Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 5:1–31

5  Og Jehova talte videre til Moses og sa:  «Befal Israels sønner å sende ut av leiren enhver som er spedalsk,+ og enhver som har utflod,+ og enhver som er blitt uren ved en død sjel.*+  Enten de er menn eller kvinner, skal dere sende dem ut. Dere skal sende dem ut, utenfor leiren,+ så de ikke skal besmitte+ leirene til dem som jeg bor i telt midt iblant.»+  Og Israels sønner gikk i gang med å gjøre slik, ja å sende dem ut, utenfor leiren. Slik som Jehova hadde sagt til Moses, slik gjorde Israels sønner.  Og Jehova fortsatte å tale til Moses og sa:  «Si til Israels sønner: ’Dersom en mann eller en kvinne gjør en av menneskenes mange synder, idet de begår en troløs handling mot Jehova, da har den sjelen pådratt seg skyld.+  Og de skal bekjenne+ den synd som de har gjort, og han skal betale tilbake det beløp som svarer til hans skyld — den fulle verdien — og også legge til en femtedel av det,+ og han skal gi det til den han har gjort urett mot.  Men hvis denne ikke har noen nær slektning* som skyldbeløpet kan betales tilbake til, tilhører det skyldbeløpet som betales tilbake til Jehova, presten,* bortsett fra* soningsværen, som han skal gjøre soning for ham med.+  Og hvert bidrag+ av alle de hellige ting+ som Israels sønner frambærer for presten, skal bli hans.+ 10  Og de hellige ting fra hver enkelt skal forbli hans. Det hver enkelt gir til presten, det skal bli hans.’» 11  Og Jehova fortsatte å tale til Moses og sa: 12  «Tal til Israels sønner, og du skal si til dem: ’Dersom en manns hustru viker av, idet hun begår en troløs handling mot ham,+ 13  og en annen mann faktisk ligger med henne og har sæduttømming,+ og det har vært skjult for hennes manns øyne+ og er forblitt uoppdaget, og hun har gjort seg uren, men uten at det er noe vitne mot henne og uten at hun er blitt grepet på fersk gjerning, 14  og skinnsykens*+ ånd er kommet over ham og han er blitt mistenksom med hensyn til sin hustrus troskap og hun faktisk har gjort seg uren, eller skinnsykens ånd er kommet over ham og han er blitt mistenksom med hensyn til sin hustrus troskap, men uten at hun i virkeligheten har gjort seg uren, 15  da skal mannen føre sin hustru til presten+ og ta med hennes offergave sammen med henne, en tiendedels ẹfa* byggmel. Han skal ikke helle olje på det eller ha virak+ på det, for det er et skinnsykens kornoffer, et minnekornoffer som bringer misgjerning i erindring. 16  Og presten skal føre henne fram og stille henne framfor Jehova.+ 17  Og presten skal ta hellig vann* i et leirkar, og presten skal ta noe av støvet som er på gulvet i tabernaklet, og han skal ha det i vannet. 18  Og presten skal stille kvinnen framfor Jehova og løsne håret på kvinnens hode og legge minnekornofferet, det vil si skinnsykens kornoffer,+ i hennes hender, og i sin hånd skal presten ha det bitre vannet som bringer forbannelse.+ 19  Og presten skal få henne til å sverge, og han skal si til kvinnen: «Hvis ingen mann har ligget med deg, og hvis du ikke har veket av i urenhet mens du har stått under din mann,+ vær da fri for virkningen av dette bitre vannet som bringer forbannelse. 20  Men dersom du har veket av mens du har stått under din mann,+ og dersom du har gjort deg uren og en mann har avgitt sin sæduttømning i deg,+ en annen enn din mann —» 21  Presten skal nå få kvinnen til å sverge med en ed som innebærer forbannelse,+ og presten skal si til kvinnen: «Måtte Jehova gjøre deg til en forbannelse og en ed midt iblant ditt folk ved at Jehova lar ditt lår+ svinne inn og din mage svulme opp. 22  Og dette vannet som bringer forbannelse, skal komme inn i dine innvoller og få din mage til å svulme opp og låret til å svinne inn.» Til dette skal kvinnen si: «Amen! Amen!»* 23  Og presten skal skrive disse forbannelsene i boken+ og vaske+ dem ut i det bitre vannet. 24  Og han skal få kvinnen til å drikke det bitre vannet som bringer forbannelse;+ og vannet som bringer forbannelse, skal komme inn i henne som noe bittert. 25  Og presten skal ta skinnsykens kornoffer+ fra kvinnens hånd og svinge kornofferet fram og tilbake framfor Jehova, og han skal bære det fram til alteret. 26  Og presten skal ta noe av kornofferet som en påminnelsesdel+ av det og la det ryke på alteret, og deretter skal han få kvinnen til å drikke vannet. 27  Når han har fått henne til å drikke vannet, skal det skje at hvis hun har gjort seg uren ved at hun har begått en troløs gjerning mot sin mann,+ da skal vannet som bringer forbannelse, komme inn i henne som noe bittert, og hennes mage skal svulme opp, og hennes lår skal svinne inn, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.+ 28  Men hvis kvinnen ikke har gjort seg uren, men er ren, da skal hun slippe en slik straff;+ og hun skal bli besvangret med sæd. 29  Dette er loven om skinnsyke,+ når en kvinne viker av+ mens hun står under sin mann,+ og hun gjør seg uren, 30  eller i tilfellet med en mann når skinnsykens ånd kommer over ham og han mistenker sin hustru for utroskap; og han skal stille hustruen framfor Jehova, og presten skal gjøre med henne etter hele denne loven. 31  Og mannen skal ikke være skyldig i misgjerning, men den hustruen skal svare for sin misgjerning.’»

Fotnoter

Bokst.: «ved en sjel», dvs. en død sjel. Hebr.: lanạfesj; gr.: epị psykhei; lat.: sụper mọrtuo, «på grunn av en død».
«nær slektning». El.: «mottaker av erstatningsbeløpet; representant». Hebr.: go’ẹl. Som regel den nærmeste mannlige slektningen.
«tilhører det skyldbeløpet . . . presten», MSamLXX.
El.: «foruten».
El.: «sjalusiens».
En efa tilsvarer 22 l.
«hellig vann», MSamSyVg; LXX: «rent, levende (rennende) vann».
El.: «La det være slik! La det være slik!» Hebr.: ’amẹn ’amẹn.