Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 29:1–29

29  Dette er ordene i den pakt som Jehova befalte Moses å slutte med Israels sønner i Mọabs land, i tillegg til den pakt som han hadde sluttet med dem i Họreb.*+  Og Moses begynte å tilkalle hele Israel og å si til dem: «Det var dere som så alt det Jehova gjorde for øynene på dere i Egypts land med farao og alle hans tjenere og hele hans land,+  de store prøvelsene som dine øyne så,+ disse store tegnene+ og miraklene.+  Og likevel har Jehova* ikke gitt dere et hjerte* som kan forstå, og øyne som kan se, og ører som kan høre, fram til denne dag.+  ’Mens jeg fortsatte å lede dere i førti år i ødemarken,+ ble klærne DERES ikke utslitt på dere, og sandalen ble ikke utslitt på din fot.+  Brød spiste dere ikke,+ og vin og rusdrikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Jehova DERES Gud.’  Til slutt kom dere til dette stedet, og Sịhon, kongen i Hẹsjbon,+ og Og,+ kongen i Bạsjan, drog så ut for å møte oss i strid, men vi beseiret dem.+  Deretter tok vi deres land og gav det som arv til rubenittene og gadittene og halvparten av manassittenes stamme.+  Derfor skal dere holde ordene i denne pakten og følge dem, for at det kan gå dere godt i alt dere gjør.+ 10  Dere står i dag alle sammen framfor Jehova* DERES Gud — DERES stammeoverhoder,* DERES eldste og DERES oppsynsmenn, hver mann i Israel,+ 11  DERES små barn, DERES hustruer+ og din fastboende utlending+ som er midt i din leir, fra den som samler* din ved, til den som drar opp ditt vann+ 12  så du kan tre inn i Jehova din Guds pakt+ og hans ed, som Jehova din Gud slutter med deg i dag,+ 13  i den hensikt å oppreise deg i dag som sitt folk,+ og så han kan vise seg å være din Gud,+ slik som han har lovt deg, og slik som han har sverget overfor dine forfedre Abraham,+ Isak+ og Jakob.+ 14  Nå er det ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og denne eden,*+ 15  men det er både med den som står her sammen med oss i dag framfor Jehova vår Gud, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag+ 16  (for dere vet jo selv hvordan vi bodde i Egypts land, og hvordan vi drog midt gjennom de nasjonene som dere drog gjennom.+ 17  Og dere så stadig deres avskyeligheter og deres skitne avguder,+ tre og stein, sølv og gull, som var hos dem); 18  for at det blant dere ikke skal være en mann eller en kvinne eller en slekt eller en stamme hvis hjerte i dag vender seg bort fra Jehova vår Gud for å gå bort og tjene disse nasjonenes guder;+ for at det blant dere ikke skal være en rot som bærer frukten av en giftplante og malurt.+ 19  Og når noen har hørt ordene i denne eden+ og han har velsignet seg i sitt hjerte og sagt: ’Jeg kommer til å ha fred,+ selv om jeg vandrer i mitt hjertes gjenstridighet’,+ med tanke på å rive bort den som har fått rikelig med vann, sammen med den tørste, 20  da vil Jehova ikke tilgi ham,+ men Jehovas* vrede+ og hans nidkjærhet+ kommer da til å ryke mot den mannen,+ og hele den ed* som er skrevet i denne boken,+ skal sannelig hvile på ham, og Jehova skal i sannhet utslette hans navn under himlene. 21  Jehova vil da måtte skille ham ut+ fra alle Israels stammer, til ulykke, i samsvar med hele eden i forbindelse med den pakt som* er skrevet i denne lovboken. 22  Og den kommende generasjon, DERES sønner som står fram etter dere, og også den fremmede som kommer fra et land langt borte, kommer uten tvil til å si, når de har sett dette landets plager og dets sykdommer som Jehova har gjort det sykt med+ 23  svovel og salt+ og brann,+ slik at ingen del av dets land blir tilsådd eller frambringer spirer, og ingen planter skyter opp der, liksom ved omstyrtelsen av Sodọma og Gomọrra,+ Ạdma+ og Sẹbojim,+ som Jehova omstyrtet i sin vrede og i sin harme+ 24  ja, alle nasjonene kommer uten tvil til å si: ’Hvorfor har Jehova handlet slik mot dette landet?+ Hvorfor denne store brennende vrede?’ 25  Da vil de måtte si: ’Fordi de forlot Jehovas, deres forfedres Guds, pakt,+ som han sluttet med dem da han førte dem ut av Egypts land.+ 26  Og de begynte å gå bort og tjene andre guder og å bøye seg for dem, guder som de før ikke kjente, og som han ikke hadde tildelt dem.+ 27  Da blusset Jehovas vrede opp mot dette landet, idet han lot hele den forbannelse som er skrevet i denne boken, komme over det.+ 28  Derfor rykket Jehova dem opp fra deres jord i vrede+ og raseri og stor harme og kastet dem inn i et annet land, som på denne dag.’+ 29  De ting som er skjult,+ tilhører Jehova* vår Gud, men de ting som er åpenbart,+ tilhører oss og våre sønner til uavgrenset tid, for at vi skal følge alle ordene i denne loven.*+

Fotnoter

I MSamLXX slutter kap. 28 her, med dette verset som v. 69.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
El.: «sinn».
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
Ifølge LXXSy; MSam: «DERES overhoder, DERES stammer»; Vg: «DERES fyrster og stammer».
El.: «hogger».
Se fotn. til 1Mo 24:41.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
El.: «forbannelse; edfaste forbannelse».
El.: «hele paktens ed som; hele paktens edfaste forbannelse som»; det hebr. verbet som er oversatt med «er skrevet», står i ent. Bokst.: «alle paktens eder (forbannelser; edfaste forbannelser) som». Se v. 20.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
El.: «De ting som er skjult, tilhører Jehova vår Gud, og også de ting som er åpenbart. Oss og våre sønner tilkommer det til uavgrenset tid å følge alle ord i denne loven.» I Al og L er de ordene som svarer til «oss og våre sønner», og i Al dessuten den første konsonanten i den etterfølgende hebr. preposisjonen som svarer til «til», markert med ekstraordinære punkter. Noen mener at dette betyr at ordene enten skal utelates eller ikke skal betones. Ordene finnes imidlertid i LXXP.FouadInv.266 fra det 1. årh. fvt. Dette er et av de 15 stedene som soferim (jødiske avskrivere) har markert med ekstraordinære punkter. Se tillegget, 2A.