Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 21:1–31

21  En konges hjerte er som strømmer av vann i Jehovas hånd.+ Hvor som helst han har lyst, vender han det.+  Enhver av en manns veier er rettskaffen i hans egne øyne,+ men Jehova bedømmer hjerter.+  At en øver rettferdighet og rett, er noe Jehova foretrekker framfor offer.+  Hovmodige øyne og et arrogant hjerte,+ de ondes lampe, er synd.*+  Den flittiges planer fører visselig til fordeler,+ men enhver som har hastverk, styrer visselig mot armod.+  Å samle seg skatter ved falsk tunge er et pust som blåses bort,+ for dem som søker døden.+  De ondes herjing vil slepe dem bort,+ for de har nektet å øve rett.+  En mann, ja en fremmed, følger en krokete vei;*+ men den rene er rettskaffen i sin virksomhet.+  Det er bedre å bo i et hjørne på taket+ enn sammen med en stridslysten hustru, om enn i felles hus.+ 10  Den ugudeliges sjel har begjært det som er ondt;+ hans neste finner ingen velvilje for hans øyne.+ 11  Når spotteren ilegges en bot, blir den uerfarne vis;+ og når en gir den vise innsikt, får han kunnskap.*+ 12  Den Rettferdige gir akt på* den ondes hus;+ han styrter de onde, til deres ulykke.+ 13  Den som lukker sitt øre for den ringes klagerop,+ han skal også selv rope og ikke få svar.+ 14  En gave i det skjulte demper vrede,+ og en bestikkelse i barmen+ demper sterkt raseri. 15  Det er en fryd for den rettferdige å øve rett,+ men noe forferdelig venter dem som praktiserer det som er skadelig.+ 16  Et menneske* som forviller seg fra innsiktens vei,+ han skal hvile i forsamlingen av dem som er kraftløse i døden.*+ 17  Den som elsker fornøyelser, blir en armodens mann;+ den som elsker vin og olje, vinner ikke rikdom.+ 18  Den onde er en løsepenge for den rettferdige;+ og den som handler forrædersk, trer i de rettskafnes sted.+ 19  Det er bedre å bo i et ødemarksland enn sammen med en stridslysten hustru i gremmelse.+ 20  En attråverdig skatt og olje finnes i den vises bolig,+ men det menneske som er uforstandig, oppsluker det.+ 21  Den som jager etter rettferdighet+ og kjærlig godhet, finner liv, rettferdighet og ære.+ 22  Den vise har til og med stormet veldige menns by for å bryte ned dens tillits styrke.+ 23  Den som vokter sin munn og sin tunge, bevarer sin sjel fra trengsler.+ 24  Formastelig, selvsikker skrythals er navnet på den som handler i formastelighetens heftige vrede.+ 25  Det er den lates begjær som volder hans død, for hans hender har nektet å arbeide.+ 26  Hele dagen har han vist seg å lengte begjærlig, men den rettferdige gir og holder ikke noe tilbake.+ 27  De ondes offer er en vederstyggelighet.+ Hvor mye mer da når en bærer det fram sammen med løsaktig oppførsel!+ 28  Et vitne som lyver, skal gå til grunne,+ men den mann som hører etter, skal tale, ja for evig.+ 29  En ond mann har satt opp et frekt ansikt,+ men den rettskafne kommer til å gjøre sine veier faste.+ 30  Det finnes ingen visdom, heller ingen skjelneevne og heller ikke noe råd i opposisjon til Jehova.+ 31  Hesten holdes klar til stridens dag,+ men frelsen hører Jehova til.+

Fotnoter

«er synd». El.: «er hva de foretrekker framfor syndoffer».
El.: «En manns, ja en fremmeds, vei er krokete»; el.: «En manns vei er krokete og fremmed (merkelig)».
«og ved å handle med klokskap får den vise kunnskap», T.
El.: «handler med klokskap overfor».
El.: «Et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
«dem som er kraftløse i døden». Hebr.: refa’ịm; TSy: «jordens sønner»; LXXVg: «kjempene».