Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 25:1–18

25  Israel bodde nå i Sjịttim.+ Folket begynte da å ha umoralske forbindelser med Mọabs døtre.+  Og kvinnene bad folket komme til deres guders ofre,+ og folket begynte å spise og bøye seg for deres guder.+  Slik sluttet Israel* seg til Bạ’al-Pẹor;*+ og Jehovas vrede blusset opp mot Israel.+  Jehova sa derfor til Moses: «Ta alle folkets overhoder* og still dem til skue* for Jehova+ mot solen, så Jehovas brennende vrede kan vende seg fra Israel.»  Moses sa da til Israels dommere:+ «Hver og én av dere skal drepe+ dem av DERES menn som har sluttet seg til Bạ’al-Pẹor.»  Men se, en mann+ av Israels sønner kom, og han førte inn blant sine brødre* en midjanittisk kvinne+ for øynene på Moses og for øynene på hele forsamlingen av Israels sønner mens de gråt ved inngangen til møteteltet.  Da Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, presten Arons sønn, fikk se det, reiste han seg straks midt i forsamlingen og tok en lanse i hånden.  Så gikk han etter den israelittiske mannen inn i det hvelvede teltet* og gjennomboret dem begge, mannen av Israel og kvinnen, henne gjennom kjønnsdelene.* Da ble plagen stanset og var ikke lenger over Israels sønner.+  Og de som døde av plagen, utgjorde tjuefire tusen.+ 10  Så talte Jehova til Moses og sa: 11  «Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort+ fra Israels sønner ved at han ikke har tolerert noen som helst rivalisering med meg i deres midte,+ slik at jeg ikke har utryddet Israels sønner på grunn av mitt krav om udelt hengivenhet.+ 12  Si derfor: ’Her gir jeg ham min fredspakt. 13  Og den skal tjene som pakten om et prestedømme til uavgrenset tid for ham og hans avkom etter ham,+ på grunn av at han ikke tolererte noen rivalisering med sin Gud+ og gikk i gang med å gjøre soning for Israels sønner.’»+ 14  For øvrig var navnet på den israelittiske mannen som ble slått i hjel — han som ble slått i hjel sammen med den midjanittiske kvinnen — Sịmri; han var sønn av Sạlu, en høvding+ i simeonittenes fedrehus. 15  Og navnet på den midjanittiske kvinnen som ble slått i hjel, var Kọsbi; hun var datter av Zur,+ som var overhode for klanene i et fedrehus i Mịdjan.+ 16  Senere talte Jehova til Moses og sa: 17  «Angrip* midjanittene, og dere skal slå dem,+ 18  for de angriper dere med sine slu gjerninger+ som de begikk mot dere på en slu måte i saken med Pẹor+ og i saken med Kọsbi,+ datteren til en høvding i Mịdjan, deres søster, som ble slått i hjel+ den dagen plagen kom på grunn av saken med Pẹor.»+

Fotnoter

«Israel», MLXXSyVg; Sam: «noen av Israels sønner».
El.: «Peors Ba’al».
El.: «hoder».
«still dem til skue», dvs. deres døde kropper, med brukne armer og ben, MSy; TJVg: «heng dem opp»; LXX: «gjør dem til et eksempel».
Muligens: «til sitt telt». Jf. fotn. til 1Mo 31:25.
El.: «inn i kvinnerommet (i teltet)».
El.: «henne gjennom underlivet». Vg: «gjennom kjønnsdelene»; LXX: «gjennom hennes morsliv (livmor)».
«Angrip». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt).