Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 27:1–27

27  Ros deg ikke av morgendagen,+ for du vet ikke hva en dag vil føde.+  Måtte en fremmed, og ikke din egen munn, lovprise* deg; måtte en utlending, og ikke dine egne lepper, gjøre det.+  Tung er en stein og en bør med sand+ — men gremmelse forvoldt av en dåre er tyngre enn dem begge.+  Voldsom harme er grusom, og vreden er en oversvømmelse,+ men hvem kan stå seg mot skinnsyke?+  Bedre er åpenlys irettesettelse+ enn kjærlighet som er skjult.  De sår som blir tilføyd av den som elsker en,* er trofaste,+ men kyssene til den som hater en, er noe det må bønnfalles om.*+  En sjel som er mett, tråkker på honning fra vokskaker, men for en sulten sjel er alt bittert søtt.+  Som en fugl som flykter fra sitt rede,+ slik er en mann som flykter fra sitt sted.+  Olje og røkelse+ gleder hjertet, likeså sødmen fra en venn som følge av sjelens råd.+ 10  Forlat ikke din egen venn eller din fars venn, og gå ikke inn i din brors hus på din ulykkes dag. Bedre er en nabo som er nær ved, enn en bror som er langt borte.+ 11  Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte,+ så jeg kan svare den som håner meg.+ 12  Den kloke som har sett ulykken, har skjult seg;+ den uerfarne som har gått videre, har lidd straffen.+ 13  Ta en manns kledning hvis han har stilt sikkerhet for en fremmed;+ og hvis det gjelder en fremmed kvinne, ta et pant av ham.+ 14  Den som velsigner sin neste med høy røst tidlig om morgenen — som en forbannelse vil det bli tilregnet ham.+ 15  Et tak som lekker, som driver en bort på en dag med vedvarende regn, og en stridslysten hustru ligner hverandre.+ 16  Den som gir henne ly, har gitt vinden ly, og olje er hva hans høyre hånd møter.* 17  Jern skjerpes ved jern. Slik skjerper den ene mannen* den andres ansikt.*+ 18  Den som verner om fikentreet, får selv spise dets frukt,+ og den som vokter sin herre,* blir æret.+ 19  Som ansikt svarer til ansikt i vann, slik svarer et menneskes hjerte* til et annet menneskes. 20  Sjẹol og tilintetgjørelsens sted,*+ de blir ikke mette;+ og et menneskes øyne blir heller ikke mette.+ 21  Rensedigelen er for sølv,+ og smelteovnen er for gull;+ og en mann er i samsvar med sin lovprisning.*+ 22  Selv om du finstøter dåren med en støter i en morter, midt iblant grynene, vil hans dårskap ikke vike fra ham.+ 23  Du bør vite nøyaktig hvordan din hjord ser ut. Rett ditt hjerte mot dine flokker;+ 24  for en skatt varer ikke til uavgrenset tid,+ heller ikke et diadem i alle generasjoner. 25  Det grønne gresset har forsvunnet, og det nye gresset er kommet til syne, og plantene på fjellene er blitt samlet inn.+ 26  De unge værene er til klær for deg,+ og bukkene er betalingen for et jordstykke. 27  Og det er geitemelk nok til føde for deg, til føde for din husstand, og livsopphold+ for dine piker.

Fotnoter

El.: «rose».
«den som elsker en». El.: «en venn». Hebr.: ’ohẹv.
El.: «er overdrevent mange». Ved en rettelse av M: «er fordervede (uredelige)».
El.: «og oljen i hans høyre hånd roper (røper seg)».
«Slik . . . den ene mannen». Hebr.: we’ịsj.
Slik kan verset leses ved små endringer av vokaliseringen i M, i overensstemmelse med TLXXSyVg.
«sin herre». Hebr.: ’adhonạw (av ’adhọn), majestetsflt.
Bokst.: «slik . . . jordmenneskets hjerte». Hebr.: ken lev-ha’adhạm.
«og tilintetgjørelsens sted». Hebr.: wa’avaddọh, «og Abaddon». Jf. fotn. til Job 26:6.
El.: «og en mann blir prøvd ved den lovprisning (ros) han får».