Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 28:1–28

28  De onde flykter uten at noen forfølger dem,+ men de rettferdige er lik en ungløve som er trygg.+  På grunn av et lands overtredelse er dets fyrster som etterfølger hverandre, mange,+ men ved et menneske som har skjelneevne* og kunnskap om det som er rett, kommer fyrsten* til å fortsette lenge.+  En sunn og sterk mann som sitter i små kår, og som bedrar+ de ringe, er som et regn som skyller bort, så det ikke finnes føde.  De som forlater loven, lovpriser den onde,+ men de som holder loven, blir oppbrakt på dem.+  Menn som er tilbøyelige til det onde, kan ikke forstå retten, men de som søker Jehova, kan forstå alt.+  Bedre er den småkårsmann som vandrer i sin ulastelighet, enn den som er uredelig på sine veier, selv om han er rik.+  En forstandig sønn retter seg etter loven,+ men en som omgås fråtsere, ydmyker sin far.+  Den som forøker sine verdifulle ting ved rente+ og åger, samler dem bare til den som viser de ringe velvilje.+  Den som vender sitt øre bort og ikke vil høre på loven+ — til og med hans bønn er en vederstyggelighet.+ 10  Den som får de rettskafne til å fare vill+ og gå inn på den onde vei, han kommer til å falle i sin egen grav,*+ men de uklanderlige skal få godt i eie.+ 11  En rik mann er vis i sine egne øyne,+ men den ringe som har skjelneevne, gransker ham nøye.+ 12  Når de rettferdige jubler,+ er det skjønnhet i overflod; men når de onde reiser seg, gjør et menneske seg ukjennelig.+ 13  Den som dekker over sine overtredelser, kommer ikke til å ha framgang,+ men den som bekjenner dem og forlater dem, skal bli vist barmhjertighet.+ 14  Lykkelig er det menneske som bestandig føler redsel,+ men den som forherder sitt hjerte, kommer til å falle i ulykke.+ 15  Som en knurrende løve og en framstormende bjørn er en ond hersker over et ringe folk.+ 16  En leder som mangler sann skjelneevne, bruker også en mengde bedragerske framgangsmåter,+ men den som hater urett vinning,+ forlenger sine dager. 17  Et menneske som er belastet med blodskyld for en sjel, flykter selv helt til gravens dyp.+ La dem ikke gripe fatt i ham. 18  Den som vandrer uklanderlig, blir frelst,+ men den som blir uredelig på sine veier, vil straks falle.+ 19  Den som dyrker sin jord, får nok av brød,+ og den som jager etter verdiløse ting, får nok av fattigdom.+ 20  En mann som er trofast i sine gjerninger,* får mange velsignelser,+ men den som har hastverk med å vinne rikdom, forblir ikke uskyldig.+ 21  Å vise partiskhet* er ikke godt,+ heller ikke at en sunn og sterk mann begår en overtredelse bare for et stykke brød. 22  En mann med et misunnelig øye haster etter verdifulle ting,+ men han vet ikke at armod vil komme over ham. 23  Den som irettesetter et menneske,+ finner siden mer velvilje enn den som smigrer med sin tunge.* 24  Den som røver fra sin far og sin mor+ og sier: «Det er ingen overtredelse»,+ er partner med en mann som volder ødeleggelse. 25  Den som er arrogant i sin sjel, vekker strid,+ men den som stoler på Jehova, blir gjort fet.*+ 26  Den som setter sin lit til sitt eget hjerte, er uforstandig,+ men den som vandrer i visdom, han skal unnslippe.+ 27  Den som gir til småkårsmannen, skal ikke lide mangel,+ men den som lukker sine øyne, vil få mange forbannelser.+ 28  Når de onde reiser seg, skjuler et menneske* seg,+ men når de går til grunne, blir de rettferdige mange.+

Fotnoter

El.: «men ved et menneske av jord som har skjelneevne». Hebr.: uve’adhạm mevịn.
Bokst.: «han».
El.: «fallgrav».
«En mann som er trofast i sine gjerninger». Hebr.: ’isj ’emunọth.
Bokst.: «Å anerkjenne (betrakte; skjelne) ansikter».
Bokst.: «som gjør en tunge glatt»; el.: «som bruker en glatt tunge».
El.: «blir velnært».
El.: «et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.