Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 12:1–25

12  På denne tiden la kong Herodes* hånd på noen av dem som tilhørte menigheten, og mishandlet+ dem.  Han henrettet Jakob, Johannes’ bror,+ med sverd.+  Da han så at det behaget jødene,+ gikk han videre og arresterte også Peter. (Det var da de usyrede brøds dager.)+  Og da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel+ og overgav ham til fire vaktskift, med fire soldater i hvert, som skulle holde vakt over ham, ettersom han hadde i sinne å føre ham fram for folket etter påsken.+  Peter ble derfor holdt i forvaring i fengselet; men det ble stadig bedt+ inderlig til Gud for ham av menigheten.  Da nå Herodes skulle til å føre ham fram, sov Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter foran døren bevoktet fengselet.  Men se, Jehovas* engel stod der,+ og et lys skinte i fengselscellen. Han støtte Peter i siden og vekket ham+ og sa: «Skynd deg, stå opp!» Og lenkene falt+ av hendene hans.  Engelen+ sa til ham: «Bind om deg og bind på deg sandalene dine.» Han så gjorde. Til slutt sa han til ham: «Ta på deg ytterkledningen+ din og følg etter meg.»  Og han gikk ut og fulgte etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig. Han gikk faktisk ut fra at han så et syn.+ 10  Etter at de hadde passert den første vaktposten og den andre, kom de til den jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv.+ Og etter at de var kommet ut, gikk de én gate fram, og straks forlot engelen ham. 11  Og Peter, som kom til seg selv, sa: «Nå vet jeg virkelig at Jehova* har sendt sin engel+ og utfridd+ meg av Herodes’ hånd og av alt det som jødefolket ventet på.» 12  Og etter at han hadde tenkt over det, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som hadde tilnavnet Markus,+ hvor nokså mange var samlet og bad. 13  Da han banket på døren til portrommet, kom en tjenestepike som het Rọde, for å høre hva det gjaldt, 14  og da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun i sin glede ikke porten, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor portrommet. 15  De sa til henne: «Du er gal.» Men hun fortsatte å hevde bestemt at det var tilfellet. Da begynte de å si: «Det er hans engel.»+ 16  Men Peter ble stående der og banke på. Da de åpnet, så de ham og ble forbauset. 17  Men han gav tegn+ til dem med hånden om å være stille og fortalte dem i detalj hvordan Jehova* hadde ført ham ut av fengselet, og han sa: «Fortell disse ting til Jakob+ og brødrene.» Så gikk han ut og reiste til et annet sted. 18  Da det nå ble dag,+ var det ikke så lite røre blant soldatene med hensyn til hvor det egentlig var blitt av Peter. 19  Herodes+ lette omhyggelig etter ham, og da han ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle føres bort og straffes;+ og han drog ned fra Judẹa til Cæsarẹa og tilbrakte en tid der. 20  Nå var han i stridshumør overfor folket i Tỵrus og Sịdon. Samstemmig kom de da til* ham, og etter at de hadde overtalt Blạstus, som hadde ansvaret for kongens sovekammer, begynte de å be om fred, fordi deres land ble forsynt med mat+ fra kongens land. 21  Men på en fastsatt dag kledde Herodes seg i kongelig skrud og satte seg på dommersetet og begynte å holde en tale til dem. 22  Da begynte folket som var samlet, å rope: «En guds røst, og ikke et menneskes!»+ 23  I samme øyeblikk slo Jehovas* engel ham,+ fordi han ikke gav Gud æren;+ og han ble oppspist av ormer og utåndet. 24  Men Jehovas* ord+ fortsatte å ha framgang og utbre seg.+ 25  Da nå Bạrnabas+ og Saulus hadde fullført hjelpetjenesten+ i Jerusalem, vendte de tilbake og tok med seg Johannes,+ han som hadde tilnavnet Markus.

Fotnoter

Dvs. Herodes Agrippa I.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
El.: «begynte de da å innfinne seg hos». Bokst.: «var de da ved siden av». Se tillegget, 5B.
Se tillegget, 1D.
«Jehovas», J7,8,10,23; B(gr.): tou kyrịou; P74אADSyp: «Guds». Se tillegget, 1D.