Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 4:1–49

4  Og nå, Israel, lytt til de forordninger og rettslige avgjørelser som jeg lærer dere å følge, for at dere kan leve+ og virkelig kan gå inn og ta i eie det landet som Jehova, DERES forfedres Gud, gir dere.  Dere skal ikke legge noe til det ord som jeg gir dere befaling om, heller ikke skal dere ta noe bort fra det,+ så dere kan holde Jehova DERES Guds bud, som jeg gir dere befaling om.  Det var DERES egne øyne som så hva Jehova gjorde i tilfellet med Bạ’al-Pẹor,*+ at det var hver mann som vandret etter Bạ’al-Pẹor, som Jehova din Gud utslettet av din midte.+  Men dere som holder fast+ ved Jehova DERES Gud, dere er alle i live i dag.  Se, jeg har lært dere forordninger+ og rettslige avgjørelser,+ akkurat som Jehova min Gud har befalt meg, for at dere skal handle på den måten midt i det landet som dere drar inn i for å ta det i eie.  Og dere skal rette dere etter dem og følge dem, for dette er visdom+ hos dere og forstand+ hos dere for øynene på de folk som kommer til å høre om alle disse forordningene, og de kommer sannelig til å si: ’Denne store nasjonen er uten tvil et vist og forstandig folk.’+  For hvilken stor nasjon+ finnes det som har guder* som er den så nær som Jehova vår Gud er nær oss, hver gang vi kaller på ham?+  Og hvilken stor nasjon finnes det som har så rettferdige forordninger og rettslige avgjørelser som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?+  Vokt deg bare og ta godt vare på din sjel,+ så du ikke glemmer de ting som dine øyne har sett,+ og så de ikke viker fra ditt hjerte alle dine levedager;+ og du skal gjøre dem kjent for dine sønner og for dine sønnesønner+ 10  den dagen da du stod framfor Jehova din Gud i Họreb,*+ da Jehova sa til meg: ’Kall folket sammen* foran meg, slik at jeg kan la dem høre mine ord,+ så de kan lære å frykte+ meg alle de dager de lever på jorden, og så de kan undervise sine sønner.’+ 11  Da kom dere nær og stod ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild opp til midthimmelen;* det var mørke, skyer og tykt mulm.+ 12  Og Jehova begynte å tale til dere midt ut av ilden.+ Dere hørte lyden av ord, men dere så ingen skikkelse+ — ikke noe annet enn en røst.+ 13  Og han begynte å legge fram for dere sin pakt,+ som han befalte dere å handle etter — De ti ord,*+ og deretter skrev han dem på to steintavler.+ 14  Og det var meg Jehova nettopp på den tiden befalte å lære dere forordninger og rettslige avgjørelser, for at dere skulle følge dem i det landet som dere drar over til for å ta det i eie.+ 15  Og dere skal ta godt vare på DERES sjeler,+ for dere så ingen skikkelse+ den dagen Jehova talte til dere i Họreb midt ut av ilden, 16  for at dere ikke skal handle fordervelig+ og ikke skal lage dere et utskåret bilde, noe som er formet som et hvilket som helst symbol, et bilde av noe av hankjønn eller noe av hunkjønn,+ 17  et bilde av noe som helst dyr som er på jorden,+ et bilde av noen som helst vinget fugl som flyr i himlene,+ 18  et bilde av noe som helst som beveger seg på jorden, et bilde av noen som helst fisk+ som er i vannene under jorden; 19  og for at du ikke skal løfte dine øyne mot himlene og se solen og månen og stjernene, hele himlenes hær, og likefram bli forledet og bøye deg for dem og tjene dem,*+ disse som Jehova din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.+ 20  Men dere er de som Jehova tok, for at han skulle føre dere ut av jernovnen,+ ut av Egypt, til å bli et folk som er hans personlige eiendom,*+ som på denne dag. 21  Og Jehova ble forbitret på meg for DERES skyld,+ slik at han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan eller gå inn i det gode landet som Jehova din Gud gir deg til arv.+ 22  For jeg dør i dette landet.+ Jeg går ikke over Jordan, men dere går over, og dere skal ta dette gode landet i eie. 23  Vokt dere så dere ikke glemmer Jehova DERES Guds pakt, som han sluttet med dere,+ og så dere ikke lager dere et utskåret bilde i skikkelse av noe som helst som Jehova din Gud har gitt deg befaling om.+ 24  For Jehova din Gud er en fortærende ild,+ en Gud som krever udelt hengivenhet.*+ 25  Dersom du* blir far til sønner og sønnesønner og dere har bodd lenge i landet og dere da handler fordervelig+ og likefram lager et utskåret bilde,+ en eller annen skikkelse, og virkelig gjør det som er ondt i Jehova din Guds øyne,+ slik at dere krenker ham, 26  så tar jeg sannelig i dag himlene og jorden til vitne mot dere+ på at dere visselig skal bli utryddet i hast av det landet som dere drar over Jordan til for å ta det i eie. Dere kommer ikke til å forlenge DERES dager i det, for dere skal visselig bli tilintetgjort.+ 27  Og Jehova skal sannelig spre dere blant folkene,+ og det vil bare bli et fåtall igjen+ av dere blant de nasjonene som Jehova skal drive dere bort til. 28  Og der vil dere bli nødt til å tjene guder,+ verk av menneskehender, tre og stein,+ som ikke kan se eller høre eller spise eller lukte.+ 29  Hvis dere virkelig søker Jehova din Gud derfra, da skal du visselig finne ham,+ ettersom du spør etter ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.+ 30  Når du er hardt trengt og alle disse ord har rammet deg ved dagenes slutt, da vil du bli nødt til å vende tilbake til Jehova din Gud+ og lytte til hans røst.+ 31  For Jehova din Gud er en barmhjertig Gud.+ Han kommer ikke til å svikte deg eller ødelegge deg eller glemme den pakten+ med dine forfedre som han gav dem sin ed på. 32  Nå ber jeg deg: Spør om de tidligere dager+ som var før deg, fra den dag da Gud skapte mennesket* på jorden,+ og fra himlenes ene ende helt til himlenes andre ende: Er noe så stort som dette blitt utført, eller er noe slikt som dette blitt hørt?+ 33  Har noe annet folk hørt Guds* røst tale midt ut av ilden, slik som du selv har hørt, og blitt i live?+ 34  Eller har Gud forsøkt å komme for å ta seg en nasjon midt ut av en annen nasjon ved prøvelser,+ ved tegn+ og ved mirakler+ og ved krig+ og med sterk hånd+ og med utrakt arm+ og med stor, fryktinngytende makt,+ i likhet med alt det Jehova DERES Gud har gjort for dere i Egypt for dine øyne? 35  Du — du er blitt vist dette, for at du skal vite at Jehova er den sanne Gud;+ det er ingen annen foruten ham.+ 36  Fra himlene lot han deg høre sin røst for å tilrettevise deg; og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du midt ut av ilden.+ 37  Og likevel er du fortsatt i live, fordi* han elsket dine forfedre, slik at han utvalgte deres ætt etter dem*+ og førte deg ut av Egypt for sine øyne med sin store makt,+ 38  for å drive bort foran deg nasjoner som er større og mektigere enn du, for å føre deg inn, for å gi deg deres land til arv, som på denne dag.+ 39  Og du vet godt i dag, og du skal gjenkalle i ditt hjerte,* at Jehova er den sanne Gud oppe i himlene og nede på jorden.+ Det er ingen annen.+ 40  Og du skal overholde hans forordninger+ og hans bud, som jeg gir deg befaling om i dag, så det kan gå deg godt,+ og dine sønner etter deg, og for at du kan forlenge dine dager på den jord som Jehova gir deg,+ for alltid.» 41  På den tiden gikk Moses i gang med å skille ut tre byer på den siden av Jordan som ligger mot soloppgangen,+ 42  for at den drapsmann som dreper sin neste uten å vite det,+ uten at han har hatet ham på forhånd,+ kan flykte dit — og han skal flykte til en av disse byene og leve+ 43  nemlig Bẹser+ i ødemarken på høysletten for rubenittene, og Rạmot+ i Gịlead for gadittene, og Golạn+ i Bạsjan for manassittene.+ 44  Og dette er den loven+ som Moses la fram for Israels sønner. 45  Dette er de vitnesbyrd*+ og forordninger+ og rettslige avgjørelser+ som Moses framholdt for Israels sønner da de drog ut av Egypt, 46  i Jordan-området, i dalen foran Bet-Pẹor,+ i landet til Sịhon, amorittenes konge, som bodde i Hẹsjbon,+ og som Moses og Israels sønner beseiret da de drog ut av Egypt.+ 47  Og de gikk i gang med å ta hans land i eie og landet til Og,+ kongen i Bạsjan, de to amorittkongene som var i Jordan-området, mot soloppgangen, 48  fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Ạrnon-elvedalen, opp til Sịjon-fjellet,* det vil si Hẹrmon,+ 49  og hele Ạraba+ i Jordan-området, mot øst, og like til Ạraba-havet+ ved foten av Pịsga-skråningene.+

Fotnoter

El.: «Peors Ba’al».
«guder». Hebr.: ’elohịm, etterfulgt av et adjektiv i flt., qerovịm, dvs. «nære» (tilsvarende i Vg); LXX: «Gud; en gud», etterfulgt av et adjektiv i ent.
LXX tilføyer: «på forsamlingens dag». Dette er første gang det gr. ordet ekklesịa («forsamling; menighet») forekommer i LXX.
«Kall . . . sammen». El.: «Samle». Gr.: Ekklesịason; lat.: cọngrega.
Bokst.: «opp til himlenes hjerte».
«De ti ord», også kjent som «dekalogen», vanligvis kalt «De ti bud». Hebr.: ‛asẹreth haddevarịm; gr.: ta dẹka rhẹmata, «De ti utsagn»; lat.: dẹcem vẹrba. Se fotnoter til 10:4 og 2Mo 34:28, «De ti ord».
«og tjene (tilbe) dem». Hebr.: wa‛avadhtạm; gr.: kai latreuseis autois, «og yte dem hellig tjeneste». Se fotn. til 2Mo 3:12.
El.: «til å bli hans eiendomsfolk; til å bli hans arvs folk».
«en Gud som krever udelt hengivenhet». MSam(hebr.): ’El qannạ’; gr.: theọs zelotẹs.
«du», MLXX; SamSyItVg: «dere».
«mennesket». Hebr.: ’adhạm.
«Guds», MVg; SamLXX: «den levende Guds».
«Og likevel er du fortsatt i live, fordi». Den hebr. teksten skal trolig leses slik, i overensstemmelse med v. 33 og 5:26; LXXVg: «Fordi».
«deres ætt etter dem», SamLXXSyVg; M: «hans ætt etter ham».
El.: «i ditt sinn».
El.: «påminnelser; formaninger».
«Sijon-». MSamLXXVg: «Sion-»; Sy: «Sirjon-». (Det hebr. navnet på dette fjellet, Si’ọn, er forskjellig fra navnet på Sion-fjellet i Jerusalem, Tsijjọn.) Se fotn. til 3:9.