Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 29:1–27

29  En mann* som gang på gang blir irettesatt,+ men som gjør sin nakke hard,+ vil plutselig bli knust, og det uten legedom.+  Når de rettferdige blir mange, fryder folket seg,+ men når den onde hersker, sukker folket.+  En mann som elsker visdom, gleder sin far,+ men den som omgås prostituerte, ødelegger verdifulle ting.+  Ved rett får en konge et land til å bestå,+ men en mann som er ute etter bestikkelser,* river det ned.+  En sunn og sterk mann som smigrer sin neste,+ spenner ut et nett for hans skritt.+  I en ond manns overtredelse er det en snare,+ men den som er rettferdig, roper av glede og fryder seg.+  Den rettferdige kjenner de ringes rettskrav.+ Den som er ond, akter ikke på slik kunnskap.+  Menn som taler skrytende, hisser opp en by,+ men de som er vise, stiller vrede.+  En vis mann som har en rettssak med en dåraktig mann — han er blitt opphisset og har også ledd, og det er ingen ro.+ 10  Blodtørstige menn hater den uklanderlige;+ og når det gjelder de rettskafne, fortsetter de å søke hver enkelts sjel.+ 11  Tåpen lar all sin ånd slippe løs, men den som er vis, holder den i ro til det siste.+ 12  Når en hersker gir akt på falsk tale, blir alle som tjener ham, onde.+ 13  Småkårsmannen og den mann som handler undertrykkende, har møtt hverandre;+ men Jehova opplyser begges øyne.+ 14  Når en konge dømmer de ringe i sannferdighet,+ vil hans trone være grunnfestet for alltid.+ 15  Kjepp* og irettesettelse gir visdom;+ men en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.+ 16  Når de onde blir mange, får overtredelsen stort omfang; men de rettferdige skal se deres fall.+ 17  Tukt din sønn, så gir han deg ro og bringer din sjel stor glede.+ 18  Hvor det ikke er noe syn, opptrer folket tøylesløst,+ men lykkelige er de som holder loven.*+ 19  En tjener lar seg ikke tilrettevise med ord alene,+ for han forstår dem, men han gir ikke akt.+ 20  Har du sett en mann som forhaster seg med sine ord?+ Det er større håp for en tåpe enn for ham.+ 21  Hvis en skjemmer bort sin tjener fra hans ungdom av, kommer han senere i livet til å bli en utakknemlig mann.* 22  En mann som lett gir etter for vrede, vekker strid,+ og den som er tilbøyelig til voldsom harme,* begår mang en overtredelse.+ 23  Menneskets hovmod vil ydmyke ham,+ men den som er ydmyk i ånden, kommer til å vinne ære.+ 24  Den som er partner med en tyv, hater sin egen sjel.+ Han kan høre en ed som innbefatter en forbannelse, men han forteller ingenting.+ 25  Å skjelve for mennesker,* det legger en snare,+ men den som setter sin lit til Jehova, blir beskyttet.+ 26  Mange er de som søker en herskers ansikt,*+ men en manns dom er fra Jehova.+ 27  En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige,+ og en som er rettskaffen på sin vei, er en vederstyggelighet for den onde.+

Fotnoter

El.: «En person». Hebr.: ’isj.
Bokst.: «bidrag [flt.]».
Jf. fotn. til Job 37:13, «kjepp».
El.: «men lykkelig er det [dvs. folket] når det holder loven».
«en utakknemlig mann». Hebr.: manọn; ordets betydning er usikker.
Bokst.: «og en eier av voldsom harme». Hebr.: uvạ‛al chemạh.
Bokst.: «et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
El.: «som søker foretrede hos en hersker».