Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 25:1–28

25  Dette er også ordspråk av Salomo,+ som Juda-kongen Hiskịas+ menn skrev av:  Det er Guds ære å holde en sak skjult,+ og det er kongers ære å utforske en sak.+  Himlene på grunn av sin høyde+ og jorden på grunn av sin dybde+ og kongers hjerte — dette er uransakelig.+  La skumaktig slagg bli fjernet* fra sølvet, og det vil alt sammen komme lutret ut.*+  La den onde bli ført bort fra kongen,+ og ved rettferdighet skal hans trone være grunnfestet.+  Ær ikke deg selv framfor kongen,+ og still deg ikke på de stores plass.+  For det er bedre om han sier til deg: «Kom opp hit!»,+ enn at han fornedrer deg framfor en fornem mann som dine øyne har sett.+  Gå ikke forhastet av sted for å føre en rettssak, for at det ikke skal bli spørsmål om hva du skal gjøre ved dens avslutning, når din neste ydmyker deg.+  Før selv din sak med din neste,+ og røp ikke det en annen har sagt i fortrolighet;+ 10  ellers kan den som hører på, gjøre deg til skamme,* og den dårlige omtale du har kommet med, kan ikke tilbakekalles. 11  Som epler av gull på graverte arbeider av sølv* er et ord talt i rette tid.+ 12  En ørering av gull og et smykke av spesielt gull* er en vis mann som gir irettesettelse, for det øre som hører.+ 13  Som snøens+ kjølighet på innhøstningens dag er den trofaste utsending for dem som sender* ham, for til sine herrers* sjel* gir han ny styrke.+ 14  Som tåkeskyer og en vind uten regnskyll er en mann* som løgnaktig roser seg av en gave.*+ 15  Ved tålmodighet* overtales en befalingsmann, og en mild tunge kan knuse ben.+ 16  Er det honning du har funnet?+ Spis det du trenger, så du ikke tar for mye av den og må spy den ut.+ 17  Sett sjelden din fot i din nestes hus, så han ikke får nok av deg og kommer til å hate deg. 18  Som en stridsklubbe og et sverd og en kvesset pil er en mann som vitner mot sin neste som et falskt vitne.+ 19  Som en brukken tann og en vaklende fot er tillit til en som viser seg å være forrædersk på trengselens dag.+ 20  Den som tar av seg en kledning på en kald dag, er som eddik på alkali og som en som synger sanger for et trist hjerte.+ 21  Hvis den som hater deg, er sulten, så gi ham brød å spise; og hvis han er tørst, så gi ham vann å drikke.+ 22  For glødende kull raker du sammen på hans hode,+ og Jehova selv skal lønne deg.+ 23  Nordavinden frambringer som under fødselsveer et regnskyll;+ og en tunge som røper en hemmelighet, frambringer et ansikt som er under fordømmelse.+ 24  Det er bedre å bo i et hjørne på taket enn sammen med en stridslysten hustru, om enn i felles hus.+ 25  Som kaldt vann for en trett sjel,+ slik er et godt budskap fra et land langt borte.+ 26  En tilskitnet kilde og en ødelagt brønn er den rettferdige når han vakler overfor den onde.+ 27  Å spise for mye honning er ikke bra;+ og at folk søker sin egen ære, er det ære?+ 28  Som en gjennombrutt by uten mur er den mann som ikke kan legge bånd på sin ånd.+

Fotnoter

«La . . . bli fjernet». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«det vil alt sammen komme lutret ut», ved små endringer i M og i overensstemmelse med LXX; M: «det vil komme et kar ut til lutreren».
El.: «bringe skam over deg».
El.: «i (på) prydgjenstander av sølv».
«spesielt gull». Hebr.: khạthem, et egyptisk lånord.
El.: «den som sender». Flt. i M, muligens majestetsflt.
El.: «sin herres». Hebr.: ’adhonạw, flt., muligens majestetsflt.
El.: «for . . . liv». Hebr.: wenẹfesj.
«en mann». Hebr.: ’isj.
El.: «som roser seg av en gave som er løgn»; el.: «som roser seg av å ville gi en gave, men ikke gjør det».
El.: «Ved at man er sen til vrede». Bokst.: «Med nesebors (vredes) lengde (langsomhet)».