Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 13:1–25

13  En sønn er vis der hvor det er en fars tukt,*+ men spotteren er en som ikke har hørt refselse.+  Av sin munns frukt spiser en mann det som er godt,+ men forrædernes sjel* er vold.+  Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel.+ Den som lukker sine lepper vidt opp — for ham blir det ødeleggelse.+  Den late viser seg å være begjærlig, men hans sjel får ingenting.+ De flittiges sjel, derimot, vil bli gjort fet.*+  Et falskt ord er noe den rettferdige hater,+ men de onde handler skammelig og fører vanære over seg selv.+  Rettferdighet verner den som ikke volder skade på sin vei,+ men ondskap styrter synderen.*+  Det finnes de som gir seg ut for å være rike, og likevel har de ikke noe som helst;+ det finnes de som gir seg ut for å sitte i små kår, og likevel har de mange verdifulle ting.  Løsepengen for en manns sjel er hans rikdom,+ men småkårsmannen har ikke hørt noen refselse.*+  De rettferdiges lys kommer til å fryde seg,+ men de ondes lampe — den vil bli slokket.+ 10  Ved formastelighet volder en bare strid,+ men hos dem som rådfører seg med hverandre, er det visdom.+ 11  Verdifulle ting som skriver seg fra tomhet, blir færre,+ men den som samler med hånden, han oppnår økning.+ 12  Langvarig forventning gjør hjertet sykt,+ men det etterlengtede er et livets tre når det virkelig kommer.+ 13  Den som har foraktet ordet,+ av ham vil et pant bli tatt; men den som frykter budet, han vil bli lønnet.+ 14  Den vises lov er en livets kilde;*+ den vender en bort fra dødens snarer.+ 15  God innsikt gir velvilje,+ men forrædernes vei er ujevn.*+ 16  Enhver som er klok, handler med kunnskap,+ men tåpen utbrer dårskap.+ 17  Et ondt sendebud kommer til å falle i ulykke,+ men en trofast utsending bringer legedom.+ 18  Fattigdom og vanære får den som ikke bryr seg om tukt,+ men den som gir akt på en irettesettelse, han blir æret.+ 19  Et ønske som går i oppfyllelse, er til behag for sjelen;+ men det er en vederstyggelighet for tåpene å vende seg fra det onde.+ 20  Den som vandrer med de vise, blir vis,+ men den som har samkvem med tåpene, går det ille.+ 21  Synderne forfølges av ulykke,+ men de rettferdige lønnes med det som er godt.+ 22  Den gode etterlater en arv til sønnesønner, men synderens velstand er gjemt til den rettferdige.+ 23  Småkårsfolks pløyde mark gir rikelig med føde,+ men det finnes de som blir revet bort på grunn av mangel på rett.+ 24  Den som sparer sin kjepp,* hater sin sønn,+ men den som elsker ham, holder øye med ham med tukt.*+ 25  Den rettferdige spiser så hans sjel blir mett,+ men de ondes mage vil være tom.+

Fotnoter

Se fotn. til 1:2.
«men . . . sjel (sjelelige begjær; innerste ønske)». Hebr.: wenẹfesj; gr.: psykhai (flt.) de; lat.: ạnima autem.
El.: «vil bli velnært».
Ved en liten tekstrettelse; M lyder tydeligvis: «men ondskap fordreier et syndoffer».
El.: «noen harde ord».
El.: «brønn». Hebr.: meqọr.
«ujevn», ifølge forslaget i BDB, s. 451; ved en rettelse av M: «deres ulykke».
Jf. fotn. til Job 37:13, «kjepp».
Se fotn. til 1:2.