Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 27:1–23

27  Døtrene til Sẹlofhad,+ sønn av Hẹfer, sønn av Gịlead, sønn av Mạkir, sønn av Manạsse,+ av Manạsses, Josefs sønns, slekter, trådte så fram. Og dette var navnene på hans døtre: Mạhla, Noah og Họgla og Mịlka og Tịrsa.+  Og de stilte seg foran Moses og foran presten Eleạsar+ og foran høvdingene og hele forsamlingen ved inngangen til møteteltet og sa:  «Vår far døde i ødemarken,+ men han viste seg ikke å være blant forsamlingen, det vil si blant dem som stilte seg opp mot Jehova i Kọrahs forsamling,+ men for sin egen synd døde han;+ og han fikk ingen sønner.  Hvorfor skulle vår fars navn bli tatt bort fra hans slekts midte fordi han ikke hadde noen sønn?+ Gi oss en eiendom midt iblant vår fars brødre.»+  Da la Moses deres sak fram for Jehova.+  Jehova sa så til Moses:  «Sẹlofhads døtre har rett i det de sier. Du skal absolutt gi dem en eiendom som arv midt iblant deres fars brødre, og du skal la deres fars arv gå over til dem.+  Og til Israels sønner skal du tale og si: ’Dersom en mann skulle dø uten å ha en sønn, skal dere la hans arv gå over til hans datter.  Og hvis han ikke har noen datter, skal dere gi hans arv til hans brødre. 10  Og hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre. 11  Og hvis hans far ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til den av hans nære slektninger+ som er ham nærmest i hans slekt, og han skal ta den i eie. Og dette skal tjene som en forskrift ved en rettslig avgjørelse for Israels sønner, slik som Jehova har befalt Moses.’» 12  Jehova sa så til Moses: «Gå opp på dette fjellet Ạbarim*+ og se det landet som jeg med sikkerhet skal gi Israels sønner.+ 13  Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk,+ slik som din bror Aron ble samlet,+ 14  ettersom dere satte dere opp mot min befaling i Zin-ødemarken da forsamlingen trettet,+ når det gjaldt å hellige+ meg* ved vannet for øynene på dem. Det er Merịbas vann+ ved Kạdesj+ i Zin-ødemarken.»+ 15  Da talte Moses til Jehova og sa: 16  «La Jehova, som er Gud for ånden+ i all slags kjød,*+ sette en mann over forsamlingen,+ 17  en som vil gå ut foran dem og komme inn foran dem, og som vil føre dem ut og føre dem inn,+ så Jehovas forsamling ikke blir som sauer som ikke har noen hyrde.»+ 18  Da sa Jehova til Moses: «Ta deg ut Josva, Nuns sønn, en mann som det er ånd+ i, og du skal legge din hånd på ham;+ 19  og du skal stille ham framfor presten Eleạsar og framfor hele menigheten, og du skal gi ham myndighet for øynene på dem.+ 20  Og du skal legge noe av din verdighet på ham,+ så hele forsamlingen av Israels sønner kan høre på ham.+ 21  Og det er framfor presten Eleạsar han skal stå, og han skal spørre+ på hans vegne ved Ụrims+ dom framfor Jehova. På hans befaling skal de gå ut, og på hans befaling skal de komme inn, han og alle Israels sønner med ham, ja hele forsamlingen.» 22  Og Moses gjorde da slik som Jehova hadde befalt ham. Han tok altså Josva og stilte ham framfor presten Eleạsar+ og framfor hele forsamlingen 23  og la sine hender på ham og gav ham myndighet,+ slik som Jehova hadde sagt ved Moses.+

Fotnoter

El.: «på dette fjellet i grenseområdet».
«da forsamlingen motsatte seg å hellige meg; dere helliget meg ikke», LXX; Vg: «da forsamlingen sa imot og dere ikke ville hellige meg».
El.: «ånden i alt kjød».