Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 19:1–29

19  Bedre er den som sitter i små kår og vandrer i sin ulastelighet,+ enn den som har uredelige lepper,* og den som er uforstandig.+  Videre er det ikke godt at sjelen er uten kunnskap,+ og den som haster av sted med sine føtter, synder.*+  Et jordmenneskes egen dårskap fordreier hans vei,+ og så er det mot Jehova hans hjerte blir rasende.+  Velstand gir mange venner,+ men den ringe blir skilt selv fra sin venn.+  Et falskt vitne slipper ikke straff,+ og den som slynger ut løgner, slipper ikke unna.+  Mange er de som gjør den fornemmes ansikt mildere stemt,+ og enhver er venn med den mann som gir gaver.+  Småkårsmannens brødre hater ham alle.+ Hvor mye mer har ikke hans personlige venner holdt seg langt borte fra ham!+ Han jager etter dem med noe å si; de er ikke der.+  Den som erverver seg et hjerte,*+ elsker sin egen sjel. Den som vokter skjelneevnen, vil finne det som er godt.+  Det falske vitne slipper ikke straff,+ og den som slynger ut løgner, går til grunne.+ 10  Overdådighet er ikke passende for tåpen.+ Hvor mye mindre for en tjener å herske over fyrster!+ 11  Et menneskes innsikt* bremser hans vrede,+ og det er en pryd for ham at han overser overtredelse.+ 12  En konges raseri er som knurringen til en ungløve med manke,+ men hans velvilje er som dugg på planter.+ 13  En uforstandig sønn betyr ulykke for hans far,+ og en hustrus stridigheter er som et tak som lekker, som driver en bort.+ 14  Arven fra fedre er hus og velstand,+ men en klok hustru er fra Jehova.+ 15  Latskap får en til å falle i dyp søvn,+ og en slapp sjel sulter.+ 16  Den som holder budet, bevarer sin sjel;+ den som forakter sine veier, skal lide døden.+ 17  Den som viser den ringe velvilje, låner til Jehova,+ og hans handlemåte skal Han gjengjelde ham.+ 18  Tukt din sønn mens det er håp;+ og løft ikke din sjels begjær mot* å volde hans død.+ 19  Den som er tilbøyelig til stort raseri, må bøte;*+ for hvis du skulle utfri ham, da kommer du til å fortsette å gjøre det om og om igjen.+ 20  Lytt til råd og ta imot tukt,+ så du kan bli vis i din framtid.+ 21  Mange er planene i en manns hjerte,*+ men det er Jehovas råd* som vil stå fast.+ 22  Det attråverdige hos mennesket* er dets kjærlige godhet;+ og småkårsmannen er bedre enn en mann som lyver.+ 23  Frykt for Jehova fører til liv,+ og mett kan en tilbringe natten;+ en vil ikke bli hjemsøkt av det som er ondt.+ 24  Den late har gjemt sin hånd i gjestebudsskålen;+ han kan ikke engang føre den tilbake til sin egen munn.+ 25  Spotteren bør du slå,+ så den uerfarne kan bli klok;+ og den forstandige bør irettesettes, så han kan skjønne seg på kunnskap.+ 26  Den som behandler sin far dårlig og jager bort sin mor,+ er en sønn som handler skammelig og skjendig.+ 27  Hold opp, min sønn, med å høre på tukt, og du kommer til å fare vill fra kunnskaps ord.+ 28  Et udugelig vitne* spotter retten,+ og de ondes munn sluker det som er skadelig.+ 29  Straffedommer er blitt fastsatt for spottere,+ og slag for tåpenes rygg.+

Fotnoter

«lepper», MVg; TSy og ca. 50 hebr. hss.: «veier».
El.: «forfeiler målet». Se Ro 3:23.
El.: «Den som erverver seg forstand»; el.: «Den som erverver seg et godt motiv». Hebr.: qoneh-lẹv.
El.: «Et jordmenneskes innsikt». Hebr.: sẹkhel ’adhạm.
El.: «og la ikke din sjels ønske bli».
El.: «må betale boten».
«i en manns hjerte». Hebr.: belev-’ịsj.
El.: «hensikt; beslutning».
El.: «Det attråverdige (ønskverdige) hos et menneske av jord». Hebr.: ta’awạth ’adhạm.
El.: «Et vitne som er en usling». Bokst.: «Et belial-vitne». Hebr.: ‛edh belijjạ‛al.