Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 33:1–29

33  Og dette er den velsignelsen+ som Moses, den sanne Guds mann,+ velsignet Israels sønner med før sin død.  Og han begynte å si: «Jehova — fra Sịnai kom han,+ og han skinte fra Sẹ’ir over dem.+ Han strålte fram fra Pạrans fjellområde,+ og med ham var hellige myriader,*+ ved hans høyre hånd krigere som hørte dem til.*+  Han hadde også sitt folk* kjær;+ alle deres* hellige er i din hånd.+ Og de — de la seg ned ved dine føtter;*+ de begynte å ta imot noen av dine ord.+  (Moses påla oss en lov,*+ en eiendom for Jakobs menighet.)+  Og han ble konge i Jẹsjurun*+ da folkets overhoder samlet seg,+ hele antallet av Israels stammer.+  Måtte Ruben leve og ikke dø ut,+ og måtte hans menn ikke bli få.»*+  Og dette var Judas velsignelse,*+ idet han videre sa: «Hør, Jehova, på Judas røst,+ og måtte du føre ham til hans folk. Hans armer har stridd for det som er hans;* og måtte du vise deg å være en hjelper mot hans motstandere.»+  Og om Levi sa han:+ «Dine Tụmmim* og dine Ụrim+ tilhører den mann som er lojal mot deg,*+ som du satte på prøve ved Mạssah.+ Du begynte å stride med ham ved Merịbas vann,+  den mann som sa til sin far og sin mor: ’Jeg har ikke sett ham.’ Selv ikke sine brødre kjentes han ved,+ og sine sønner kjente han ikke. For de tok vare på ditt ord,+ og din pakt fortsatte de å holde.+ 10  Måtte de lære Jakob dine rettslige avgjørelser+ og Israel din lov.+ Måtte de frambære røkelse for dine nesebor+ og et heloffer på ditt alter.+ 11  Velsign, Jehova, hans vitale kraft,+ og måtte du vise velvilje overfor hans henders verk.+ Knus hoftene på dem som reiser seg mot ham,+ og på dem som intenst hater ham, så de ikke reiser seg.»+ 12  Om Bẹnjamin sa han:+ «Måtte den som Jehova elsker,+ bo trygt hos ham,+ mens han skjermer ham hele dagen,+ og han skal bo mellom hans skuldrer.»+ 13  Og om Josef sa han:+ «Måtte hans land stadig bli velsignet av Jehova+ med de utsøkte ting fra himmelen, med dugg,*+ og med vanndypet som ligger der nede,+ 14  og med de utsøkte ting, det som solen frambringer,+ og med de utsøkte ting, månemåneders grøde,+ 15  og med det mest utsøkte fra fjellene i øst+ og med de utsøkte ting fra høydene som varer til uavgrenset tid, 16  og med de utsøkte ting fra jorden og dens fylde+ og med godkjennelse fra Ham som bodde i tornebusken.+ Måtte de komme over Josefs hode+ og over issen på ham som er tatt ut* blant sine brødre.+ 17  Som en okses førstefødte er hans prakt,+ og hans horn er en villokses* horn.+ Med dem kommer han til å stange folkeslag,+ alle sammen, til jordens ender, og de er Ẹfraims titusener,+ og de er Manạsses tusener.» 18  Og om Sẹbulon sa han:+ «Fryd deg, Sẹbulon, når du drar ut,+ og Jịssakar, i dine telt.+ 19  Folkeslag kommer de til å kalle til fjellet. Der skal de frambære rettferdighets ofre.+ For de skal suge til seg* havenes veldige rikdom+ og sandens skjulte skatter.»* 20  Og om Gad sa han:+ «Velsignet er den som utvider Gads grenser.+ Som en løve* skal han bo,+ og han skal rive i stykker armen, ja issen.+ 21  Og han kommer til å se seg ut den første delen,*+ for der er en lovgivers andel gjemt.+ Og folkets overhoder skal samle seg.* Jehovas rettferdighet skal han visselig gjennomføre og hans rettslige avgjørelser sammen med* Israel.» 22  Og om Dan sa han:+ «Dan er en løveunge.+ Han kommer til å hoppe fram fra Bạsjan.»+ 23  Og om Nạftali sa han:+ «Nạftali er mettet med godkjennelse og fylt med Jehovas velsignelse. Ta da vest og sør i eie.»*+ 24  Og om Ạsjer sa han:+ «Velsignet med sønner er Ạsjer.+ Måtte han bli en som er godkjent av sine brødre,+ og en som dypper sin fot i olje.+ 25  Av jern og kobber er dine portlåser,+ og som dine dager er din rolige gange.* 26  Det er ingen som Jẹsjuruns+ sanne Gud,*+ som farer fram over himmelen til din hjelp+ og på skyhimlene i sin høyhet.*+ 27  Et skjulested er den Gud som er fra gammel tid,+ og her nede er de armer som varer til uavgrenset tid.+ Og han skal drive fienden bort foran deg,+ og han skal si: ’Tilintetgjør dem!’+ 28  Og Israel skal bo trygt,+ Jakobs kilde for seg selv,+ i* et land med korn og ny vin.+ Ja, hans himler vil la duggen dryppe ned.+ 29  Lykkelig er du, Israel!+ Hvem er som du+ — et folk som nyter godt av frelse i Jehova,+ din hjelps skjold+ og den som er ditt opphøyde sverd?+ Derfor skal dine fiender krype for deg,*+ og du — på deres høyder kommer du til å trå.»*+

Fotnoter

El.: «titusener (myriader) av hellige».
El.: «og med ham var Kadesjs myriader, ved hans høyre hånd krigere [el.: engler] derfra». Se JThS, bd. 2, 1951, s. 30⁠–31. LXX: «med Kadesjs myriader; ved hans høyre hånd [var] engler med ham»; Vg: «og med ham tusener av hellige. I hans høyre hånd [var det] en flammende lov». En marginalnote i M deler opp det hebr. ordet ’esjdạth (ovenfor gjengitt med «krigere») i to ord, ’esj (ild) og dath (lov), slik at betydningen blir «en lovs ild» el. «en ildlov; en flammende lov». Dette forutsetter imidlertid at man gjør regning med at det her, i en av Mosebøkene, forekommer et persisk lånord, nemlig dath (lov), som ellers i Bibelens hebraiske tekst bare forekommer i Esras bok og Esters bok. Se Esr 8:36; Est 1:8.
«sitt folk», LXX; MSamSyVg: «folk; folkeslag», flt., med referanse til de israelittiske stammene el. deres stamfedre.
Bokst.: «hans (dets)», i kollektiv betydning; det viser trolig tilbake til «folk», som står i flt. i M (hebr.: ‛ammịm).
Muligens: «Og de – de fulgte etter ved dine føtter». Betydningen av det hebr. verbet er uviss. LXX: «Og disse er under deg»; Vg: «Og de som nærmer seg hans føtter».
«Moses påla oss en lov». Noen betrakter dette som en marginalnote som har sneket seg inn i hovedteksten, og mener derfor at disse ordene bør sløyfes.
Betyr «den rettskafne»; en æresbenevnelse som ble gitt til Israel.
«og måtte hans antall bli fullstendig (fullkomment)», ved en tekstrettelse som er foreslått i BHK og BHS; LXX: «og måtte han bli veldig i antall»; Vg: «og måtte han bli liten i antall».
«velsignelse». Tilføyd i overensstemmelse med v. 1.
El.: «har stridd for ham».
Se fotn. til 2Mo 28:30, «Urim og Tummim».
Muligens: «tilhører din lojale kjærlighets mann».
«fra himmelen der oppe», 2 hebr. hss. I TO lyder denne verselinjen: «med himmelens dugg ovenfra». Se 1Mo 49:25.
«ham som er tatt ut». MSam(hebr.): nezịr; i 4Mo 6:2, 13, 18⁠–20 oversatt med «nasireer», som betyr «en som er tatt ut; en som er innviet; en som er atskilt».
El.: «bøffels».
El.: «de skal die».
«og sandstrendenes skjulte skatter», Vg; LXX: «og kystboernes markeder».
«Som en løve». Hebr.: kelavị’, asiatisk løve.
Bokst.: «Og han kommer til å se at den første delen er hans». Vg: «Og han så at førsteplassen (forrangen) var hans».
Bokst.: «for der var en befalingsmanns andel [ved en tekstrettelse: hans foreskrevne andel] tildekket. Og han kom så [med] folkets overhoder», M; Vg: «for i hans del var læreren forvart (gjemt) . . .».
«sammen med». El.: «med tanke på».
Muligens: «Havet og dets fisk er hans eiendom». LXXSyVg: «Havet (Vest) og sør kommer han til å arve (ta i eie)».
«din rolige gange». El.: «ditt ganglag». Ifølge HAL, s. 199: «din styrke».
«som . . . sanne Gud». Hebr.: ka’Ẹl. Her er preposisjonen ke, «som», og den bestemte artikkelen, ha, trukket sammen til ka. (Se hebr. grammatikker under «preposisjoner».) Den bestemte artikkelen gir spesiell vekt til det etterfølgende substantivet, i dette tilfellet ’El, «Gud». Uttrykket ka’Ẹl kan derfor oversettes med «som den sanne Gud». Se tillegget, 1G.
«og firmamentets Storslåtte», LXX; Vg: «ved hans storslåtthet farer skyene hit og dit».
«i (på)», Sam; M: «til (for)».
«krype for deg». El.: «late som om de er lydige mot deg».
Simeons stamme blir ikke nevnt i velsignelsen over hele Israel, men ettersom Moses nevner Levi stamme og også de to stammene som utgikk fra Josef, dvs. Efraim og Manasse, er det likevel tolv stammer som blir nevnt.