Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 8:1–36

8  Fortsetter ikke visdommen å rope+ og skjelneevnen å la sin røst lyde?+  På toppen av høydene,+ ved veien, der hvor stiene krysser hverandre, har den stilt seg.  Ved siden av portene, ved atkomsten til byen,+ der en går inn gjennom inngangene, fortsetter den å rope høyt:+  «Til dere, menn,* roper jeg, og min røst går ut til menneskesønnene.*+  Dere uerfarne, forstå klokskap;+ og dere tåper, forstå hjertet.*+  Lytt, for det er om de viktigste ting jeg taler,+ og mine lepper åpner seg og taler om rettskaffenhet.+  For det min gane lavmælt taler, er sannhet;+ og ondskap er noe vederstyggelig for mine lepper.+  Alle min munns ord blir talt i rettferdighet.+ I dem er det ikke noe forvrengt eller fordreid.+  De er alle rette for den som har skjelneevne, og rettskafne for dem som finner kunnskap.+ 10  TA imot min tukt og ikke sølv, og kunnskap heller enn utsøkt gull.+ 11  For visdom er bedre enn koraller,+ og av alle andre ting som en gleder seg over, kan ingen sidestilles med den.+ 12  Jeg, visdommen, har bodd sammen med klokskapen,+ og den kunnskap som hører tenkeevnen til,+ finner jeg. 13  Frykt for Jehova betyr å hate det onde.+ Selvopphøyelse og stolthet+ og den onde vei og den fordervede munn+ har jeg hatet. 14  Hos meg er råd+ og praktisk visdom.+ Jeg — forstanden;+ jeg har velde.+ 15  Ved meg fortsetter konger å regjere og høye embetsmenn å forordne rettferdighet.+ 16  Ved meg fortsetter fyrster å herske som fyrster+ og alle fornemme å dømme i rettferdighet.+ 17  Jeg elsker dem som elsker meg,*+ og de som søker meg, finner meg.+ 18  Hos meg er rikdom og ære,*+ verdifullt arvegods og rettferdighet.+ 19  Min frukt er bedre enn gull,* bedre enn lutret gull, og mitt utbytte bedre enn utsøkt sølv.+ 20  På rettferdighetens sti vandrer jeg,+ midt på rettens veier,+ 21  for å la dem som elsker meg, ta eiendom i besittelse;+ og deres forrådshus holder jeg fylt.+ 22  Jehova selv frambrakte meg* som sin veis begynnelse,*+ som det tidligste av sine verk fra fordums tid.+ 23  Fra uavgrenset tid har jeg vært innsatt,+ fra begynnelsen,* fra tider før jorden var til.+ 24  Da det ikke fantes vanndyp,* ble jeg frambrakt som under fødselsveer,+ da det ikke fantes kilder breddfulle med vann. 25  Før fjellene var blitt satt på plass,+ før høydene, ble jeg frambrakt som under fødselsveer, 26  da han ennå ikke hadde dannet jorden+ og de åpne vidder og den første del av det fruktbare lands* støvmasser.+ 27  Da han beredte himlene, var jeg der;+ da han forordnet en sirkel på vanndypets overflate,+ 28  da han gjorde skymassene oventil faste,+ da han lot vanndypets kilder bli sterke,+ 29  da han satte sin forordning for havet, slik at vannene ikke skulle overtre hans befaling,*+ da han forordnet jordens grunnvoller,+ 30  da var jeg ved hans side som en mesterarbeider,*+ og jeg var den han* holdt særlig av+ dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham,+ 31  gledet meg over det fruktbare land* på hans jord;+ og de ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.*+ 32  Og nå, dere sønner, hør på meg; ja, lykkelige er de som holder seg til mine veier.+ 33  Hør på tukt og bli vise,+ og vær ikke forsømmelige.+ 34  Lykkelig er det menneske som lytter til meg ved å våke ved mine dører dag etter dag, ved å holde vakt ved mine inngangers dørstolper.+ 35  For den som finner meg, skal visselig finne livet,+ og han får velvilje fra Jehova.+ 36  Men den som ikke finner meg,* øver vold mot sin sjel;+ alle som intenst hater meg, de elsker i virkeligheten døden.»+

Fotnoter

«menn». Hebr.: ’isjịm, flt. av ’isj. Se fotn. til Jes 53:3, «mennesker».
Bokst.: «jordmenneskets [hebr.: ’adhạm] sønner».
El.: «forstå hva forstand er»; el.: «ha et godt motiv». Hebr.: havịnu lev.
«meg», MmargenTLXXSyVg; M: «den (henne)».
El.: «herlighet».
«enn gull». Hebr.: mecharụts.
«frambrakte meg». Hebr.: qanạni; TLXX(gr.: ẹktisẹn me)Sy: «skapte meg»; lat.: possẹdit me, «eide meg». Se fotn. til 1Mo 14:19.
«som . . . begynnelse». Hebr.: re’sjịth; gr.: arkhẹn; ikke bere’sjịth (hebr.) el. en arkhei (gr.), som i 1Mo 1:1; TSyVgc(lat.: in inịtio): «i begynnelsen».
Bokst.: «fra hodet». Hebr.: merọ’sj.
El.: «brusende vann». Hebr.: tehomọth. Se fotn. til 1Mo 1:2, «vanndypets».
«det fruktbare lands». Hebr.: tevẹl; lat.: ọrbis tẹrrae, «jordens krets’ (sirkels)».
Bokst.: «hans munn».
El.: «en som ble oppfostret hos ham». Hebr.: ’amọn; T: «en som viste seg trofast»; LXX: «en som handlet passende»; Vg: «en som sammenføyde (ordnet) alle ting».
«han», LXXSy.
«over det fruktbare land». Hebr.: bethevẹl; LXX: «. . . den bebodde jord».
Bokst.: «jordmenneskets [hebr.: ’adhạm] sønner».
El.: «som forfeiler (bommer på) det mål jeg utgjør».