Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 7:1–26

7  Når Jehova din Gud til slutt fører deg inn i det landet som du er på vei til for å ta det i eie,+ da skal han drive ut folkerike nasjoner foran deg:+ hetittene+ og girgasjittene+ og amorittene+ og kanaaneerne+ og perisittene+ og hevittene+ og jebusittene+ — sju nasjoner som er mer folkerike og mektige enn du.+  Og Jehova din Gud kommer visselig til å overgi dem til deg, og du skal beseire dem.+ Du skal ubetinget vie dem til tilintetgjørelse.+ Du skal ikke slutte noen pakt med dem eller vise dem noen gunst.+  Og du skal ikke inngå noen ekteskapsallianse med dem. Din datter skal du ikke gi til hans sønn, og hans datter skal du ikke ta til din sønn.+  For han kommer til å vende din sønn bort, så han ikke lenger følger meg, og de kommer med sikkerhet til å tjene andre guder;+ og Jehovas vrede skal i sannhet blusse opp mot dere, og han skal tilintetgjøre deg i hast.+  Nei, dette er hva dere skal gjøre med dem: Deres altere skal dere rive ned,+ og deres hellige støtter skal dere knuse,+ og deres hellige pæler*+ skal dere hogge ned,+ og deres utskårne bilder skal dere brenne opp med ild.+  For du er et hellig folk for Jehova din Gud.+ Det er deg Jehova din Gud har utvalgt til å bli hans folk, en spesiell eiendom, blant alle de folk som er på jordens overflate.+  Det var ikke fordi dere var det mest tallrike av alle folkene, at Jehova viste dere hengivenhet, så han utvalgte dere,+ for dere var det minste av alle folkene.+  Nei, det var fordi Jehova elsket dere,+ og fordi han holdt den edfestede erklæring som han hadde sverget overfor DERES forfedre,+ at Jehova førte dere ut med sterk hånd,+ slik at han kunne løskjøpe deg fra slavehuset,+ fra faraos, Egypts konges, hånd.  Og du vet godt at Jehova din Gud er den sanne Gud,+ den trofaste Gud,*+ som holder fast ved sin pakt+ og sin kjærlige godhet* i tusen generasjoner når det gjelder dem som elsker ham og holder hans bud,+ 10  men som gjengjelder den som hater ham, midt i ansiktet* — ved å tilintetgjøre ham.+ Han kommer ikke til å nøle overfor den som hater ham; han kommer til å gjengjelde ham midt i ansiktet. 11  Og du skal rette deg etter det bud og de forordninger og de rettslige avgjørelser som jeg gir deg befaling om i dag, ved at du følger dem.+ 12  Og det skal skje, fordi dere fortsetter å lytte til disse rettslige avgjørelsene og dere virkelig retter dere etter dem og følger dem,+ at Jehova din Gud overfor deg skal holde fast ved den pakt+ og den kjærlige godhet som han avla ed på overfor dine forfedre.+ 13  Og han skal visselig elske deg og velsigne+ deg og gjøre deg tallrik+ og velsigne din livsfrukt+ og din jords frukt,+ ditt korn og din nye vin og din olje, avkommet av dine kuer og tilveksten til ditt småfe,+ på den jord som han sverget overfor dine forfedre at han skulle gi deg.+ 14  Det mest velsignede av alle folkene skal du bli.+ Hos deg vil det ikke vise seg å være noen blant dine menn eller kvinner som er uten avkom, og heller ikke blant dine husdyr.+ 15  Og Jehova skal visselig ta bort all sykdom fra deg; og når det gjelder alle Egypts onde farsotter som du har kjent,+ så skal han ikke legge dem på deg, men han skal i sannhet legge dem på alle dem som hater deg. 16  Og du skal fortære alle de folk som Jehova din Gud gir deg.+ Ditt øye skal ikke synes synd på dem;+ og du skal ikke tjene deres guder,+ for det vil være en snare for deg.+ 17  Dersom du sier i ditt hjerte: ’Disse nasjonene er for folkerike for meg. Hvordan skal jeg kunne drive dem bort?’,+ 18  så skal du ikke være redd for dem.+ Du skal under enhver omstendighet huske hva Jehova din Gud gjorde med farao og hele Egypt,+ 19  de store prøvelsene som dine øyne så,+ og tegnene og miraklene+ og den sterke hånd+ og den utrakte arm+ som Jehova din Gud førte deg ut med.+ Det er slik Jehova din Gud skal gjøre med alle de folkene som du er redd for.+ 20  Og Jehova din Gud skal også sende en følelse av mismot*+ over dem, inntil de som ble tilbake,+ og som skjulte seg for deg, går til grunne. 21  Du skal ikke bli oppskaket på grunn av dem, for Jehova din Gud er i din midte,+ en stor og fryktinngytende Gud.+ 22  Og Jehova din Gud skal visselig drive disse nasjonene bort foran deg litt etter litt.+ Du vil ikke få lov til å utrydde dem hurtig, for at markens ville dyr ikke skal bli for mange for deg. 23  Og Jehova din Gud skal i sannhet overgi dem til deg og forvirre dem med en stor forvirring,* inntil de er tilintetgjort.+ 24  Og han skal visselig gi deres konger i din hånd,+ og du skal utslette deres navn under himlene.+ Ingen skal holde stand mot deg,+ inntil du har utryddet dem.+ 25  De utskårne bildene av deres guder skal dere brenne opp i ilden.+ Du skal ikke begjære sølvet og gullet på dem+ og avgjort ikke ta det til deg selv,+ for at du ikke skal bli fanget i en snare av det;+ for det er en vederstyggelighet+ for Jehova din Gud. 26  Og du skal ikke bringe en vederstyggelighet inn i ditt hus og derved bli noe som er viet til tilintetgjørelse,* liksom den. Du skal føle en inderlig vemmelse for den og fullstendig avsky den,+ for den er noe som er viet til tilintetgjørelse.+

Fotnoter

El.: «deres asjeraer; deres Asjera-pæler».
«den trofaste Gud», M(hebr.: ha’Ẹl hanne’emạn)Sam; gr.: theọs pistọs; lat.: Dẹus . . . fidẹlis. Se tillegget, 1G.
El.: «sin lojale kjærlighet».
«midt i ansiktet». El.: «direkte; åpenlyst; i åpen konfrontasjon».
«en følelse av mismot». Se fotnoter til 2Mo 23:28 og Jos 24:12.
«forvirre dem med en stor forvirring». El.: «jage dem på vill flukt».
«noe som er viet til tilintetgjørelse». Hebr.: chẹrem; gr. og lat.: anạthema, «en (noe) som er forbannet (bannlyst)». Se fotn. til Ga 1:8.