Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 8:1–20

8  Hvert bud som jeg gir deg befaling om i dag, skal dere være nøye med å holde,+ så dere kan forbli i live+ og virkelig bli tallrike og dra inn og ta i eie det landet som Jehova sverget om overfor DERES forfedre.+  Og du skal huske hele den veien som Jehova din Gud lot deg vandre disse førti årene i ødemarken,+ for å ydmyke deg,*+ for å sette deg på prøve+ for å få vite hva som var i ditt hjerte,+ om du ville holde hans bud eller ikke.  Derfor ydmyket han deg* og lot deg sulte+ og gav deg manna å spise,+ noe som du ikke kjente til, og som heller ikke dine fedre kjente til; for å la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hver uttalelse fra Jehovas munn.+  Din kappe ble ikke utslitt på deg, og din fot ble heller ikke hoven i disse førti årene.+  Og du vet godt i ditt eget hjerte at akkurat som en mann tilretteviser sin sønn, slik tilretteviste Jehova din Gud deg.+  Og du skal holde Jehova din Guds bud ved å vandre på hans veier+ og ved å frykte ham.+  For Jehova din Gud fører deg inn i et godt land,+ et land med elvedaler med vann, med kilder og vanndyp* som veller fram på dalsletten+ og i fjellområdet,  et land med hvete og bygg og vinranker og fikener og granatepler,+ et land med oljerike olivener og honning,+  et land hvor du ikke vil ha knapt med brød å spise, hvor du ikke vil mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kommer til å utvinne kobber av fjellene. 10  Når du har spist og er blitt mett,+ da skal du velsigne+ Jehova din Gud for det gode landet som han har gitt deg.+ 11  Vokt deg så du ikke glemmer+ Jehova din Gud og unnlater å rette deg etter hans bud og hans rettslige avgjørelser og hans forskrifter som jeg gir deg befaling om i dag;+ 12  så du ikke spiser og blir mett og bygger gode hus og bor i dem+ 13  og ditt storfe og ditt småfe økes og sølv og gull økes for deg og alt som er ditt, økes; 14  og ditt hjerte da opphøyer seg+ og du glemmer Jehova din Gud — han som førte deg ut av Egypts land, ut av slavehuset;+ 15  han som lot deg vandre gjennom den store og fryktinngytende ødemarken,+ med giftslanger*+ og skorpioner* og med tørstende jord hvor det ikke er vann; han som lot vann strømme fram for deg av den flintharde klippen;+ 16  han som i ødemarken gav deg manna å spise,+ noe som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg*+ og for å sette deg på prøve for så å gjøre godt imot deg i dine kommende dager+ 17  og du likefram sier i ditt hjerte: ’Min egen kraft og min egen hånds fulle styrke har skaffet meg denne velstand.’+ 18  Men du skal komme Jehova din Gud i hu, for det er han som gir deg kraft til å skaffe deg velstand,+ for å oppfylle sin pakt, den som han gav dine forfedre sin ed på, som på denne dag.+ 19  Og hvis du på noen måte skulle glemme Jehova din Gud og du skulle vandre etter andre guder og tjene dem og bøye deg for dem, da vitner jeg mot dere i dag at dere visselig skal gå til grunne.+ 20  Liksom de nasjoner som Jehova tilintetgjør foran dere, slik skal dere gå til grunne, fordi dere ikke lytter til Jehova DERES Guds røst.+

Fotnoter

El.: «for å gjøre deg ydmyk».
Se fotn. til v. 2.
«og vanndyp (store mengder vann)». Hebr.: uthehomọth, flt., som i Sam.
El.: «ildslanger; slanger som forårsaker betennelse». LXX: «bitende (stikkende) slanger»; Vg: «slanger med sviende (brennende) pust».
Bokst.: «og en som kjemper». Hebr.: we‛aqrạv (ent., men i kollektiv betydning); lat.: et scọrpio.
Se fotn. til v. 2.