Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Apostlenes gjerninger 1:1–26

1  Den første beretningen, Teọfilus,+ avfattet jeg om alt det som Jesus begynte både å gjøre og å lære,+  inntil den dag da han ble tatt opp,+ etter at han ved hellig ånd hadde gitt påbud til de apostlene som han hadde utvalgt.+  For dem viste han seg også levende ved mange sikre beviser etter at han hadde lidd,+ idet han ble sett av dem førti dager igjennom mens han fortalte om de ting som angår Guds rike.+  Og mens han kom sammen med dem, gav han dem denne befalingen: «Dra ikke bort fra Jerusalem,+ men fortsett å vente på det Faderen har lovt,+ det som dere har hørt om av meg;  for Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt i hellig ånd+ ikke mange dager etter dette.»  Da de nå var kommet sammen, begynte de å spørre ham: «Herre, gjenoppretter du riket*+ for Israel på denne tiden?»  Han sa til dem: «Det tilkommer ikke dere å få kunnskap om de tider eller tidsperioder*+ som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet;*+  men dere skal få kraft+ når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner*+ om meg både i Jerusalem+ og i hele Judẹa og Samạria+ og til den fjerneste del* av jorden.»+  Og etter at han hadde sagt disse ting, ble han løftet opp+ mens de så på, og en sky tok ham opp, bort fra deres øyne.+ 10  Og som de stirret opp mot himmelen mens han var på vei bort,+ se, da stod to menn i hvite*+ klær ved siden av dem, 11  og de sa: «Menn fra Galilẹa, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er blitt tatt opp fra dere til himmelen, skal komme slik, på samme måte+ som dere har sett ham fare til himmelen.»* 12  Så vendte de tilbake+ til Jerusalem fra et fjell som kalles Oljeberget, som ligger i nærheten av Jerusalem, en sabbatsreise* derfra.+ 13  Da de så var kommet inn, gikk de opp til rommet ovenpå,+ hvor de holdt til, både Peter og Johannes og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomẹus og Matteus, Jakob, Alfẹus’ sønn, og Simon den nidkjære* og Judas, Jakobs sønn.+ 14  Samstemmig var alle disse vedholdende i bønn,+ sammen med noen kvinner+ og Maria, Jesu mor, og sammen med hans brødre.+ 15  I disse dagene reiste nå Peter seg midt iblant brødrene og sa (skaren var i alt på* omkring hundre og tjue personer): 16  «Menn, brødre, det var nødvendig at det skriftstedet ble oppfylt+ som den hellige ånd+ på forhånd talte gjennom Davids munn om Judas,+ som ble veiviser for dem som arresterte Jesus,+ 17  for han var blitt regnet blant oss,+ og han fikk en andel i denne tjeneste.+ 18  (Nettopp denne mannen kjøpte+ så en mark for lønnen for urettferdighet,+ og da han styrtet hodestups ned,*+ revnet han midt på med en kraftig lyd, og alle innvollene hans veltet ut. 19  Det ble også kjent for alle Jerusalems innbyggere, slik at den marken på deres språk ble kalt Akeldạma, det vil si: Blodmarken.) 20  For det står skrevet i Salmenes bok: ’La hans bolig bli øde, og la det ikke være noen som bor i den’,+ og: ’La en annen overta hans tilsynsembete.’*+ 21  Det er derfor nødvendig at en av de menn som kom sammen med oss i hele den tiden da Herren Jesus gikk inn og ut* blant oss+ 22  fra han ble døpt av Johannes,+ og inntil den dag da han ble tatt opp fra oss+ — at en av disse blir et vitne sammen med oss om hans oppstandelse.»+ 23  Så stilte de fram to: Josef, som ble kalt Bạrsabbas og hadde tilnavnet Jụstus, og Mattịas. 24  Og de bad og sa: «Du, Jehova,* som kjenner alles hjerter,+ utpek hvem av disse to menn du har utvalgt 25  til å ta denne tjenestes og dette apostelembetes plass,+ som Judas vek bort fra for å gå til sitt eget sted.» 26  Så kastet de lodd+ mellom dem, og loddet falt på Mattịas; og han ble regnet sammen med de elleve+ apostler.

Fotnoter

El.: «kongeriket; kongedømmet».
El.: «fastsatte tider». Gr.: kairous.
«myndighet». Gr.: eksousịai.
«vitner». Gr.: mạrtyres; lat.: tẹstes.
«fjerneste del». El.: «ytterste ende». Gr.: eskhạtou; J17,18,22(hebr.): qetsẹh. Se fotnoter til Jer 25:31, 33. Jf. fotn. til Mt 12:42.
El.: «skinnende».
«til himmelen». Gr.: eis ton ouranọn; lat.: in caelum; J17(hebr.): hasjsjamạjemah, «mot himmelen».
Ifølge rabbinske kilder, som baserer seg på Jos 3:4, var dette en strekning på 2000 alen (890 m).
«den nidkjære». Se fotn. til Lu 6:15.
El.: «antallet var i alt».
El.: «og da han svulmet opp».
«tilsynsembete». El.: «tilsynsverv». Gr.: episkopẹn; J17,18(hebr.): ufequddathọ, «og hans tilsynsembete». Se fotn. til 2Kg 11:18.
El.: «utførte sin virksomhet».
Se tillegget, 1D.