Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 32:1–42

32  Nå hadde Rubens sønner+ og Gads sønner+ fått en tallrik buskap, ja svært mange dyr. Og de begynte å se Jạsers land+ og Gịleads land, og se, stedet var et sted for buskap.  Gads sønner og Rubens sønner kom derfor og sa til Moses og presten Eleạsar og til forsamlingens høvdinger:  «Ạtarot+ og Dịbon+ og Jạser og Nịmra+ og Hẹsjbon+ og Ẹlale+ og Sẹbam og Nẹbo+ og Bẹon,+  det landet som Jehova beseiret+ foran Israels forsamling, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.»+  Og de sa videre: «Hvis vi har funnet velvilje for dine øyne, så la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom. La oss ikke behøve å gå over Jordan.»+  Da sa Moses til Gads sønner og Rubens sønner: «Skal DERES brødre dra i krig mens dere selv blir boende her?+  Og hvorfor skulle dere ta motet fra Israels sønner og avholde dem fra å dra over til det landet som Jehova visselig skal gi dem?  Det var det DERES fedre gjorde+ da jeg sendte dem fra Kạdesj-Barnẹa+ for å se på landet.  Da de drog opp til Ẹsjkol-elvedalen+ og så landet, da tok de motet fra Israels sønner, slik at de ikke drog inn i det landet som Jehova skulle gi dem.+ 10  Derfor blusset Jehovas vrede opp på den dagen, slik at han sverget+ og sa: 11  ’De mennene som drog opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover,+ skal ikke se den jord som jeg har tilsverget* Abraham, Isak og Jakob,+ for de har ikke fulgt meg helt og fullt, 12  med unntak av Kạleb,+ kenisitten Jefụnnes sønn, og Josva,+ Nuns sønn, for de har fulgt Jehova helt og fullt.’ 13  Jehovas vrede blusset da opp mot Israel, og han lot dem flakke omkring i ødemarken i førti år,+ helt til hele den generasjonen som gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, fikk sin ende.+ 14  Og her har dere reist dere i DERES fedres sted som yngelen av syndige mennesker for ytterligere å øke* Jehovas brennende vrede+ mot Israel. 15  Dersom dere vender dere bort og slutter å følge ham,+ da skal han sannelig la dem bli enda lenger i ødemarken,+ og dere vil ha handlet ødeleggende mot hele dette folket.»+ 16  Senere gikk de til ham og sa: «La oss bygge sauekveer av stein her for buskapen vår og byer for våre små barn. 17  Men vi selv skal gå rustet i stridsformasjon+ foran Israels sønner helt til vi har ført dem til deres sted, når det enn måtte bli, mens våre små barn skal bo i byene med festningsverker, borte fra landets innbyggeres ansikt. 18  Vi skal ikke vende tilbake til våre hus før Israels sønner har fått seg jordeiendommer, hver sin egen arv.+ 19  For vi kommer ikke til å få en arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og bortenfor, for vår arv er kommet til oss fra denne siden av Jordan, mot soloppgangen.»+ 20  Da sa Moses til dem: «Hvis dere gjør dette, hvis dere framfor Jehova ruster dere til krigen+ 21  og enhver blant dere som er rustet, virkelig går over Jordan framfor Jehova, inntil han driver sine fiender bort fra seg+ 22  og landet er undertvunget foran Jehova,+ og dere deretter vender tilbake,+ da vil dere virkelig vise dere å være fri for skyld overfor Jehova og overfor Israel; og dette landet skal bli DERES som en eiendom framfor Jehova.+ 23  Men hvis dere ikke gjør slik, da synder dere sannelig mot Jehova.+ Vit at i så fall vil DERES synd innhente dere.+ 24  Bygg dere byer for de små barna DERES og steinkveer til småfeet DERES, og det som er utgått av DERES munn, skal dere gjøre.»+ 25  Da sa Gads sønner og Rubens sønner til Moses: «Dine tjenere skal gjøre slik som min herre befaler.+ 26  Våre små barn, våre hustruer, vår buskap og alle husdyrene våre skal bli værende der i byene i Gịlead,+ 27  men dine tjenere skal gå over, enhver som er utrustet til hæren,+ framfor Jehova, til krigen, slik som min herre sier.» 28  Moses gav da en befaling angående dem til presten Eleạsar og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for fedrene* i Israels sønners stammer. 29  Og Moses sa til dem: «Hvis Gads sønner og Rubens sønner går over Jordan sammen med dere, enhver som er rustet til krigen,+ framfor Jehova, og landet virkelig blir undertvunget foran dere, da skal dere gi dem Gịlead-landet til eiendom.+ 30  Men hvis de ikke går rustet over sammen med dere,* da vil de måtte bosette seg midt iblant dere i Kạnaans land.»+ 31  Gads sønner og Rubens sønner svarte på dette og sa: «Det Jehova har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.+ 32  Vi skal selv dra rustet over framfor Jehova til Kạnaans land,+ og vår arveeiendom skal være hos oss* på denne siden av Jordan.»+ 33  Dermed gav Moses dem, det vil si Gads sønner+ og Rubens sønner+ og halve Manạsses, Josefs sønns, stamme,+ riket til Sịhon,+ amorittenes konge, og riket til Og,+ kongen i Bạsjan, det landet som hørte til dets byer i områdene, og landets byer rundt omkring.* 34  Og Gads sønner begynte å bygge Dịbon+ og Ạtarot+ og Ạroer,+ 35  og Ạtrot-Sjọfan og Jạser+ og Jogbẹha,+ 36  og Bet-Nịmra+ og Bet-Hạran,+ byer med festningsverker,+ og sauekveer av stein.+ 37  Og Rubens sønner bygde Hẹsjbon+ og Ẹlale+ og Kirjatạjim,+ 38  og Nẹbo+ og Bạ’al-Mẹon+ — navnene ble forandret — og Sịbma; og de begynte å gi de byene de bygde, navn etter sine egne navn.* 39  Og sønnene til Mạkir,+ Manạsses sønn, gikk i gang med å dra til Gịlead og innta det og drive bort de amorittene som var der. 40  Moses gav da Gịlead til Mạkir, Manạsses sønn, og han bosatte seg der.+ 41  Og Jạ’ir, Manạsses sønn, drog av sted og inntok så teltbyene deres, og han begynte å kalle dem Hạvvot-Jạ’ir.+ 42  Og Nọbah drog av sted og inntok så Kẹnat+ med tilhørende småbyer;* og han begynte å kalle byen Nọbah etter sitt eget navn.

Fotnoter

«som jeg under ed har lovt», Vg.
«for ytterligere å øke», LXXSyVg; MSam kan bety det samme.
El.: «fedrehusene».
LXX tilføyer: «til krigen framfor Jehova, da skal dere føre deres husgeråd (oppakning) og deres hustruer og deres kveg foran dere inn i Kanaans land».
«og vår arveeiendom skal være hos oss», M; LXX: «og dere skal gi oss eiendommen». En annen lesemåte som er foreslått for M, er: «og gi du vår arveeiendom».
«landet og byene med dets grenser, byer i landet rundt omkring», LXX; Vg: «og deres land med deres byer rundt omkring».
«navn etter sine egne navn». El.: «nye navn». LXXSy: «navn etter sine egne navn»; MSam: «navn».
Bokst.: «Kenat og dens (hennes) døtre».