Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 9:1–29

9  Hør, Israel, du går i dag over Jordan+ for å dra inn og drive bort nasjoner som er større og mektigere enn du,+ byer som er store og befestet til himlene,+  et stort og høyvokst folk, anakittenes sønner.+ Du har selv visst og du har selv hørt hva som sies om dem: ’Hvem kan holde stand overfor Ạnaks sønner?’  Og du vet godt i dag at Jehova din Gud går over foran deg.+ En fortærende ild er han.+ Han kommer til å tilintetgjøre+ dem, og han selv kommer til å undertvinge dem foran deg; og du skal drive dem bort og utrydde dem i hast, slik som Jehova har sagt til deg.+  Si ikke i ditt hjerte når Jehova din Gud støter dem bort foran deg: ’Det er på grunn av min egen rettferdighet Jehova har ført meg inn for at jeg skal ta dette landet i eie’,+ ettersom det er på grunn av disse nasjonenes ondskap Jehova driver dem bort foran deg.+  Det er ikke på grunn av din rettferdighet+ eller på grunn av ditt hjertes+ rettskaffenhet du drar inn for å ta deres land i eie; nei, det er på grunn av disse nasjonenes ondskap Jehova din Gud driver dem bort foran deg,+ og for å holde det ord som Jehova sverget overfor dine forfedre, Abraham,+ Isak+ og Jakob.+  Og du skal vite at det ikke er på grunn av din rettferdighet Jehova din Gud gir deg dette gode landet for at du skal ta det i eie; for du er et stivnakket folk.+  Husk: Glem ikke hvordan du har vakt Jehova din Guds harme i ødemarken.+ Fra den dagen da du drog ut av Egypts land, inntil dere kom til dette stedet, har dere vist dere å ha en opprørsk oppførsel overfor Jehova.+  Også i Họreb vakte dere Jehovas harme, slik at Jehova ble så forbitret på dere at han var nær ved å tilintetgjøre dere.+  Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene,+ tavlene med den pakten som Jehova hadde sluttet med dere,+ og jeg ble på fjellet i førti dager og førti netter+ (jeg verken spiste brød eller drakk vann), 10  da gav Jehova meg de to steintavlene, som det var skrevet på med Guds finger;+ og på dem stod alle de ord* som Jehova hadde talt med dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet.*+ 11  Og det skjedde ved slutten av de førti dagene og de førti nettene at Jehova gav meg de to steintavlene, paktens tavler;+ 12  og Jehova sa så til meg: ’Stå opp, gå hurtig ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har handlet fordervelig.+ De har vært snare til å vike av fra den veien som jeg gav dem befaling om. De har laget seg et støpt bilde.’+ 13  Og Jehova sa videre dette til meg: ’Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.+ 14  La meg være, så jeg kan tilintetgjøre+ dem og utslette deres navn under himlene,+ og la meg gjøre deg til en nasjon, mektigere og mer folkerik enn de.’+ 15  Deretter vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant med ild;+ og paktens to tavler hadde jeg i mine to hender.+ 16  Da så jeg, og se, dere hadde syndet mot Jehova DERES Gud! Dere hadde laget dere en støpt kalv.+ Dere hadde vært snare til å vike av fra den veien som Jehova hadde gitt dere befaling om.+ 17  Så grep jeg tak i de to tavlene og kastet dem fra meg med begge hender og knuste dem for øynene på dere.+ 18  Og jeg kastet meg så ned framfor Jehova, liksom første gang, i førti dager og førti netter. Jeg verken spiste brød eller drakk vann,+ på grunn av all den synd som dere hadde begått ved å gjøre det som er ondt i Jehovas øyne, slik at dere krenket ham.+ 19  For jeg var redd på grunn av den brennende vrede Jehova viste da han ble så harm på dere at han var nær ved å tilintetgjøre dere.+ Men Jehova lyttet til meg også denne gangen.+ 20  Også på Aron ble Jehova svært forbitret, slik at han var nær ved å tilintetgjøre ham;+ men jeg frambar påkallelse+ også for Aron nettopp på den tiden. 21  Og DERES synd, kalven+ som dere hadde laget, tok jeg, og jeg gikk i gang med å brenne den i ilden og knuse den, idet jeg malte den grundig til den var blitt som fint støv; deretter kastet jeg dens støv i elven som rant ned fra fjellet.+ 22  Også i Tabẹra+ og i Mạssah+ og i Kịbrot-Hatta’ạva+ viste det seg at dere vakte Jehovas harme.+ 23  Og da Jehova sendte dere ut fra Kạdesj-Barnẹa+ og sa: ’Dra opp og ta i eie det landet som jeg med sikkerhet skal gi dere!’, da handlet dere opprørsk mot Jehova DERES Guds befaling,+ og dere viste ikke tro+ på ham og lyttet ikke til hans røst.+ 24  Dere har hatt en opprørsk oppførsel overfor Jehova+ fra den dagen jeg lærte dere å kjenne. 25  Så fortsatte jeg da å kaste meg ned for Jehova i førti dager og førti netter;+ for slik kastet jeg meg ned fordi Jehova talte om* å tilintetgjøre dere.+ 26  Og jeg begynte å påkalle+ Jehova og si: ’Suverene Herre Jehova,* ødelegg ikke ditt folk, ja din personlige eiendom,*+ som du løskjøpte ved din storhet, og som du førte ut av Egypt+ med sterk hånd.+ 27  Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob.+ Vend ikke ditt ansikt mot dette folkets hardhet og deres ondskap og deres synd,+ 28  for at ikke det landet*+ som du førte oss ut av, skal si: «Fordi Jehova ikke var i stand til å føre dem inn i det landet som han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å la dem dø i ødemarken.»+ 29  De er jo ditt folk og din personlige eiendom,+ som du førte ut med din store makt og din utrakte arm.’+

Fotnoter

Ifølge LXXSyVg; MSam: «og på dem var [de samme] som alle de ord».
«den dagen dere var samlet». Bokst.: «på forsamlingens (menighetens) dag». Hebr.: bejọm haqqahạl; gr.: hemẹrai ekklesịas. Se fotn. til 4:10, «Horeb».
El.: «tenkte på».
«Suverene Herre Jehova». Hebr.: ’Adhonai Jehwịh. Se tillegget, 1E.
El.: «din arv».
«det landet», ent. på hebr., men det hebr. verbet som er oversatt med «skal si», står i flt.; SamLXXSyVg: «innbyggerne i det landet».