Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 31:1–30

31  Så gikk Moses fram og talte disse ord til hele Israel  og sa til dem: «Hundre og tjue år gammel er jeg i dag.+ Jeg vil ikke lenger få lov til å gå ut og komme inn,+ for Jehova har sagt til meg: ’Du kommer ikke til å gå over denne Jordan.’+  Det er Jehova* din Gud som går over foran deg.+ Han selv kommer til å tilintetgjøre disse nasjonene foran deg, og du skal drive dem bort.+ Det er Josva* som går over foran deg,+ slik som Jehova har sagt.  Og Jehova skal visselig gjøre med dem slik som han gjorde med Sịhon+ og Og,+ amorittenes konger, og med deres land, da han tilintetgjorde dem.+  Og Jehova har overgitt dem til dere,+ og dere skal gjøre med dem i samsvar med hele det bud som jeg har gitt dere befaling om.+  Vær modige og sterke.+ Vær ikke redde og bli ikke oppskaket framfor dem,+ for det er Jehova din Gud som går med deg. Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg.»+  Og Moses kalte så Josva til seg og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær modig og sterk,+ for du — du kommer til å føre* dette folket inn i det landet som Jehova sverget overfor deres forfedre at han skulle gi dem, og du selv kommer til å gi dem det til arv.+  Og det er Jehova som går foran deg. Han selv skal fortsette å være med deg.+ Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg. Vær ikke redd eller skrekkslagen.»+  Så skrev Moses ned denne loven+ og gav den til prestene, Levis sønner,+ som bar Jehovas paktsark,+ og til alle Israels eldste. 10  Og videre befalte Moses dem og sa: «Ved slutten av hver periode på sju år, til den fastsatte tid i ettergivelsesåret,+ i løvhyttehøytiden,+ 11  når hele Israel kommer for å se* Jehova din Guds ansikt+ på det stedet som han utvelger,+ skal du lese denne loven framfor hele Israel, i deres påhør.*+ 12  Kall folket sammen,+ mennene og kvinnene og de små barna og din fastboende utlending som er innenfor dine porter, så de kan lytte, og så de kan lære,+ ettersom de må frykte Jehova DERES Gud+ og være nøye med å følge alle ordene i denne loven. 13  Og deres sønner, som ikke har kjent den, skal lytte,+ og de må lære å frykte Jehova DERES Gud alle de dager dere lever på den jord som dere går over Jordan til for å ta den i eie.»+ 14  Deretter sa Jehova til Moses: «Se, de dager har nærmet seg da du skal dø.+ Kall på Josva og still dere i møteteltet, så jeg kan gi ham myndighet.»+ Da gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.+ 15  Så viste Jehova seg ved teltet i skystøtten, og skystøtten ble stående ved inngangen til teltet.+ 16  Jehova sa nå til Moses: «Se, du legger deg til hvile hos dine forfedre;+ og dette folket kommer med sikkerhet til å stå opp+ og ha umoralsk omgang* med fremmede guder i det landet som de er på vei til,+ i sin egen midte, og de kommer sannelig til å forlate meg+ og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.+ 17  Da skal min vrede i sannhet blusse opp mot dem på den dagen,+ og jeg skal sannelig forlate dem+ og skjule mitt ansikt for dem,+ og de skal bli noe som skal fortæres; og mange ulykker og trengsler skal komme over dem,+ og de kommer uten tvil til å si på den dagen: ’Er det ikke fordi vår Gud ikke er i vår midte,* at disse ulykkene er kommet over oss?’*+ 18  Jeg for min del skal ubetinget skjule mitt ansikt på den dagen på grunn av alt det onde som de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.+ 19  Og SKRIV nå opp denne sangen+ for dere og lær Israels sønner den.+ Legg den i deres munn, så denne sangen kan tjene som mitt vitne mot Israels sønner.+ 20  For jeg skal føre dem til den jord som jeg har sverget om overfor* deres forfedre,+ og som flyter med melk og honning,+ og de kommer sannelig til å spise+ og bli mette og bli fete+ og vende seg til andre guder,+ og de kommer i sannhet til å tjene dem og handle respektløst overfor meg og bryte min pakt.+ 21  Og det skal skje, når mange ulykker og trengsler kommer over dem,+ at denne sangen da skal svare framfor dem som et vitne, ettersom den ikke skal bli glemt og forsvinne fra deres avkoms munn, for jeg kjenner godt den tilbøyelighet+ som de er i ferd med å utvikle i dag, før jeg fører dem inn i det landet som jeg har sverget om.»* 22  Dermed skrev Moses ned denne sangen den dagen, så han kunne lære Israels sønner den.+ 23  Og han gav så Josva, Nuns sønn, myndighet+ og sa: «Vær modig og sterk,+ for du — du kommer til å føre Israels sønner inn i det landet som jeg har sverget om overfor dem,+ og jeg selv skal fortsette å være med deg.» 24  Og det skjedde, så snart Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok, inntil de var fullført,+ 25  at Moses begynte å befale levittene, som bar Jehovas paktsark,+ idet han sa: 26  «Når dere tar* denne lovboken,+ skal dere legge den ved siden av Jehova* DERES Guds paktsark,+ og der skal den tjene som et vitne mot deg.+ 27  For jeg — jeg kjenner godt din opprørskhet+ og din stive nakke.+ Når dere har vist dere å ha en opprørsk oppførsel overfor Jehova*+ mens jeg ennå er i live hos dere i dag — hvor mye mer da etter min død! 28  Kall sammen til meg alle de eldste i DERES stammer og DERES oppsynsmenn,+ og la meg tale disse ord i deres påhør, og la meg ta himlene og jorden til vitne mot dem.+ 29  For jeg vet godt at dere etter min død med sikkerhet kommer til å handle fordervelig,+ og dere kommer sannelig til å vike av fra den veien som jeg har gitt dere befaling om; og ulykke+ vil i sannhet ramme dere ved dagenes slutt, fordi dere kommer til å gjøre det som er ondt i Jehovas* øyne, slik at dere krenker ham med DERES henders verk.»+ 30  Og Moses begynte i påhør av hele Israels menighet* å framføre ordene i denne sangen, inntil de var fullført:+

Fotnoter

Se tillegget, 1C, pkt. 1.
«Josva». Hebr.: Jehosjụa‛, «Jehosjua»; gr.: Ἰησοῦς (Iesous, «Jesus»); syr.: Jesjua‛; lat.: Iọsue.
«kommer til å føre», SamSyVg og 5 hebr. hss.; M: «kommer til å gå med»; LXX: «kommer til å gå foran». Jf. v. 23.
«for å se», ved en endring av vokaliseringen i M; LXXSyVg: «for å vise seg for». Jf. 16:16.
Bokst.: «for deres ører».
El.: «drive utukt».
Bokst.: «min Gud . . . min midte», MSam.
Bokst.: «meg», MSam.
El.: «som jeg med ed har lovt».
«som jeg har sverget om», M; LXXSy: «som jeg har tilsverget deres forfedre»; Sam: «som jeg har tilsverget hans forfedre»; Vg: «som jeg har lovt ham».
«Når dere tar». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
«hele . . . menighet». Hebr.: kol-qehạl; gr.: pạses ekklesịas.