Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 12:1–28

12  Den som elsker tukt, elsker kunnskap,+ men den som hater irettesettelse, er uten fornuft.+  Den som er god, blir godkjent av Jehova,+ men den mann* som har onde ideer, erklærer han ond.+  Ikke noe menneske* blir grunnfestet ved ondskap;+ men de rettferdiges rot, den skal ikke rokkes.+  En dyktig hustru er en krone for sin eier,*+ men som råttenskap i hans ben er den som handler skammelig.+  De rettferdiges tanker er i samsvar med det som er rett;+ de ondes ledelse er svik.+  De ondes ord ligger på lur* etter blod,+ men de rettskafnes munn, den vil utfri dem.+  De onde blir styrtet,* og de er ikke mer,+ men de rettferdiges hus vil bli stående.+  For sin kloke munn vil en mann bli lovprist,+ men den som har et vrangt hjerte, vil bli foraktet.+  Bedre er den som er lite ansett, men har en tjener, enn den som herliggjør seg selv, men mangler brød.+ 10  Den rettferdige har omsorg for sitt husdyrs sjel,+ men de ondes barmhjertighetsgjerninger er grusomme.+ 11  Den som dyrker sin jord, kommer selv til å bli mettet med brød,+ men den som jager etter verdiløse ting, mangler hjerte.*+ 12  Den ugudelige begjærer det bytte onde mennesker har fanget med sitt garn,+ men de rettferdiges rot gir grøde.+ 13  Ved leppenes overtredelse blir den som er ond, fanget i en snare,+ men den rettferdige slipper ut av trengsel.+ 14  Av sin munns frukt mettes en mann* med godt,+ og det et menneskes* hender har gjort, det vil komme tilbake til ham.+ 15  Dårens vei er rett i hans egne øyne,+ men den som lytter til råd, er vis.+ 16  Den som er dåraktig, gjør kjent sin gremmelse samme dag,+ men den kloke dekker over vanære.+ 17  Den som lar trofasthet komme til uttrykk, taler det som er rettferdig,+ men et falskt vitne farer med svik.+ 18  Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk,+ men de vises tunge er legedom.+ 19  Det er sannhets leppe+ som blir grunnfestet for evig,+ men falskhets tunge vil bare vare et øyeblikk.*+ 20  Det er svik i hjertet til dem som finner på ondt,+ men de som råder til fred, har fryd.+ 21  Ikke noe skadelig skal ramme den rettferdige,+ men de onde skal visselig fylles med ulykke.+ 22  Falske lepper er en vederstyggelighet for Jehova,+ men de som handler i trofasthet, er til behag for ham.+ 23  Et klokt menneske* dekker over kunnskap,+ men tåpenes hjerte roper ut dårskap.+ 24  Det er de flittiges hånd som kommer til å herske,+ men den slappe hånd vil bli satt til tvangsarbeid.+ 25  Engstelse i en manns* hjerte gjør det nedbøyd,+ men et godt ord får det til å fryde seg.+ 26  Den rettferdige utspeider sitt eget beite,* men de ondes vei får dem til å fare vill.+ 27  Slapphet jager ikke opp ens vilt,+ men den flittige er et dyrebart gode for et menneske.* 28  På rettferdighets sti er det liv,+ og å reise på dens vei betyr ikke død.+

Fotnoter

«men den mann». Hebr.: we’ịsj.
El.: «menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
El.: «ektemann». Se fotn. til 31:11.
«ligger på lur». Bokst.: «[er] en ligging på lur». Den hebr. verbformen er infinitiv constructus.
«. . . blir styrtet». Bokst.: «[Det er] en styrting [av] . . .». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
El.: «mangler forstand»; el.: «mangler et godt motiv». Hebr.: chasar-lẹv.
«en mann». Hebr.: ’isj.
«et menneskes». Hebr.: ’adhạm.
Bokst.: «vil bare vare så lenge jeg vil gi hvile [el.: vil blunke]».
Hebr.: ’adhạm.
Hebr.: ’isj.
El.: «inspiserer sine beitemarker».
Hebr.: ’adhạm.