Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Ordspråkene 1:1–33

1  Ordspråk+ av Salomo,+ Davids sønn,+ Israels konge,+  skrevet for at en skal kjenne visdom+ og tukt,*+ for at en skal forstå forstandige ord,+  for at en skal ta imot tukt+ som gir innsikt,+ rettferdighet+ og dømmekraft+ og rettskaffenhet,+  for å gi de uerfarne klokskap,+ en ung mann kunnskap+ og tenkeevne.+  Den vise lytter og tar imot mer undervisning,+ og en forstandig mann er den som skaffer seg kyndig veiledning,+  så han forstår et ordspråk og en gåtefull uttalelse,+ de vises ord+ og deres gåter.+  Frykt for Jehova er begynnelsen til kunnskap.+ Visdom og tukt har dårer foraktet.+  Hør, min sønn, på din fars tukt,+ og forlat ikke din mors lov.+  For de er en fager krans til ditt hode+ og et vakkert halskjede til din hals.+ 10  Min sønn, hvis syndere forsøker å forlede deg, så samtykk ikke.+ 11  Hvis de fortsetter å si: «Bli med oss! La oss ligge i bakhold etter blod!+ La oss uten grunn ligge på lur etter de uskyldige!+ 12  La oss sluke dem levende,+ liksom Sjẹol,*+ ja hele, lik dem som farer ned i gravens dyp.+ 13  La oss finne alle slags kostbare verdisaker.+ La oss fylle våre hus med bytte.+ 14  Ditt lodd bør du kaste blant oss. La det være bare én pose som tilhører oss alle»*+ 15  min sønn, gå ikke med dem på veien.+ Hold din fot borte fra deres sti.+ 16  For deres føtter løper etter det som er ondt,+ og de skynder seg stadig for å utgyte blod.+ 17  For forgjeves blir nettet spent ut for øynene på det som har vinger.+ 18  Derfor ligger de selv i bakhold etter blodet av disse;+ de ligger på lur etter deres sjeler.*+ 19  Slik er stiene til enhver som skaffer seg urett vinning.+ Sine eieres sjel tar den bort.+ 20  Den sanne visdom+ fortsetter å rope høyt på gaten.+ På torgene lar den* stadig sin røst lyde.+ 21  I den øvre enden av de larmfylte gater* roper den ut.+ Ved inngangene til byens porter taler den sine ord:+ 22  «Hvor lenge skal dere uerfarne fortsette å elske uerfarenhet,+ og hvor lenge skal dere spottere ønske dere ren og skjær spott,+ og hvor lenge skal dere tåper fortsette å hate kunnskap?+ 23  Vend om ved min irettesettelse.+ Da vil jeg la min ånd velle fram til dere;+ jeg vil gjøre mine ord kjent for dere.+ 24  Fordi jeg har ropt, men dere fortsetter å være avvisende,+ fordi jeg har rakt ut min hånd, men ingen gir akt,+ 25  og dere stadig unnlater å bry dere om alt mitt råd+ og ikke har tatt imot min irettesettelse,+ 26  derfor skal også jeg for min del le av DERES ulykke;+ jeg skal spotte når det dere nærer redsel for, kommer,+ 27  når det dere nærer redsel for, kommer som et uvær og DERES ulykke når hit som en stormvind,+ når trengsel og vanskelige tider kommer over dere.+ 28  På den tiden skal de stadig kalle på meg, men jeg kommer ikke til å svare;+ de skal stadig søke etter meg, men ikke finne meg,+ 29  fordi de hatet kunnskap+ og ikke valgte frykten for Jehova.+ 30  De tok ikke imot mitt råd;+ de ringeaktet all min irettesettelse.+ 31  Derfor skal de spise av sin veis frukt,+ og de skal bli mette av sine egne råd.+ 32  For det er de uerfarnes frafall+ som kommer til å drepe dem,+ og det er tåpenes likegyldighet* som kommer til å tilintetgjøre dem.+ 33  Men den som lytter til meg, han skal bo trygt+ og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel.»+

Fotnoter

«tukt». Dvs. opplæring som korrigerer og former.
«liksom Sjeol». Hebr.: kisj’ọl; gr.: haides; syr.: sjiul; lat.: infẹrnus. Se tillegget, 4B.
El.: «La oss alle ha én felles pung».
«etter deres sjeler (liv)». Hebr.: lenafsjothạm, flt.; lat.: cọntra ạnimas [flt.] sụas. Se tillegget, 4A.
El.: «hun»; viser tilbake til «visdom», som er hunkj. på hebr.
«Oppe på murene», LXX og ved en rettelse av M.
El.: «ubekymrethet».