Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 7:1–27

7  Min sønn, hold mine ord,+ og måtte du gjemme* mine bud hos deg.+  Hold mine bud og forbli i live,+ og bevar min lov som pupillen+ i dine øyne.  Bind dem om dine fingrer,+ og skriv dem på ditt hjertes tavle.+  Si til visdommen:+ «Du er min søster»; og måtte du kalle forstanden «Slektning»,  for at de må vokte deg mot den fremmede kvinne,+ mot den utenlandske kvinne som har gjort sine ord glatte.+  For ved vinduet i mitt hus, gjennom mitt gitter,+ så jeg ned  for å betrakte de uerfarne.+ Jeg var interessert i å forstå en ung mann blant sønnene, en som manglet hjerte.*+  Han gikk bortover gaten nær hennes hjørne; ja, på veien til hennes hus går han,+  i skumringen, på slutten av dagen,+ idet natten og mørket faller på.* 10  Og se, en kvinne kommer ham i møte, kledd som en prostituert+ og med listig* hjerte. 11  Hun er høyrøstet og egenrådig.+ Hennes føtter blir ikke værende i hennes hus.+ 12  Snart er hun ute, snart er hun på torgene,+ og nær hvert hjørne lurer hun.+ 13  Og hun har grepet fatt i ham og gitt ham et kyss.+ Hun har satt opp et frekt ansikt, og hun begynner å si til ham: 14  «Fellesskapsofre påhvilte meg.+ I dag har jeg innfridd mine løfter.+ 15  Det er derfor jeg er kommet ut for å møte deg, for å søke etter ditt ansikt, så jeg kunne finne deg. 16  Med tepper har jeg pyntet min divan, med mangefargede stoffer, lin fra Egypt.+ 17  Jeg har strødd min seng med myrra, aloe og kanel.+ 18  Kom, la oss drikke oss utørste på kjærlighet inntil morgenen; la oss nyte hverandre med kjærtegn!+ 19  For min mann er ikke i sitt hus; han har lagt ut på en reise, og veien er lang.+ 20  En pengepose* har han tatt i sin hånd. På fullmånedagen kommer han til sitt hus.» 21  Hun har villedet ham med sin store overtalelsesevne.+ Med sine glatte lepper forfører hun ham.+ 22  Plutselig går han etter henne,*+ som en okse som er på vei til slakting, og som om han var lenket* for å bli tuktet som en dåre — 23  inntil en pil kløver hans lever+ — akkurat som en fugl haster inn i fellen,+ og han har ikke forstått at det gjelder hans egen sjel.*+ 24  Og nå, dere sønner, hør på meg, og gi akt på min munns ord.+ 25  Måtte ditt hjerte ikke vike av til hennes veier. Forvill deg ikke inn på hennes stier.+ 26  For mange er de som hun har fått til å falle som slagne,+ og tallrike er alle de som blir drept av henne.+ 27  Hennes hus er veiene til Sjẹol;*+ de går ned til dødens indre rom.+

Fotnoter

El.: «gjemme . . . som en skatt».
El.: «som manglet forstand»; el.: «som manglet et godt motiv». Hebr.: chasar-lẹv.
«idet . . . faller på» (el.: «ved [nattens og mørkets] frembrudd»), ved en liten tekstrettelse; M: «ved [nattens og mørkets] pupill»; el.: «ved . . . midte».
Bokst.: «bevoktet».
Bokst.: «En pose (pung) med sølvet».
El.: «med henne».
«som om han var lenket», ved en endring av vokaliseringen; M: «som et ankelkjede (en fotlenke)».
«at det gjelder hans egen sjel (hans eget liv)». Hebr.: ki-venafsj hu’; «sjel»: gr.: psykhẹs; lat.: ạnimae. Se tillegget, 4A.
«Sjeol». Hebr.: sje’ọl; gr.: haidou; lat.: ịnferi.