Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

4. Mosebok 22:1–41

22  Israels sønner brøt så opp og slo leir på Mọabs ørkensletter,+ på den andre siden av Jordan, sett i forhold til Jẹriko.  Og Bạlak,+ Sịppors sønn, fikk se alt det Israel hadde gjort mot amorittene.  Og Mọab ble svært redd for folket, for de var mange; og Mọab begynte å føle en knugende redsel for Israels sønner.+  Og Mọab sa så til Mịdjans eldste:+ «Nå kommer denne menigheten* til å fortære alt rundt omkring oss, slik som oksen fortærer det grønne på marken.» Og Bạlak,+ Sịppors sønn, var Mọabs konge nettopp på den tiden.  Han sendte nå sendebud til Bịleam,+ Bẹors sønn, i Pẹtor,+ som ligger ved Elven*+ i hans folks sønners land, for å tilkalle ham, idet han sa: «Se, et folk er kommet ut av Egypt. Se, de har dekket jorden så langt en kan se,*+ og de bor like foran meg.  Jeg ber deg, kom nå; forbann+ dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg er. Kanskje jeg kan slå dem og drive dem ut av landet; for jeg vet godt at den du velsigner, er en som er velsignet, og at den du forbanner, er forbannet.»+  Mọabs eldste og Mịdjans eldste drog så av sted med spådomslønnen+ i sine hender og gikk til Bịleam+ og talte Bạlaks ord til ham.  Da sa han til dem: «Bli her i natt, og jeg skal i sannhet komme tilbake til dere med beskjed, slik som Jehova måtte tale til meg.»+ Mọabs fyrster ble dermed hos Bịleam.  Gud kom så til Bịleam og sa:+ «Hvem er disse mennene som er hos deg?» 10  Bịleam sa da til den sanne Gud: «Bạlak,+ Sịppors sønn, Mọabs konge, har sendt bud til meg og sagt:* 11  ’Se, det folket som kommer ut av Egypt — de dekker jorden så langt øyet kan se.+ Kom nå, forbann dem for meg.+ Kanskje jeg kan kjempe mot dem og drive dem ut.’» 12  Men Gud sa til Bịleam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket,+ for de er velsignet.»+ 13  Deretter stod Bịleam opp om morgenen og sa til Bạlaks fyrster: «Dra til DERES land, for Jehova har nektet å la meg gå med dere.» 14  Da brøt Mọabs fyrster opp og kom til Bạlak og sa: «Bịleam har nektet å bli med oss.»+ 15  Men Bạlak sendte igjen andre fyrster, i større antall og slike som nøt større ære enn de forrige. 16  De kom så til Bịleam og sa til ham: «Dette er hva Bạlak, Sịppors sønn, har sagt: ’Jeg ber deg, la deg ikke avholde fra å komme til meg. 17  For jeg skal med sikkerhet vise deg stor ære,+ og alt du måtte si meg, skal jeg gjøre.+ Så kom da, det ber jeg deg om. Forbann dette folket for meg.’» 18  Men Bịleam svarte og sa til Bạlaks tjenere: «Om så Bạlak gav meg sitt hus fullt av sølv og gull, ville jeg ikke kunne overtre Jehova min Guds befaling og gjøre noe — smått eller stort.+ 19  Og nå ber jeg dere: Bli også dere her i natt, så jeg kan få vite hva mer Jehova har å si til meg.»+ 20  Så kom Gud* til Bịleam om natten og sa til ham: «Hvis det er for å tilkalle deg mennene er kommet, så bryt opp, bli med dem. Men bare det ord som jeg taler til deg, skal du tale.»+ 21  Deretter stod Bịleam opp om morgenen og salte eselhoppen sin og ble med Mọabs fyrster.+ 22  Og Guds* vrede begynte å blusse opp fordi han drog; og Jehovas engel stilte seg så på veien for å stå ham imot.*+ Og han red på eselhoppen sin, og to av hans tjenere* var med ham. 23  Og eselet fikk se Jehovas engel stå på veien med sitt dragne sverd i hånden;+ og eselet forsøkte å vike av fra veien og gå ut på marken, men Bịleam begynte å slå eselet for å få det tilbake på veien. 24  Og Jehovas engel stod fortsatt på den smale veien mellom vingårdene, med en steinmur på den ene siden og en steinmur på den andre siden. 25  Og eselhoppen så fortsatt Jehovas engel og begynte å presse seg mot muren og å presse Bịleams fot mot muren; og han tok til å slå den igjen. 26  Jehovas engel gikk nå forbi igjen og stod på et trangt sted hvor det ikke var plass til å vike av til høyre eller til venstre. 27  Da eselet fikk se Jehovas engel, la det seg ned under Bịleam; derfor blusset Bịleams vrede opp,+ og han fortsatte å slå eselet med staven. 28  Til slutt åpnet Jehova munnen på eselet,+ og det sa til Bịleam: «Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»+ 29  Da sa Bịleam til eselet: «Det er fordi du har handlet hensynsløst mot meg. Hvis jeg bare hadde et sverd i hånden, så skulle jeg nå ha drept deg!»+ 30  Da sa eselhoppen til Bịleam: «Er jeg ikke den eselhoppen som du har ridd på hele ditt liv, helt til denne dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?»+ Til det sa han: «Nei!» 31  Og Jehova åpnet så Bịleams øyne,+ slik at han så Jehovas engel stå på veien med sitt dragne sverd i hånden. Straks bøyde han seg og kastet seg ned på sitt ansikt. 32  Så sa Jehovas engel til ham: «Hvorfor har du slått eselhoppen din disse tre gangene? Se, jeg — jeg er kommet for å yte motstand, for din vei har vært stikk imot min vilje.*+ 33  Og eselhoppen fikk se meg og forsøkte å vike for meg disse tre gangene.+ Sett at den ikke hadde* veket for meg! For da skulle jeg nå ha drept deg,+ men latt den leve.» 34  Da sa Bịleam til Jehovas engel: «Jeg har syndet,+ for jeg visste ikke at det var du som stod på veien for å møte meg. Og nå, hvis det er ondt i dine øyne, så la meg vende tilbake.» 35  Men Jehovas engel sa til Bịleam: «Bli med mennene;+ og ikke noe annet enn det ord jeg taler til deg, skal du tale.»+ Og Bịleam drog videre sammen med Bạlaks fyrster. 36  Da Bạlak fikk høre at Bịleam var kommet, gikk han straks ut for å møte ham ved Mọabs by, som ligger ved bredden av Ạrnon, som er i utkanten av området.+ 37  Da sa Bạlak til Bịleam: «Har jeg da ikke sendt bud til deg for å tilkalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Skulle jeg virkelig ikke være i stand til å vise deg ære?»+ 38  Da sa Bịleam til Bạlak: «Nå er jeg kommet til deg. Vil jeg i det hele tatt være i stand til å si noe?+ Det ord Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»+ 39  Bịleam ble med Bạlak, og de kom til Kịrjat-Hụsot. 40  Og Bạlak begynte å ofre kveg og sauer+ og å sende noe til Bịleam og de fyrstene som var hos ham. 41  Og det skjedde om morgenen at Bạlak tok Bịleam og førte ham opp til Bạmot-Bạ’al,*+ så han kunne se* folket i sin helhet derfra.+

Fotnoter

«denne menigheten», SamLXXSyVg; M: «menigheten».
«Elven», sannsynligvis Eufrat.
Bokst.: «har dekket jordens øye».
«og sagt», LXXSyVg.
«Gud», MLXXSyVg; Sam: «Guds engel».
«Guds», MLXXSyVg; Sam og ett hebr. hs.: «Jehovas».
Bokst.: «på veien som en motstander av ham».
El.: «gutter; unge menn».
«din vei er ikke fin (tiltalende; god) framfor meg», LXX; Vg: «din vei er fordervet og imot meg».
«Og hvis ikke hun hadde», LXX; Vg: «Og hvis ikke eselhoppen hadde»; M: «Kanskje hun hadde».
«Bamot-Ba’al» betyr «Ba’als offerhauger (høyder)». De kanaaneiske Ba’alene hadde som regel navn som knyttet dem til bestemte steder. Senere ble slike navn brukt om selve stedene, f.eks. Ba’al-Hermon, Ba’al-Hasor, Ba’al-Sefon.
El.: «og han fikk se».