Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 22:1–29

22  Et navn* er å foretrekke framfor stor rikdom;+ velvilje er bedre enn sølv og gull.+  Den rike og småkårsmannen har møtt hverandre.+ Den som har dannet dem alle, er Jehova.+  Klok er den som har sett ulykken og så skjuler seg,+ men den uerfarne har gått videre og må lide straffen.+  Følgen av ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv.+  Torner og feller er på den uredeliges vei;+ den som vokter sin sjel, holder seg langt borte fra dem.+  Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå;*+ ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.+  Det er den rike som hersker over småkårsfolkene,+ og låntageren er tjener for den mann som låner ut.+  Den som sår urettferdighet, høster det som er skadelig,+ men hans heftige vredes kjepp vil få en ende.+  Den som har et vennlig øye, vil bli velsignet, for han har gitt av sin mat til den ringe.+ 10  Jag spotteren bort, slik at strid kan forsvinne og rettstvist og vanære opphøre.+ 11  Den som elsker hjertets renhet*+ — på grunn av hans leppers ynde blir kongen hans venn.+ 12  Jehovas øyne har vernet om kunnskap,+ men han gjør forræderens ord* til intet.+ 13  Den late har sagt:+ «Det er en løve der ute!+ Midt på torgene kommer jeg til å bli myrdet!» 14  Fremmede kvinners munn er en dyp grav.+ Den som er fordømt av Jehova, kommer til å falle i den.+ 15  Dårskap er bundet til en gutts hjerte;+ det er tuktens* kjepp* som driver den langt bort fra ham.+ 16  Den som bedrar den ringe for å skaffe seg selv mange ting+ — også den som gir til den rike — har med sikkerhet armod i vente.+ 17  Bøy ditt øre til og hør de vises ord,+ så du kan vende ditt hjerte til min kunnskap.+ 18  For det er velgjørende at du bevarer dem i din buk,+ så de sammen kan være befestet på dine lepper.+ 19  For at din tillit skal være hos Jehova,+ har jeg i dag gitt nettopp deg kunnskap.* 20  Har jeg ikke inntil nå* skrevet til deg med råd og kunnskap,+ 21  for å vise deg sannferdigheten* i sanne ord, så du kan la sannhets ord vende tilbake til den som sender deg ut?+ 22  Røv ikke fra den ringe fordi han er ringe,+ og knus ikke den nødstilte i porten.+ 23  For Jehova selv skal føre deres sak,+ og han skal visselig røve deres sjel* som røver fra dem.+ 24  Vær ikke venn med en som lett gir etter for vrede;+ og hos en mann som får raserianfall, skal du ikke gå inn, 25  for at du ikke skal bli fortrolig med hans stier og sette en snare for din sjel.+ 26  Vær ikke blant dem som gir håndslag,+ blant dem som stiller sikkerhet for lån.+ 27  Hvis du ikke har noe å betale med — hvorfor skulle han få ta sengen din bort under deg? 28  Flytt ikke en grense fra fordums tid, en som dine forfedre har satt.+ 29  Har du sett en mann som er dyktig i sitt arbeid? Framfor konger kommer han til å stille seg;+ han kommer ikke til å stille seg framfor alminnelige mennesker.

Fotnoter

«Et navn», M(hebr.: sjem)Sy; TLXXVg: «Et godt navn».
Bokst.: «Lær opp en gutt på (ved) hans veis munn (åpning; begynnelse)».
«Gud elsker den renhjertete», TSy; LXX: «Jehova elsker rene hjerter».
El.: «anliggender».
Se fotn. til 1:2.
Jf. fotn. til Job 37:13, «kjepp».
«har jeg i dag latt deg kjenne dine stier», ved en rettelse av M, i overensstemmelse med LXXB.
«inntil nå». El.: «i tretti avsnitt (deler)». M er uklar.
«sannferdigheten». Hebr.: qosjt, et ord som forekommer i bibelarameisk, f.eks. i Da 2:47.
El.: «liv». Hebr.: nạfesj; gr.: psykhẹn; lat.: ạnimam. Se tillegget, 4A.