Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 11:1–30

11  Nå hørte apostlene og brødrene som var i Judẹa, at folk av nasjonene+ også hadde tatt imot Guds ord.  Da så Peter kom opp til Jerusalem, begynte de som var tilhengere av omskjærelsen,+ å strides med ham,  idet de sa at han hadde gått inn i huset til menn som ikke var omskåret, og hadde spist sammen med dem.  Da begynte Peter å tale og fortsatte å forklare enkelthetene for dem, idet han sa:  «Jeg var i byen Jọppe og bad, og i en transe så jeg et syn, et slags kar som kom ned lik en stor linduk som ble senket ned fra himmelen etter sine fire hjørner, og det kom helt bort til meg.  Jeg stirret ned i det og betraktet det nærmere og så jordens firbente skapninger og ville dyr og krypdyr og himmelens fugler.+  Jeg hørte også en røst si til meg: ’Reis deg, Peter, slakt og spis!’+  Men jeg sa: ’Aldeles ikke, Herre, for noe besmittet eller urent er aldri kommet inn i min munn.’+  Annen gang svarte røsten fra himmelen: ’Du skal slutte med å kalle de ting Gud har renset, for besmittet.’+ 10  Dette skjedde en tredje gang, og alt ble trukket opp til himmelen igjen.+ 11  Og se, i samme øyeblikk stod det tre menn ved det huset som vi var i; de var blitt sendt til meg fra Cæsarẹa.+ 12  Ånden+ sa så til meg at jeg skulle dra med dem, uten å tvile i det hele tatt. Men disse seks brødrene drog også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.+ 13  Han fortalte oss hvordan han hadde sett engelen stå i hans hus og si: ’Send noen menn til Jọppe, og send bud etter Simon, som har tilnavnet Peter,+ 14  og han skal tale til deg om de ting som du og hele din husstand kan bli frelst ved.’+ 15  Men da jeg begynte å tale, falt den hellige ånd på dem, liksom den også gjorde på oss i begynnelsen.+ 16  Da husket jeg Herrens uttalelse, hvordan han pleide å si: ’Johannes for sin del døpte med vann,+ men dere skal bli døpt i hellig ånd.’+ 17  Når altså Gud gav dem den samme frie gave som han også gav oss som har trodd på Herren Jesus Kristus,+ hvem var da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»+ 18  Da de nå hørte disse ting, slo de seg til ro,+ og de æret Gud+ og sa: «Så har da Gud også gitt folk av nasjonene anger med henblikk på liv.»+ 19  De som nå var blitt spredt+ på grunn av den trengselen som oppstod i forbindelse med Stẹfanus, drog omkring helt til Fønịkia+ og Kypros+ og Antiọkia, men de talte ikke ordet til andre enn jøder.+ 20  Men blant dem var det noen menn fra Kypros og Kyrẹne som kom til Antiọkia og begynte å tale til de gresktalende,*+ idet de forkynte det gode budskap om Herren Jesus.+ 21  Og Jehovas* hånd+ var med dem, og et stort antall som ble troende, vendte seg til Herren.+ 22  Beretningen om dem kom menigheten i Jerusalem for øre, og de utsendte Bạrnabas+ til Antiọkia. 23  Da han kom fram og så Guds ufortjente godhet,+ frydet han seg+ og begynte å oppmuntre dem alle til med hjertets forsett å bli i Herren;+ 24  for han var en god mann og full av hellig ånd og tro. Og en anselig skare ble lagt til Herren.+ 25  Så drog han av sted til Tạrsus+ for å lete grundig etter Saulus,+ 26  og etter at han hadde funnet ham, førte han ham til Antiọkia. Slik gikk det til at de i et helt år kom sammen med dem i menigheten og underviste en ganske stor skare, og det var i Antiọkia at disiplene ved guddommelig forsyn først ble kalt kristne.*+ 27  Nå kom det i disse dager noen profeter+ ned fra Jerusalem til Antiọkia. 28  En av dem, som het Ạgabus,+ reiste seg og begynte ved ånden å gi til kjenne at en stor hungersnød skulle komme over hele den bebodde jord;+ den kom da også i Claudius’ tid. 29  Da bestemte disiplene seg for at de, alt etter som enhver av dem hadde råd til,+ skulle sende noe til hjelp+ for de brødrene som bodde i Judẹa; 30  og dette gjorde de, idet de sendte det til de eldste* ved Bạrnabas’ og Saulus’ hånd.+

Fotnoter

«de gresktalende». Bokst.: «hellenistene». AD*: «grekerne».
Se tillegget, 1D.
«kristne». Gr.: Khristianous; lat.: Christiạni; J17,18,22(hebr.): mesjichijjịm, «messianister».
El.: «de eldre mennene». Gr.: tous presbytẹrous.