Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

3. Mosebok 7:1–38

7  Og dette er loven om skyldofferet:+ Det er noe høyhellig.+  På det stedet+ hvor de regelmessig slakter brennofferet, skal de slakte skyldofferet, og dets blod+ skal en stenke+ rundt omkring på alteret.  Når det gjelder alt dets fett,+ så skal han av det frambære fetthalen og fettet som dekker innvollene,  og begge nyrene og fettet som er på dem, så vel som det som er på hoftene. Og når det gjelder vedhenget på leveren, så skal han fjerne det sammen med nyrene.+  Og presten skal la det ryke på alteret som et ildoffer til Jehova.+ Det er et skyldoffer.  Enhver av mannkjønn blant prestene kan spise det.+ På et hellig sted skal det spises. Det er noe høyhellig.+  Som med syndofferet, slik er det med skyldofferet. Det er én lov for dem.+ Den presten som gjør soning med det, ham skal det tilfalle.  Når det gjelder den presten som frambærer en hvilken som helst manns brennoffer, så skal huden+ av det brennofferet som han har frambåret for presten, tilfalle ham.*  Og hvert kornoffer som bakes i ovn,+ og hvert som tilberedes i fettgryten+ og på bakstehellen,+ tilhører den presten som frambærer det. Det skal tilfalle ham.+ 10  Men hvert kornoffer som er fuktet med olje+ eller er tørt,+ skal tilfalle alle Arons sønner, den ene så vel som den andre. 11  Og dette er loven om fellesskapsofferet+ som hvem som helst frambærer for Jehova: 12  Hvis han vil frambære det som uttrykk for takksigelse,*+ da skal han sammen med takkofferet frambære usyrede ringformede kaker fuktet med olje og usyrede tynnkaker smurt med olje+ og godt sammenrørt fint mel som ringformede kaker fuktet med olje. 13  I tillegg til ringformede kaker av syret+ brød skal han frambære sin offergave sammen med sine fellesskapsofres takkoffer. 14  Og av det skal han frambære en kake av hver offergave som en hellig andel* til Jehova;+ den presten som stenker fellesskapsofrenes blod, ham skal den tilfalle.+ 15  Og kjøttet av hans fellesskapsofres takkoffer skal spises den dagen han frambærer sitt offer. Han skal ikke legge noe av det til side til om morgenen.+ 16  Og hvis hans offergaves slaktoffer er et løfteoffer+ eller en frivillig offergave,+ skal det spises den dagen han frambærer sitt slaktoffer, og neste dag kan det som er igjen av det, også spises. 17  Men det som er igjen av slaktofferets kjøtt den tredje dagen, skal brennes opp med ild.+ 18  Hvis imidlertid noe av fellesskapsofferets kjøtt virkelig blir spist den tredje dagen, vil den som frambærer det, ikke bli tatt imot med godkjennelse.+ Det vil ikke bli regnet ham til gode.+ Det vil bli noe som er vemmelig, og den sjel som spiser noe av det, vil måtte svare for sin misgjerning.+ 19  Og kjøtt som kommer i berøring med noe som helst urent,+ skal ikke spises. Det skal brennes opp med ild. Når det gjelder kjøttet, så kan alle som er rene, spise kjøttet. 20  Og den sjel som spiser kjøtt av fellesskapsofferet, som er til Jehova, mens hans urenhet er på ham, den sjelen skal avskjæres* fra sitt folk.+ 21  Og dersom en sjel rører ved noe som helst urent, et menneskes* urenhet+ eller et urent dyr+ eller noe motbydelig som er urent,+ og vitterlig spiser noe av kjøttet av fellesskapsofferet, som er til Jehova, da skal den sjelen avskjæres fra sitt folk.’» 22  Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa: 23  «Tal til Israels sønner og si: ’Dere skal ikke spise noe som helst fett+ av en okse eller en ung vær eller en geit. 24  Fettet av et selvdødt dyr og fettet av et dyr som er revet i stykker,+ kan imidlertid brukes til ethvert annet tenkelig formål, men dere skal ikke under noen omstendighet spise det. 25  For enhver som spiser fett av det dyret som han frambærer et ildoffer av for Jehova, den sjelen som spiser det, skal avskjæres+ fra sitt folk. 26  Og dere skal ikke spise noe som helst blod+ på noen av de stedene dere bor, verken av fugl eller av dyr. 27  Enhver sjel som spiser noe som helst blod, den sjelen skal avskjæres+ fra sitt folk.’» 28  Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa: 29  «Tal til Israels sønner og si: ’Den som frambærer sitt fellesskapsoffer for Jehova, skal av sitt fellesskapsoffer bære fram sin offergave for Jehova.+ 30  Hans hender skal bære fram fettet+ på brystet som Jehovas ildofre. Han skal bære det fram sammen med brystet for å svinge det fram og tilbake som et svingeoffer+ framfor Jehova. 31  Og presten skal la fettet ryke+ på alteret, men brystet skal tilfalle Aron og hans sønner.+ 32  Og det høyre lårstykket skal dere gi til presten som en hellig andel+ av DERES fellesskapsofre. 33  Den av Arons sønner som frambærer blodet av fellesskapsofrene, og fettet, ham skal det høyre lårstykket tilfalle som en andel.+ 34  For svingeofferbrystet+ og den hellige andelens lårstykke tar jeg fra Israels sønner, fra deres fellesskapsofre, og jeg gir dem til presten Aron og hans sønner, som en forskrift til uavgrenset tid, fra Israels sønner. 35  Dette var Arons prestelige andel og hans sønners prestelige andel av Jehovas ildofre, på den dag han framstilte+ dem for at de skulle tjene som prester for Jehova, 36  slik som Jehova hadde gitt befaling om å gi dem på den dag han salvet+ dem blant Israels sønner. Det er en forskrift til uavgrenset tid for generasjon etter generasjon.’»+ 37  Dette er loven om brennofferet,+ kornofferet+ og syndofferet+ og skyldofferet+ og innsettelsesofferet+ og fellesskapsofferet,+ 38  slik som Jehova hadde befalt Moses på Sịnai-fjellet+ den dagen han befalte Israels sønner å frambære sine offergaver for Jehova i Sịnai-ødemarken.+

Fotnoter

Dvs. presten.
El.: «lovprisning».
«en hellig andel». El.: «et offer som løftes; et bidrag».
El.: «utslettes».
«et menneskes». Hebr.: ’adhạm, et menneske, betraktet som et menneske av jord, en jordisk skapning.