Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 15:1–33

15  Et mildt svar stiller voldsom harme,+ men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp.+  De vises tunge gjør godt med kunnskap,+ men tåpenes munn lar dårskap velle fram.+  Jehovas øyne er på ethvert sted,+ de vokter på de onde og de gode.+  Tungens ro er et livets tre,+ men fordreid tale med den innebærer at ånden brytes ned.+  Dåren ringeakter sin fars tukt,+ men den som gir akt på irettesettelse, er klok.+  I den rettferdiges hus* er det et rikt forråd,+ men den ondes utbytte bringer bannlysning.+  De vises lepper sprer stadig kunnskap,+ men tåpenes hjerte er ikke slik.+  De ondes offer er en vederstyggelighet for Jehova,+ men de rettskafnes bønn er til behag for ham.+  Den ondes vei er en vederstyggelighet for Jehova,+ men den som jager etter rettferdighet, elsker han.+ 10  Tukt er noe ondt for den som forlater stien;+ den som hater irettesettelse, kommer til å dø.+ 11  Sjẹol og tilintetgjørelsens sted*+ er for Jehovas øyne.+ Hvor mye mer da menneskesønnenes* hjerter!+ 12  Spotteren elsker ikke den som irettesetter ham.+ Til de vise går han ikke.+ 13  Et glad hjerte har god virkning på ansiktet,+ men på grunn av hjertets smerte er ånden nedslått.+ 14  Det forstandige hjerte søker etter kunnskap,+ men tåpers munn trakter etter dårskap.+ 15  Alle den nødstiltes dager er onde;+ men den som er vel til mote i hjertet,* har bestandig fest.+ 16  Bedre er lite i frykt for Jehova+ enn et rikt forråd sammen med forvirring.+ 17  Bedre er en grønnsakrett hvor det er kjærlighet,+ enn en gjødd okse med hat.+ 18  En rasende mann vekker strid,+ men en som er sen til vrede, stiller trette.+ 19  Den lates vei er som en klungerhekk,+ men de rettskafnes sti er en anlagt vei.+ 20  En vis sønn gleder sin far,+ men et uforstandig menneske forakter sin mor.+ 21  Dårskap er en fryd for den som mangler hjerte,*+ men en mann med skjelneevne går rett fram.+ 22  Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale,+ men når det er mange rådgivere, blir det resultater.+ 23  En mann fryder seg over sin munns svar,+ og et ord i rette tid — hvor godt er ikke det!+ 24  Livets sti går oppover for den som handler med innsikt,+ så den leder bort fra Sjẹol der nede.+ 25  Huset til dem som opphøyer seg selv, skal Jehova rive ned,+ men han skal fastsette enkens grense.*+ 26  Den ondes planer er en vederstyggelighet for Jehova,+ men liflige ord er rene.+ 27  Den som skaffer seg urett vinning, fører bannlysning over sitt eget hus,+ men den som hater gaver,* han skal forbli i live.+ 28  Den rettferdiges hjerte mediterer* for å kunne svare,+ men de ugudeliges munn lar onde ting velle fram.+ 29  Jehova er langt borte fra de onde,+ men de rettferdiges bønn hører han.+ 30  Øynenes+ glans får hjertet til å fryde seg;+ et godt budskap+ gjør knoklene fete.+ 31  Det øre som hører på livets* irettesettelse,+ holder til midt iblant vise.+ 32  Den som skyr tukt,+ forkaster sin egen sjel, men den som hører på irettesettelse, erverver seg et hjerte.*+ 33  Frykt for Jehova er en tukt til visdom,+ og forut for ære går ydmykhet.+

Fotnoter

«I den rettferdiges hus [er det]», TLXXSy; MVg: «Den rettferdiges hus [er]».
«og tilintetgjørelsens sted». Hebr.: wa’avaddọn, «og Abaddon». Se fotn. til Job 26:6.
El.: «jordmenneskets [hebr.: ’adhạm] sønners».
«men den som er vel til mote i hjertet». Hebr.: wetov-lẹv.
El.: «for den som mangler forstand»; el.: «for den som mangler et godt motiv». Hebr.: lachasar-lẹv.
El.: «men han skal la enkens grensemerke stå fast».
El.: «bestikkelser».
El.: «funderer; tenker halvhøyt (mumlende)».
El.: «livgivende».
El.: «erverver seg forstand»; el.: «erverver seg et godt motiv». Hebr.: qọneh lev.