Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 17:1–28

17  Bedre er et tørt stykke brød med ro+ enn et hus fullt av slaktofre med trette.+  En tjener som viser innsikt, kommer til å herske over den sønn som handler skammelig,+ og midt iblant brødrene vil han få del i arven.+  Rensedigelen* er for sølv og smelteovnen for gull,+ men Jehova er den som gransker hjerter.+  Den som gjør ondt, gir akt på den leppe som fremmer det som er skadelig.+ En løgner* lytter til den tunge som er årsak til ulykker.+  Den som spotter småkårsmannen, håner Ham som har dannet ham.+ Den som gleder seg over en annens ulykke, skal ikke slippe straff.+  Gamle menns krone er deres sønnesønner,+ og sønners pryd er deres fedre.+  Rettskaffenhets leppe passer seg ikke for den uforstandige.+ Hvor mye mindre da falskhets leppe for den edle!+  Gaven er en stein som vinner velvilje for dens store eiers* øyne.+ Hvor han enn vender seg, har han framgang.+  Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet,+ men den som fortsetter å snakke om en sak, skiller nære venner.+ 10  En refselse gjør et dypere inntrykk på den som har forstand,+ enn hundre slag på tåpen.+ 11  Den onde søker bare opprør,+ og grusomt er det sendebud som sendes mot ham.+ 12  La en mann heller møte en bjørn som er frarøvet sine unger,+ enn en tåpe i hans dårskap.+ 13  Den som gjengjelder godt med ondt,+ fra hans hus skal det onde ikke vike.+ 14  Begynnelsen på en strid er som når en slipper løs vannmasser;+ trekk deg derfor tilbake før tretten bryter ut.+ 15  Den som erklærer den onde rettferdig,+ og den som erklærer den rettferdige ond+ — ja, de er begge en vederstyggelighet for Jehova.+ 16  Hva kommer det av at en tåpe har betaling i hånden til å skaffe seg visdom med,+ når han ikke har noe hjerte?*+ 17  En sann venn viser alltid kjærlighet+ og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.*+ 18  En mann som mangler hjerte,* gir håndslag,*+ idet han stiller full sikkerhet framfor sin neste.+ 19  Den som elsker overtredelse, elsker strid.+ Den som gjør sin inngang høy, søker fall.+ 20  Den som har et uredelig hjerte, kommer ikke til å finne det gode,+ og den som taler fordreid med sin tunge, vil falle i ulykke.+ 21  Den som blir far til en tåpe — for ham er det en sorg;+ og et uforstandig barns far fryder seg ikke.+ 22  Et hjerte som gleder seg, er god medisin,*+ men en nedslått ånd uttørker benene.+ 23  Den onde tar* bestikkelse fra barmen+ for å bøye rettens stier.+ 24  Visdommen er framfor den forstandiges ansikt,+ men tåpens øyne er ved jordens ytterste ende.+ 25  En uforstandig sønn er til gremmelse for sin far+ og til bitterhet for henne som fødte ham.+ 26  Videre — å ilegge den rettferdige en bot er ikke godt.+ Å slå edle folk er imot det som er rettskaffent.+ 27  Den som holder sine ord tilbake, er i besittelse av kunnskap,+ og en mann med skjelneevne er kald i sin ånd.+ 28  Selv dåren regnes for vis når han tier;+ den som lukker sine lepper, regnes for forstandig.

Fotnoter

Bokst.: «Smeltedigelen».
Bokst.: «Løgn; Falskhet».
«dens store eiers». Bokst.: «dens eieres», majestetsflt. Se GK, § 124 i.
El.: «når han ikke har forstand»; el.: «når han ikke har noe godt motiv». Hebr.: welev-’ạjin.
El.: «og en bror er født med tanke på tider med trengsel».
El.: «som mangler forstand»; el.: «som mangler et godt motiv». Hebr.: chasar-lẹv.
Bokst.: «slår håndflaten (hånden)». Hebr.: toqẹa‛ kaf.
«er godt for legemet», ved en rettelse av M.
El.: «mottar».