Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 24:1–34

24  Misunn ikke onde menn,+ og ønsk ikke å være sammen med dem.+  For det er herjing deres hjerte stadig grunner på, og det er vanskeligheter deres lepper stadig taler om.+  Ved visdom bygges en husstand opp,+ og ved skjelneevne vil den vise seg å være grunnfestet.+  Og ved kunnskap fylles de indre rom med alle slags kostbare og fine verdisaker.+  Den som er vis i styrke,* er en sunn og sterk mann,+ og en mann med kunnskap øker sin makt.*+  For ved kyndig ledelse skal du føre din krig,+ og når det er mange rådgivere, er det frelse.+  For dåren er den sanne visdom for høy;*+ i porten åpner han ikke sin munn.  Den som planlegger å gjøre det som er ondt, han kommer til å bli kalt en mester i onde ideer.+  Dårskapens løsaktige oppførsel er synd,+ og en spotter er en vederstyggelighet for menneskene.+ 10  Har du vist deg motløs på trengselens dag?+ Din kraft vil være begrenset. 11  Utfri dem som føres bort til døden; og de som vakler av sted for å bli drept — måtte du holde dem tilbake.+ 12  Dersom du skulle si: «Se, vi kjente ikke til dette»,+ vil da ikke han som bedømmer hjerter, merke det,+ og han som iakttar din sjel, vite det+ og gjengjelde mennesket av jord i samsvar med dets gjerninger?+ 13  Spis honning, min sønn, for det er godt; og la søt honning fra vokskaker være på din gane.+ 14  Lær på samme måte visdom å kjenne for din sjel.+ Hvis du har funnet den, da er det en framtid, og ditt håp vil ikke bli avskåret.+ 15  Ligg ikke som den onde på lur ved den rettferdiges tilholdssted;+ herj ikke hans hvilested.+ 16  For sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg;+ men de onde skal bli brakt til å snuble ved ulykke.+ 17  Når din fiende faller, så fryd deg ikke; og når noe får ham til å snuble, så la ikke ditt hjerte glede seg,+ 18  for at Jehova ikke skal se det og det skal være ondt i hans øyne, så han vender sin vrede bort fra ham.+ 19  Vær ikke opphisset over dem som gjør ondt. Bli ikke misunnelig på de ugudelige.+ 20  For det skal vise seg at den som er ond, ikke har noen framtid;+ de ugudeliges lampe, den skal bli slokket.+ 21  Min sønn, frykt Jehova og kongen.*+ Bland deg ikke med dem som går inn for en forandring.*+ 22  For deres ulykke vil reise seg så plutselig+ at — hvem er klar over den undergang som rammer dem som går inn for en forandring?+ 23  Også disse ord er for de vise:+ Å vise partiskhet* i dommen er ikke godt.+ 24  Den som sier til den onde: «Du er rettferdig»,+ ham skal folkene forbanne, ham skal folkegrupper fordømme. 25  Men dem som irettesetter ham, skal det gå vel,+ og over dem skal det komme velsignelse og det som er godt.+ 26  Den som svarer på en likefram måte, kommer til å kysse lepper.+ 27  Ta hånd om ditt arbeid utendørs, og gjør deg ferdig med det ute på marken.+ Deretter må du også bygge opp din husstand. 28  Bli ikke et vitne mot din neste uten grunn.+ Da ville du måtte være dåraktig med dine lepper.+ 29  Si ikke: «Slik som han gjorde mot meg, slik skal jeg gjøre mot ham.+ Jeg skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger.»+ 30  Jeg gikk forbi en lat manns+ mark og forbi vingården til et menneske som manglet hjerte.*+ 31  Og se, alt som vokste der, var ugress.+ Nesler dekket hele dens overflate, og steinmuren rundt den var revet ned.+ 32  Og jeg — jeg begynte å se; jeg begynte å legge meg det på hjertet;+ jeg så det og tok imot tukten:+ 33  Sove litt, slumre litt og ligge litt med foldede hender+ 34  og som en landeveisrøver skal din fattigdom visselig komme og din armod som en væpnet mann.*+

Fotnoter

El.: «Den som bruker sin styrke med visdom».
«Den vise kan utrette mer enn (er overlegen) den sterke, og en mann med kunnskap mer enn den som er sterk i kraft», ved små rettelser av M og i overensstemmelse med LXX.
El.: «er . . . som koraller».
«Min sønn, frykt Jehova [hebr.: Jehwạh] og kongen.» Gr.: fobou ton theọn, huiẹ, kai basilẹa, «[Min] sønn, frykt Gud og kongen.» To forskjellige personer, «Gud» og «kongen», er på gr. forbundet med konjunksjonen kai, «og». På gr. er det brukt bestemt artikkel foran den førstnevnte personen, men ikke foran den sistnevnte personen, ettersom det ikke er nødvendig å gjenta artikkelen. Se tillegget, 6E.
El.: «med opprørere».
Bokst.: «Å anerkjenne (betrakte; skjelne) ansikter».
El.: «et menneske av jord som manglet hjerte [el.: «forstand»; el.: «et godt motiv»]». Hebr.: ’adhạm chasar-lẹv.
Bokst.: «som en mann med skjold». Hebr.: ke’ịsj maghẹn.