Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 10:1–48

10  Nå var det i Cæsarẹa en mann som het Kornẹlius, en offiser*+ i den italienske hæravdeling,+ som den ble kalt,  en gudhengiven mann,+ en som fryktet+ Gud sammen med hele sin husstand, og han gav mange barmhjertighetsgaver til folket+ og påkalte stadig Gud.+  Omtrent ved den niende time*+ på dagen så han tydelig i et syn+ en Guds engel+ som kom inn til ham og sa til ham: «Kornẹlius!»  Mannen stirret på ham og ble skremt og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Dine bønner+ og barmhjertighetsgaver har steget opp til minne framfor Gud.*+  Så send nå noen menn til Jọppe, og kall til deg en viss Simon, som har tilnavnet Peter.  Denne mannen er gjest hos en viss Simon, en garver, som har et hus ved havet.»+  Så snart engelen som talte til ham, var gått, kalte han til seg to av sine hustjenere og en gudhengiven soldat av dem som bestandig var hos ham,+  og han fortalte dem alt og sendte dem til Jọppe.+  Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket+ omkring den sjette time* for å be.+ 10  Men han ble svært sulten og ville spise. Mens de stelte i stand, falt han i transe+ 11  og så himmelen åpnet+ og et slags kar* komme ned lik en stor linduk som ble senket ned på jorden etter sine fire hjørner; 12  og i det var det alle slag av jordens firbente skapninger og krypdyr og himmelens fugler.+ 13  Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt* og spis!»+ 14  Men Peter sa: «Aldeles ikke, Herre, for aldri har jeg spist noe besmittet og urent.»+ 15  Og røsten talte igjen til ham, for annen gang: «Du skal slutte med å kalle de ting som Gud har renset, for besmittet.»+ 16  Dette skjedde en tredje gang, og straks ble karet tatt opp til himmelen.+ 17  Mens Peter nå var i stor villrede i sitt indre med hensyn til hva det synet han hadde sett, skulle bety, se, da hadde de mennene som var sendt av Kornẹlius, spurt seg fram til Simons hus og stod der ved porten.+ 18  Og de ropte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, var gjest der. 19  Mens Peter gjennomgikk synet i sitt sinn, sa ånden:+ «Se, tre* menn søker deg. 20  Men reis deg, gå ned og dra av sted med dem, uten å tvile i det hele tatt, for jeg har sendt dem.»+ 21  Peter gikk da ned til mennene og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er her?» 22  De sa: «Kornẹlius, en offiser, en rettferdig mann som frykter Gud+ og blir vel omtalt+ av hele den jødiske nasjon, fikk beskjed fra Gud* ved en hellig engel om å sende bud etter deg for at du skulle komme til hans hus, og om å høre de ting du har å si.» 23  Han bad dem derfor inn og viste dem gjestfrihet. Neste dag brøt han opp og drog av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Jọppe drog med ham. 24  Dagen etter kom han inn i Cæsarẹa. Kornẹlius ventet dem naturligvis og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner. 25  Da Peter trådte inn, kom Kornẹlius ham i møte, falt ned for hans føtter og bøyde seg ærbødig for ham. 26  Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg; jeg er også selv et menneske.»+ 27  Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange mennesker samlet, 28  og han sa til dem: «Dere vet godt hvor ulovlig det er for en jøde å slutte seg til eller nærme seg en mann av et annet folk;+ og likevel har Gud vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske besmittet eller urent.+ 29  Derfor kom jeg også uten innvendinger da det ble sendt bud etter meg. Så nå spør jeg om grunnen til at dere har sendt bud etter meg.» 30  Da sa Kornẹlius: «For fire dager siden, regnet fra denne time, bad jeg i mitt hus ved den niende time*+ da, se, en mann i skinnende klær+ stod foran meg 31  og sa: ’Kornẹlius, din bønn er blitt hørt med velvilje, og dine barmhjertighetsgaver er blitt husket framfor Gud.+ 32  Send derfor bud til Jọppe, og kall til deg Simon, som har tilnavnet Peter.+ Denne mannen er gjest i huset til Simon, en garver, ved havet.’+ 33  Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde vel i å komme hit. Nå er vi da alle til stede framfor Gud for å høre alt det du er blitt befalt av Jehova* å si.»+ 34  Da åpnet Peter sin munn og sa: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk,*+ 35  men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.*+ 36  Han sendte ut ordet+ til Israels sønner for å forkynne for dem det gode budskap om fred+ ved Jesus Kristus: Denne er Herre over alle andre.+ 37  Dere kjenner til det som har vært samtaleemne i hele Judẹa, og som begynte i Galilẹa etter den dåp som Johannes forkynte,+ 38  det med Jesus, som var fra Nạsaret — hvordan Gud salvet ham med hellig ånd+ og kraft, og han gikk gjennom landet og gjorde godt og helbredet alle dem som var undertrykt av Djevelen;+ for Gud var med ham.+ 39  Og vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem; men de ryddet ham også av veien ved å henge ham på en pæl.*+ 40  Ham oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham bli tilkjennegitt,+ 41  ikke for hele folket, men for vitner som på forhånd var utpekt av Gud,+ for oss, som spiste og drakk sammen med ham+ etter hans oppstandelse fra de døde. 42  Han påla oss også å forkynne+ for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd om at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over de levende og de døde.+ 43  Om ham vitner alle profetene,+ at enhver som tror på ham, får tilgivelse for synder ved hans navn.»+ 44  Mens Peter ennå talte om disse ting, falt den hellige ånd på alle dem som hørte ordet.+ 45  Og de trofaste som var kommet sammen med Peter, og som var av de omskårne, var forbløffet, fordi den hellige ånds frie gave nå ble utøst også over folk av nasjonene.+ 46  For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud.+ Da reagerte Peter ved å si: 47  «Kan noen forby dem vannet, så de ikke skulle bli døpt,+ de som har fått den hellige ånd liksom vi?» 48  Dermed bød han at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn.+ Så anmodet de ham om å bli noen dager.

Fotnoter

El.: «en centurion», dvs. en offiser med kommando over 100 soldater.
Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 15.
El.: «har steget opp framfor Gud og får ham til å komme i hu».
Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 12.
El.: «en slags beholder».
El.: «frambær offer».
«tre», P74אACVgSyp; B: «to».
«fikk beskjed fra Gud», אAB; J18: «fikk en befaling fra Jehova».
Se fotn. til v. 3.
«Jehova», J17,18,23; P45אABC(gr.): tou kyrịou; P74DSyp: «Gud». Se tillegget, 1D.
El.: «ikke gjør forskjell på folk». Bokst.: «ikke tar imot ansikter».
El.: «men fra enhver nasjon tar han imot den som frykter ham og øver rettferdighet».
El.: «en trestokk; et tre». Se tillegget, 5C.