Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 14:1–35

14  Den kvinne som har sann visdom, har bygd opp sitt hus,+ men den dåraktige river det ned med sine egne hender.+  Den som vandrer i sin rettskaffenhet, frykter Jehova,+ men den hvis veier er krokete, forakter Ham.+  Hovmods kjepp er i dårens munn,+ men de vises lepper vil vokte dem.+  Der hvor det ikke er kveg, er krybben ren, men avlingen blir stor på grunn av oksens kraft.  Et trofast vitne lyver ikke,+ men et falskt vitne slynger ut løgner.+  Spotteren har søkt å finne visdom, og det finnes ingen; men for den forstandige er kunnskap noe lett.+  Gå bort fra den uforstandige mann,+ for der merker du sannelig ikke kunnskaps lepper.+  Den klokes visdom er å forstå sin vei,+ men tåpenes dårskap er bedrag.+  Dåraktige er de som spotter skyld,+ men blant de rettskafne er det enighet.*+ 10  Hjertet kjenner sjelens bitterhet,+ og i dets fryd blander ingen fremmed seg inn. 11  De ondes hus vil bli tilintetgjort,+ men de rettskafnes telt vil blomstre.+ 12  Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne,+ men siden er enden på den dødens veier.+ 13  Selv under latter kan hjertet lide;+ og fryd ender i sorg.+ 14  Den som har et troløst hjerte, vil bli mettet med følgene av sine egne veier,+ men en god mann med følgene av sine gjerninger.+ 15  Den uerfarne tror hvert ord,*+ men den kloke gir akt på sine skritt.+ 16  Den vise frykter og vender seg bort fra det onde,+ men tåpen blir rasende og selvsikker.+ 17  Den som er snar til vrede, kommer til å handle dåraktig,+ men en mann med tenkeevne blir hatet.+ 18  De uerfarne skal visselig få dårskap i eie,+ men de kloke skal bære kunnskap som hodepryd.+ 19  De onde blir nødt til å bøye seg ned for de gode,+ og de ugudelige ved den rettferdiges porter. 20  Selv av sin neste blir småkårsmannen hatet,+ men den rikes venner er mange.+ 21  Den som forakter sin neste, synder;+ men lykkelig er den som viser de nødstilte velvilje.+ 22  Kommer ikke de som tenker ut ondt, til å fare vill?+ Men kjærlig godhet* og sannferdighet finner de som tenker ut godt.+ 23  Ved all slags slit viser det seg å være en fordel,+ men leppenes ord alene fører til armod. 24  De vises krone er deres rikdom; tåpenes dårskap er dårskap.+ 25  Et sannferdig vitne* utfrir sjeler,+ men et svikefullt vitne* slynger ut løgner.+ 26  I frykten for Jehova er det sterk tillit,+ og for ens sønner vil det vise seg å være en tilflukt.+ 27  Å frykte Jehova er en livets kilde;+ det vender en bort fra dødens snarer.+ 28  En stor mengde folk er en konges pryd,+ men mangel på folk er ødeleggende for en høy embetsmann.+ 29  Den som er sen til vrede, har stor skjelneevne,+ men den som er utålmodig,* opphøyer dårskap.+ 30  Et rolig hjerte er legemets liv,+ men skinnsyke* er råttenskap i benene.+ 31  Den som bedrar den ringe, håner Ham som har dannet ham,+ men den som viser den fattige velvilje, ærer Ham.+ 32  På grunn av sin ondskap vil den ugudelige bli støtt over ende,+ men den rettferdige vil finne tilflukt i sin ulastelighet.*+ 33  I den forstandiges hjerte hviler visdommen,+ og midt iblant tåper blir den kjent. 34  Rettferdighet opphøyer en nasjon,+ men synd er en vanære for folkegrupper.+ 35  En konge finner behag i den tjener som handler med innsikt,+ men hans heftige vrede rammer den som handler skammelig.+

Fotnoter

El.: «velvilje».
El.: «[hver] sak». Hebr.: davạr.
El.: «lojal kjærlighet».
Bokst.: «Et sannhets vitne». Hebr.: ‛edh ’emẹth.
«et svikefullt vitne». Bokst.: «svik». Hebr.: mirmạh.
Bokst.: «men en som er kort av ånd». Hebr.: uqetsar-rụach.
El.: «misunnelse; sjalusi».
«ulastelighet», ved en liten rettelse av M i overensstemmelse med LXXSy; M: «død».