Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 26:1–19

26  Og det skal skje, når du til slutt kommer inn i det landet som Jehova din Gud gir deg til arv, og du har tatt det i eie og bosatt deg i det,+  at du da skal ta noe av førstegrøden+ av all jordens frukt, som du henter inn fra det landet som Jehova din Gud gir deg, og du skal legge det i en kurv og gå til det stedet som Jehova* din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.+  Og du skal komme til den som virker som prest+ i de dager, og si til ham: ’Jeg skal i dag meddele Jehova din* Gud at jeg er kommet inn i det landet som Jehova sverget overfor våre forfedre at han skulle gi oss.’+  Og presten skal ta kurven av din hånd og sette den foran Jehova din Guds alter.  Og du skal svare og si framfor Jehova din Gud: ’Min far var en syrer som holdt på å gå til grunne;*+ og han drog så ned til Egypt+ og bodde der som utlending med en meget fåtallig flokk;+ men der ble han en stor nasjon, mektig og tallrik.+  Og egypterne gav seg til å handle ille mot oss og plage oss og legge hardt slavearbeid på oss.+  Og vi begynte å rope til Jehova,* våre forfedres Gud,+ og Jehova hørte så vår røst+ og begynte å se vår nød og våre vanskeligheter og vår undertrykkelse.+  Til slutt førte Jehova* oss ut av Egypt med sterk hånd+ og utrakt arm+ og med stor, fryktinngytende makt+ og med tegn og mirakler.+  Så førte han oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.+ 10  Og nå, se, jeg er kommet med førstegrøden av frukten på den jord som Jehova har gitt meg.’+ Så skal du sette den framfor Jehova din Gud og bøye deg ned for Jehova din Gud.+ 11  Og du skal glede deg+ over alt det gode som Jehova din Gud har gitt deg og din husstand, du og levitten og den fastboende utlendingen som er i din midte.+ 12  Når du gjør deg ferdig med å gi hele tiendedelen+ av din grøde som tiende i det tredje året,+ tiendens år, da skal du gi den* til levitten, den fastboende utlendingen, den farløse gutten og enken, og de skal spise den innenfor dine porter og bli mette.+ 13  Og du skal si framfor Jehova din Gud: ’Jeg har fjernet det som er hellig, fra huset, og jeg har også gitt det til levitten og den fastboende utlendingen, den farløse gutten og enken,+ i samsvar med hele ditt bud som du har gitt meg befaling om. Jeg har ikke overtrådt dine bud, og jeg har heller ikke glemt dem.+ 14  Jeg har ikke spist av det mens jeg sørget,* eller fjernet noe av det mens jeg var uren, eller gitt noe av det for en som er død. Jeg har lyttet til Jehova* min Guds røst. Jeg har handlet i samsvar med alt det du har befalt meg. 15  Se ned fra din hellige bolig,+ himlene, og velsign ditt folk Israel+ og den jord som du har gitt oss — slik som du sverget overfor våre forfedre+ — landet som flyter med melk og honning.’+ 16  Denne dagen befaler Jehova din Gud deg å følge disse forordningene og rettslige avgjørelsene;+ og du skal rette deg etter dem og følge dem av hele ditt hjerte+ og hele din sjel.+ 17  Du har fått Jehova til å si i dag at han skal bli din Gud når du vandrer på hans veier og retter deg etter hans forordninger+ og hans bud+ og hans rettslige avgjørelser+ og lytter til hans røst.+ 18  Jehova på sin side har fått deg til å si i dag at du skal bli hans folk, en spesiell eiendom,+ slik som han har lovt deg,+ og at du skal holde alle hans bud, 19  og at han skal sette deg høyt over alle de andre nasjonene som han har dannet,+ noe som vil føre til lovprisning og ry og pryd, når du viser deg å være et folk som er hellig for Jehova din Gud,+ slik som han har lovt.»

Fotnoter

Se tillegget, 1C, pkt. 1.
«din», MSamSyVg; LXX: «min».
Bokst.: «Min far var en arameer som holdt på å gå til grunne», MSam; Sy: «Min far ble ført til Aram»; LXX: «Min far kastet bort (forkastet; forlot) Syria».
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
«tiendens år, da skal du gi den», MSamSyVg; LXX: «da skal du gi den andre tienden».
«mens jeg sørget». El.: «i min tabutilstand».
Se tillegget, 1C, pkt. 1.