Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 9:1–23

9  Og Jehova fortsatte å tale til Moses i Sịnai-ødemarken i det andre året etter at de var kommet ut av Egypts land, i den første måneden,+ og sa:  «Nå skal Israels sønner gjøre i stand påskeofferet+ til dets fastsatte tid.+  På den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to kveldene,*+ skal dere gjøre det i stand til dets fastsatte tid. I samsvar med alle dets forskrifter og alle dets vanlige framgangsmåter skal dere gjøre det i stand.»+  Moses talte da til Israels sønner om å gjøre i stand påskeofferet.  Så gjorde de i stand påskeofferet i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to kveldene, i Sịnai-ødemarken. I samsvar med alt det Jehova hadde befalt Moses, slik gjorde Israels sønner.+  Nå var det noen menn som var blitt urene ved en menneskesjel,*+ slik at de ikke kunne gjøre i stand påskeofferet på den dagen. De trådte da fram for Moses og Aron på den dagen.+  Og disse mennene sa til ham:* «Vi er urene ved en menneskesjel. Hvorfor skulle vi hindres i å frambære offergaven+ for Jehova til dens fastsatte tid midt iblant Israels sønner?»  Da sa Moses til dem: «Bli stående der, og la meg høre hva Jehova måtte befale når det gjelder dere.»+  Så talte Jehova til Moses og sa: 10  «Tal til Israels sønner og si: ’Selv om en mann blant dere eller blant DERES generasjoner skulle være uren ved en sjel*+ eller skulle være ute på reise langt borte,* skal også han gjøre i stand påskeofferet til Jehova. 11  I den andre måneden,+ på den fjortende dagen, mellom de to kveldene, skal de gjøre det i stand. Sammen med usyrede brød og bitre urter skal de spise det.+ 12  De skal ikke la noe av det bli igjen til om morgenen,+ og de skal ikke bryte noe ben på det.+ I samsvar med hele forskriften for påsken skal de gjøre det i stand.+ 13  Men hvis mannen var ren eller ikke var ute på reise og unnlot å gjøre i stand påskeofferet, da skal den sjelen avskjæres fra sitt folk+ fordi han ikke frambar offergaven til Jehova til dens fastsatte tid. Den mannen skal svare for sin synd.+ 14  Og dersom en fastboende utlending bor hos dere som utlending, skal også han gjøre i stand påskeofferet til Jehova.+ I samsvar med forskriften for påsken og i samsvar med dens vanlige framgangsmåte — slik skal han gjøre.+ Én og samme forskrift skal gjelde for dere, både for den fastboende utlending og for den innfødte i landet.’»+ 15  Og på den dagen da tabernaklet ble satt opp,+ dekket skyen tabernaklet, Vitnesbyrdets telt,+ men om kvelden ble noe som så ut som ild,+ værende over tabernaklet til om morgenen. 16  Slik gikk det for seg hele tiden: Skyen dekket det om dagen* og det som så ut som ild, om natten.+ 17  Og hver gang skyen steg opp fra teltet, brøt Israels sønner opp* straks etterpå,+ og på det stedet hvor skyen stanset, der slo Israels sønner leir.+ 18  På Jehovas befaling brøt Israels sønner opp, og på Jehovas befaling slo de leir.+ Alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir. 19  Og når skyen ble værende over tabernaklet i mange dager, oppfylte også Israels sønner sin forpliktelse overfor Jehova, at de ikke skulle bryte opp.+ 20  Og noen ganger* ble skyen værende noen få dager over tabernaklet. På Jehovas befaling+ ble de liggende i leir, og på Jehovas befaling brøt de opp. 21  Og noen ganger ble skyen+ værende fra kveld til morgen; og skyen løftet seg om morgenen, og de brøt opp. Enten det var om dagen eller om natten skyen løftet seg, brøt de opp.+ 22  Enten det var to dager eller en måned eller flere dager* skyen ble værende over tabernaklet ved å hvile over det, lå Israels sønner i leir og brøt ikke opp, men når den løftet seg, brøt de opp.+ 23  På Jehovas befaling slo de leir, og på Jehovas befaling brøt de opp. De oppfylte sin forpliktelse+ overfor Jehova på Jehovas befaling ved Moses.+

Fotnoter

Se fotn. til 2Mo 12:6.
«ved en menneskesjel», dvs. ved en død sjel. MSam(hebr.): lenẹfesj ’adhạm; gr.: epị psykhei anthrọpou; Sy: «ved menneskers sjel»; lat.: sụper ạnimam họminis.
«ham», MSamLXXB; LXXASyVg: «dem».
«ved en sjel», dvs. ved en død sjel. Hebr.: lanẹfesj; lat.: sụper ạnima; gr.: epị psykhei anthrọpou, «ved en menneskesjel».
«langt borte». I M er den siste bokstaven i det hebr. ordet markert med et ekstraordinært punkt av soferim (jødiske avskrivere), noe som kan tyde på at lesemåten er tvilsom. Se tillegget, 2A.
«om dagen», TJLXXSyVg; mangler i MSam.
«brøt . . . opp». El.: «drog . . . bort; brøt . . . leir».
Bokst.: «Og det skjedde [at skyen ble værende]».
Bokst.: «eller dager». Vg: «eller lengre tid».