Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 31:1–54

31  Jehova talte så til Moses og sa:  «Ta hevn+ over midjanittene for Israels sønner.+ Deretter skal du bli samlet til ditt folk.»+  Da talte Moses til folket og sa: «Utrust* menn blant dere til hæren, så de kan gå mot Mịdjan og fullbyrde Jehovas hevn over Mịdjan.+  Ett tusen fra hver stamme av alle Israels stammer skal dere sende ut i hæren.»  Fra Israels tusener+ ble det da tatt ut ett tusen fra hver stamme, tolv tusen utrustet til hæren.+  Så sendte Moses dem ut, ett tusen fra hver stamme, til hæren, dem og Pịnehas,+ sønn av presten Eleạsar, til hæren; og de hellige redskapene og trompetene+ til å blåse signaler med hadde han i hånden.  Og de begynte å føre krig mot Mịdjan, slik som Jehova hadde befalt Moses, og de gav seg til å drepe alle av mannkjønn.+  Og foruten de andre slagne drepte de Mịdjans konger, Ẹvi og Rẹkem og Zur og Hur og Rẹba, de fem kongene i Mịdjan;+ og de drepte Bịleam,+ Bẹors sønn, med sverdet.  Men Israels sønner førte Mịdjans kvinner og deres små barn bort som fanger;+ og alle husdyrene deres og all buskapen deres og alle deres midler til underhold tok de som plyndringsgods. 10  Og alle byene deres som de hadde bosatt seg i,* og alle deres inngjerdede leirer* brente de opp med ild.+ 11  Og de tok alt byttet+ og alt hærfanget i form av mennesker* og husdyr. 12  Og de kom til Moses og presten Eleạsar og forsamlingen* av Israels sønner med fangene og hærfanget og byttet, til leiren, til Mọabs ørkensletter,+ som ligger ved Jordan nær Jẹriko. 13  Så drog Moses og presten Eleạsar og alle forsamlingens høvdinger ut for å møte dem utenfor leiren. 14  Og Moses ble harm på de mennene som var satt over kampstyrkene,+ førerne for* tusen og førerne for hundre som kom tilbake fra felttoget. 15  Og Moses sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve?+ 16  Se, dette er de som ved Bịleams ord tjente til å forlede Israels sønner til å handle troløst*+ mot Jehova i saken med Pẹor,+ slik at plagen kom over Jehovas forsamling.+ 17  Og nå, drep alle av mannkjønn blant de små barna, og drep enhver kvinne som har hatt omgang med en mann ved å ligge med en mann.+ 18  Og alle de små barna blant kvinnene som ikke har erfart det å ligge med en mann, skal dere la leve for dere.+ 19  Men dere selv skal ligge i leir utenfor leiren i sju dager. Enhver som har drept en sjel,+ og enhver som har rørt ved en som er slått i hjel,+ dere skal rense+ dere på den tredje dagen og på den sjuende dagen, dere og fangene DERES. 20  Og hvert klesplagg og hver gjenstand av skinn og alt som er laget av geitehår, og hver gjenstand av tre skal dere rense for synd for dere.»+ 21  Presten Eleạsar sa så til mennene i hæren som hadde dratt ut i strid: «Dette er forskriften i den loven som Jehova gav Moses befaling om: 22  ’Bare gullet og sølvet, kobberet, jernet, tinnet og blyet, 23  alt som er behandlet med ild,*+ skal dere la gå gjennom ilden, og det skal være rent. Men det må renses for synd med renselsesvannet.+ Og alt som ikke er behandlet med ild,* skal dere la gå gjennom vannet.+ 24  Og dere skal vaske klærne DERES på den sjuende dagen og være rene, og deretter kan dere komme inn i leiren.’»+ 25  Og videre sa Jehova til Moses: 26  «Foreta en opptelling av hærfanget, fangene både av mennesker og av husdyr, du og presten Eleạsar og overhodene for forsamlingens fedre.* 27  Og du skal dele hærfanget i to deler mellom dem som tok del i striden og drog ut i felttoget, og hele resten av forsamlingen.+ 28  Og som skatt+ til Jehova skal du ta fra de stridsmennene som drog ut i felttoget, én sjel for hver fem hundre, av mennesker og av storfeet og av eslene og av småfeet. 29  Fra deres halvdel skal dere* ta det, og du skal gi det til presten Eleạsar som Jehovas bidrag.+ 30  Og fra Israels sønners halvdel skal du ta én av femti,* av mennesker, av storfeet, av eslene og av småfeet, av alle slags husdyr, og du skal gi dem til levittene,+ de som tar seg av plikten i forbindelse med Jehovas tabernakel.»+ 31  Og Moses og presten Eleạsar gikk i gang med å gjøre slik som Jehova hadde befalt Moses. 32  Og hærfanget, resten av plyndringsgodset som folket i felttoget hadde tatt som plyndringsgods, utgjorde seks hundre og syttifem tusen av småfeet 33  og syttito tusen av storfeet 34  og sekstien tusen esler. 35  Når det gjelder menneskesjeler+ — de kvinnene som ikke hadde erfart det å ligge med en mann+ — var alle sjelene trettito tusen. 36  Og den halvdelen som var andelen til dem som drog ut i felttoget, utgjorde i antall tre hundre og trettisju tusen fem hundre av småfeet. 37  Og skatten+ til Jehova av småfeet utgjorde seks hundre og syttifem. 38  Og av storfeet var det trettiseks tusen, og skatten av dem til Jehova var syttito. 39  Og eslene var tretti tusen fem hundre, og skatten av dem til Jehova var sekstien. 40  Og menneskesjelene var seksten tusen, og skatten av dem til Jehova var trettito sjeler. 41  Så gav Moses skatten, som Jehovas bidrag, til presten Eleạsar,+ slik som Jehova hadde befalt Moses.+ 42  Og av Israels sønners halvdel, som Moses skilte ut fra den som tilhørte mennene som førte krig: 43  Forsamlingens halvdel av småfeet utgjorde tre hundre og trettisju tusen fem hundre, 44  og av storfeet trettiseks tusen, 45  og av eslene tretti tusen fem hundre, 46  og av menneskesjeler seksten tusen. 47  Så tok Moses fra den halvdelen som tilhørte Israels sønner, det som skulle tas ut, én av femti,* av mennesker og av husdyr, og gav dem til levittene,+ de som tok seg av plikten+ i forbindelse med Jehovas tabernakel, slik som Jehova hadde befalt Moses. 48  Og de mennene som var satt over hærens tusener,+ førerne for tusen og førerne for hundre,+ begynte å gå fram til Moses 49  og å si til Moses: «Dine tjenere har foretatt en opptelling av de stridsmenn vi har under oss, og ikke én er blitt meldt savnet blant oss.+ 50  Så la hver enkelt av oss bære fram det han har funnet, som en offergave til Jehova,+ gjenstander av gull, ankelkjeder og armbånd, signetringer,+ øreringer og kvinnesmykker,+ for å gjøre soning for våre sjeler framfor Jehova.» 51  Moses og presten Eleạsar tok da imot gullet av dem,+ alle smykkesakene. 52  Og alt gullet i bidraget som de gav til Jehova, utgjorde seksten tusen sju hundre og femti sekel, fra førerne for tusen og førerne for hundre. 53  Mennene i hæren hadde tatt seg plyndringsgods hver for seg.+ 54  Moses og presten Eleạsar tok da imot gullet av førerne for tusen og for hundre og førte det inn i møteteltet som et minne+ for Israels sønner framfor Jehova.

Fotnoter

Bokst.: «Utrust dere». LXXSyVg: «Utrust; Væpne».
Bokst.: «alle byene deres på deres bosteder», dvs. byer som fra begynnelsen ikke hadde tilhørt midjanittene.
Se fotn. til 1Mo 25:16, «inngjerdede leirer».
«i form av mennesker». Hebr.: ba’adhạm; lat.: ex homịnibus.
«forsamlingen», M; SamTJSyVg og mange hebr. hss.: «hele forsamlingen».
«førerne for». MSam(hebr.): sarẹ.
«til å handle troløst», T; M er uklar; gr.: tou apostẹsai (til å falle fra).
El.: «alt som tåler (kan komme inn i) ild».
El.: «alt som ikke tåler (ikke kan komme inn i) ild».
El.: «fedrehus».
«dere», MLXX; Sam: «du».
«ta én av femti», i overensstemmelse med LXXSyVg; M: «ta én som er grepet [el.: tatt ut ved oppregning] blant femti».
Se fotn. til v. 30.