Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

5. Mosebok 20:1–20

20  Dersom du drar ut i striden mot dine fiender og du ser hester og stridsvogner,+ et folk som er mer tallrikt enn du, da skal du ikke være redd for dem; for Jehova din Gud er med deg,+ han som førte deg opp fra Egypts land.+  Og det skal skje, når dere har rykket fram til striden, at presten da skal tre fram og tale til folket.+  Og han skal si til dem: ’Hør, Israel, dere rykker i dag fram til striden mot DERES fiender. La ikke DERES hjerter være fryktsomme.+ Vær ikke redde og løp ikke i panikk og skjelv ikke på grunn av dem,+  for Jehova* DERES Gud går med dere for å kjempe for dere mot DERES fiender, for å frelse dere.’+  Også oppsynsmennene+ skal tale til folket og si: ’Hvem er den mann som har bygd et nytt hus og ikke har innviet det? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal dø i striden og en annen mann innvie det.+  Og hvem er den mann som har plantet en vingård og ikke har tatt den i bruk? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal dø i striden og en annen mann ta den i bruk.+  Og hvem er den mann som er blitt forlovet med en kvinne og ikke har tatt henne til ekte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus,+ for at han ikke skal dø i striden og en annen mann ta henne til ekte.’  Og oppsynsmennene skal tale videre til folket og si: ’Hvem er den mann som er redd og er fryktsom av hjertet?+ La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal få sine brødres hjerter til å smelte liksom sitt eget hjerte.’+  Og det skal skje, når oppsynsmennene er ferdige med å tale til folket, at de da skal sette hærførere* i spissen for folket.* 10  Dersom du rykker fram mot en by for å kjempe mot den, skal du også kunngjøre fredsvilkår for den.+ 11  Og det skal skje, hvis den gir deg et fredelig svar og den har lukket opp for deg, at hele folket som finnes i den, da skal tilhøre deg for å utføre tvangsarbeid, og de skal tjene deg.+ 12  Men hvis den ikke slutter fred med deg+ og den i stedet fører krig mot deg og du blir nødt til å beleire den, 13  da skal Jehova* din Gud visselig gi den i din hånd, og du skal slå enhver av mannkjønn i den med sverdets egg.+ 14  Bare kvinnene og de små barna+ og husdyrene+ og alt som er i byen, alt dens bytte, skal du ta som plyndringsgods til deg selv;+ og du skal spise av byttet fra dine fiender, som Jehova din Gud har gitt deg.+ 15  Slik skal du gjøre med alle de byene som ligger svært langt borte fra deg, og som ikke hører til disse nasjonenes byer. 16  Det er bare i de byene som tilhører disse folkene som Jehova din Gud gir deg til arv, at du ikke skal la noe som helst som puster,* bli i live,+ 17  for du skal ubetinget vie dem til tilintetgjørelse — hetittene og amorittene, kanaaneerne og perisittene, hevittene og jebusittene,+ slik som Jehova din Gud har befalt deg; 18  for at de ikke skal lære dere å handle etter alle de vederstyggeligheter som de har gjort for sine guder, så dere virkelig synder mot Jehova* DERES Gud.+ 19  Dersom du beleirer en by i mange dager ved å kjempe mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge dens trær ved å bruke øks på dem; for du skal spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned,+ for er treet på marken et menneske, så det skulle bli kringsatt av deg?* 20  Bare et tre som du vet ikke er et tre til føde, det kan du ødelegge, og du skal hogge det ned og bygge beleiringsverker+ mot den byen som fører krig mot deg, inntil den faller.

Fotnoter

Se tillegget, 1C, pkt. 1.
«hærførere». Hebr.: sarẹ tseva’ọth.
«at hver og én da skal gjøre sine kileformede fylkinger klare til strid», Vg.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
«noe som helst som puster», LXX. Bokst.: «noen som helst pust», MSamSy.
Se tillegget, 1C, pkt. 1.
Bokst.: «så det skulle komme inn i beleiringen foran deg?»