Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 35:1–34

35  Og Jehova talte videre til Moses på Mọabs ørkensletter ved Jordan+ nær Jẹriko og sa:  «Gi Israels sønner befaling om at de skal gi levittene byer+ å bo i av sin eiendoms arv, og de skal gi levittene all den beitemark som hører til byene rundt omkring dem.+  Og byene skal være til å bo i for dem, mens beitemarkene skal være for deres husdyr og deres eiendeler og for alle deres ville dyr.  Og byenes beitemarker, som dere skal gi levittene, skal strekke seg fra bymuren og tusen* alen utover, hele veien rundt.  Og utenfor byen, på østsiden, skal dere måle opp to tusen alen og på sørsiden to tusen alen og på vestsiden to tusen alen og på nordsiden to tusen alen, med byen i midten. Dette skal tjene som byenes beitemarker for dem.  Dette er de byene som dere skal gi levittene: seks tilfluktsbyer,+ som dere skal gi så drapsmannen kan flykte dit,+ og foruten dem skal dere gi førtito andre byer.  Alle de byene som dere gir levittene, skal være førtiåtte byer, de sammen med deres beitemarker.+  De byene som dere gir, skal være av Israels sønners eiendom.+ Fra de mange skal dere ta mange, og fra de få skal dere ta få.+ Hver og én* skal gi noen av sine byer til levittene, i forhold til den arv han* tar i eie.»  Og Jehova fortsatte å tale til Moses og sa: 10  «Tal til Israels sønner, og du skal si til dem: ’Dere går over Jordan til Kạnaans land.+ 11  Og dere skal velge ut byer som ligger lagelig til for dere. Som tilfluktsbyer skal de tjene for dere, og den drapsmann som av vanvare slår en sjel i hjel, skal flykte dit.+ 12  Og byene skal tjene for dere som en tilflukt fra blodhevneren,*+ så drapsmannen ikke skal dø før han har stått til doms foran forsamlingen.+ 13  Og de byene som dere gir, de seks tilfluktsbyene, skal stå til DERES tjeneste. 14  Tre byer skal dere gi på denne siden av Jordan,+ og tre byer skal dere gi i Kạnaans land.+ De skal tjene som tilfluktsbyer. 15  For Israels sønner og for den fastboende utlendingen+ og for innvandreren i deres midte skal disse seks byene tjene som en tilflukt, så alle som av vanvare slår en sjel i hjel, kan flykte dit.+ 16  Hvis han nå slo ham med et redskap av jern slik at han døde, er han en morder.+ Morderen skal ubetinget lide døden.+ 17  Og hvis han slo ham med en liten stein* som han kunne dø av, slik at han døde, er han en morder. Morderen skal ubetinget lide døden. 18  Og hvis* han slo ham med et lite redskap av tre som han kunne dø av, slik at han døde, er han en morder. Morderen skal ubetinget lide døden. 19  Det er blodhevneren+ som skal slå morderen i hjel. Når han treffer på ham, skal han selv slå ham i hjel. 20  Og hvis han av hat støtte til ham+ eller han har ligget på lur+ og* kastet noe på ham for at han skulle dø, 21  eller hvis han i fiendskap har slått ham med hånden for at han skulle dø, da skal den som slo, ubetinget lide døden. Han er en morder. Blodhevneren skal slå morderen i hjel når han treffer på ham.+ 22  Men hvis det var uforvarende, uten fiendskap, han støtte til ham eller kastet en gjenstand på ham uten å ligge på lur,*+ 23  eller en stein han kunne dø av, uten å ha sett ham, eller han forårsaker at den faller på ham, slik at han dør, men han ikke har nært fiendskap til ham eller søkt å skade ham, 24  da skal forsamlingen dømme mellom den som slo, og blodhevneren i samsvar med disse rettsbestemmelsene.+ 25  Og forsamlingen+ skal utfri drapsmannen av blodhevnerens hånd, og forsamlingen skal føre ham tilbake til hans tilfluktsby, som han hadde flyktet til, og han skal bo i den inntil øverstepresten, som ble salvet med den hellige olje,+ dør. 26  Men hvis drapsmannen går utenfor grensen til sin tilfluktsby, som han har flyktet til, 27  og blodhevneren+ finner ham utenfor tilfluktsbyens grense og blodhevneren dreper drapsmannen, da har han ingen blodskyld. 28  For han bør bli boende i sin tilfluktsby til øverstepresten dør,+ og etter øversteprestens død kan drapsmannen vende tilbake til sin eiendoms land.* 29  Og dette skal tjene som en rettslig forskrift for dere i generasjon etter generasjon, på alle deres bosteder. 30  Enhver som slår en sjel i hjel, skal drepes som en morder+ etter vitners munn,+ men ett vitne kan ikke vitne mot en sjel og forårsake hans død. 31  Og dere skal ikke ta imot noen løsepenge for en morders sjel som fortjener å dø,+ for han skal ubetinget lide døden.+ 32  Og dere skal ikke ta imot noen løsepenge for en som har flyktet til sin tilfluktsby, for at han igjen skulle kunne bo i landet før øverstepresten* dør. 33  Og dere skal ikke besmitte det landet som dere er i;* for det er blod som besmitter landet,+ og det kan ikke skje soning for landet med hensyn til det blod som er blitt utøst på det, uten ved blodet av den som har utøst det.+ 34  Og du skal ikke gjøre det landet som dere bor i, urent, det i hvis midte jeg har min bolig; for jeg, Jehova, har min bolig midt iblant Israels sønner.’»+

Fotnoter

«tusen», MSamSyVg; LXX: «to tusen».
El.: «Hver stamme».
El.: «den». Bokst.: «de».
El.: «fra hevneren (gjenkjøperen)», MSam; hebr.: miggo’ẹl; TLXXSyIt: «fra blodhevneren».
El.: «en stein som man kan ha i hånden». Bokst.: «en håndstein».
«Og hvis», SamLXXSy og noen hebr. hss.; M: «Eller».
El.: «eller han i ond hensikt har».
El.: «uten ond hensikt».
El.: «jord».
«øverstepresten», SamLXXSy og ett hebr. hs.; M: «presten»; lat.: pontịficis.
«dere er i», M; SamLXXSyVg og 4 hebr. hss.: «dere bor i».