.: homothymadọn; lat.: in ụnum, «i enhet (forening)».
El.: «sitt liv». Gr.: tas psykhạs [flt.] autọn; lat.: ạnimas [flt.] sụas; J17,18,22(hebr.): nafsjạm, «sine sjeler».
Se fotn. til v. 20, «fra det som er kvalt».
Se tillegget, 5A.
El.: «Lev vel!» J22(hebr.): sjalọm lakhẹm, «Fred være med dere!»
V. 34 mangler i P74אAB; CDVgc tilføyer, med visse variasjoner: «Men det syntes Silas godt å bli der; Judas drog imidlertid alene av sted til Jerusalem.»
«Jehovas», J17,18,22,23; gr.: tou kyrịou; Syp: «Guds». Se tillegget, 1D.
«Jehovas», J7,8,10,17,18,22,23; gr.: tou kyrịou; Syp: «Guds». Se tillegget, 1D.
«Jehovas», J17,18,22; gr.: tou kyrịou; Vgc,sSyp: «Guds». Se tillegget, 1D.