Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

3. Mosebok 27:1–34

27  Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa:  «Tal til Israels sønner, og du skal si til dem: ’Dersom en mann bringer et spesielt løfteoffer+ av sjeler til Jehova i samsvar med den beregnede verdien,  og den beregnede verdien skal gjelde en mann som er mellom tjue år gammel og seksti år gammel, da skal den beregnede verdien være femti sekel* sølv etter det hellige steds sekel.*  Men hvis det er en kvinne, da skal den beregnede verdien være tretti sekel.  Og hvis det er en som er mellom fem år gammel og tjue år gammel, da skal den beregnede verdien for en av hankjønn være tjue sekel og for en av hunkjønn ti sekel.  Og hvis det er en som er mellom en måned gammel og fem år gammel, da skal den beregnede verdien for en gutt være fem+ sekel sølv, og for en pike skal den beregnede verdien være tre sekel sølv.  Hvis det nå er en som er seksti år gammel eller mer, da skal den beregnede verdien, hvis det er en mann, være femten sekel og for en kvinne ti sekel.  Men hvis han er blitt for fattig til å kunne betale den beregnede verdien,+ da skal han stille vedkommende* fram for presten, og presten skal verdsette ham.+ Etter hva den som avlegger løftet, har råd til,+ skal han verdsette ham.  Og hvis det er et dyr, et slikt som en* frambærer som offergave til Jehova, blir alt av det som han gir til Jehova, noe som er hellig.+ 10  Han kan ikke skifte det ut, og han kan ikke bytte det ut, et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt. Men hvis han noensinne bytter det ut, dyr med dyr, da skal både det selv og det som det byttes ut med, bli noe som er hellig. 11  Og hvis det er et hvilket som helst urent+ dyr, et slikt som en ikke skal frambære som offergave til Jehova,+ da skal han stille dyret fram for presten.+ 12  Og presten skal verdsette det, om det er godt eller dårlig. I samsvar med den verdien som presten har beregnet,*+ slik skal det bli. 13  Men hvis han noensinne vil kjøpe det tilbake, da skal han i tillegg til den beregnede verdien gi en femtedel+ av den. 14  Hvis nå en mann helliger sitt hus som noe hellig til Jehova, da skal presten verdsette det, om det er godt eller dårlig.+ I samsvar med hva presten verdsetter det til, så mye skal det koste. 15  Men hvis den som helliger det, vil kjøpe sitt hus tilbake, da skal han gi en femtedel av pengesummen, av den beregnede verdien, i tillegg til den;+ og det skal bli hans. 16  Og hvis det er noe av sin eiendoms mark+ en mann vil hellige til Jehova, da skal verdien beregnes i forhold til dens utsæd: En họmer+ byggsæd beregnes til femti sekel sølv.* 17  Hvis han helliger sin mark fra jubelåret+ av, skal det den koster, være i samsvar med den beregnede verdien. 18  Og hvis det er etter jubelåret han helliger sin mark, da skal presten regne ut prisen for ham i forhold til de år som er igjen til neste jubelår, og det skal gjøres et fradrag i den beregnede verdien.+ 19  Men hvis den som helliger marken, noensinne vil kjøpe den tilbake, da skal han gi en femtedel av pengesummen, av den beregnede verdien, i tillegg til den, og den skal være hans for godt.+ 20  Men hvis han ikke kjøper marken tilbake, og hvis marken blir solgt til en annen mann,* kan den ikke kjøpes tilbake igjen. 21  Og marken skal, når den blir fri i jubelåret, være noe som er hellig for Jehova, som en mark som er viet.+ Den skal tilfalle presten som hans eiendom.+ 22  Og hvis han helliger til Jehova en mark som er kjøpt av ham, og som ikke er en del av hans eiendoms mark,+ 23  da skal presten regne ut for ham det beløp som den skal verdsettes til fram til jubelåret, og han skal gi den beregnede verdien på den dagen.+ Det er noe som er hellig for Jehova.+ 24  I jubelåret skal marken gå tilbake til den han kjøpte den av, til den landet tilhører som eiendom.+ 25  Nå skal hver verdi beregnes etter det hellige steds sekel.* Sekelen skal utgjøre tjue gẹra.*+ 26  Men det førstefødte blant husdyrene, det som er født som det førstefødte for Jehova,+ det skal ingen mann hellige. Enten det er en okse eller en sau, tilhører dyret Jehova.+ 27  Og hvis det er blant de urene dyrene,+ og han skal løskjøpe det i samsvar med den beregnede verdien, da skal han i tillegg til den gi en femtedel av den.+ Men hvis det ikke blir kjøpt tilbake, da skal det selges i samsvar med den beregnede verdien. 28  Og ikke noe som helst som er viet, som en mann måtte vie til Jehova for tilintetgjørelse*+ blant alt som er hans, kan selges, enten det er av mennesker eller dyr eller av hans eiendoms mark, og ikke noe som helst som er viet, kan kjøpes tilbake.+ Det er noe høyhellig for Jehova. 29  Ingen som er viet, ingen blant mennesker som måtte bli viet til tilintetgjørelse,* kan løskjøpes.+ Han skal ubetinget lide døden.+ 30  Og hver tiendedel*+ av landet, av landets sæd og treets frukt, tilhører Jehova. Det er noe som er hellig for Jehova. 31  Og hvis en mann noensinne vil kjøpe tilbake noe av sin tiendedel, skal han i tillegg til det gi en femtedel av det.+ 32  Når det gjelder hver tiendedel av storfeet og småfeet, alt som går forbi under hyrdestaven,+ så skal det tiende dyret bli noe som er hellig for Jehova. 33  Han skal ikke undersøke om det er godt eller dårlig, og han skal heller ikke bytte det ut. Men hvis han noensinne vil bytte det ut, da skal både det selv og det som det byttes ut med, bli noe som er hellig.+ Det kan ikke kjøpes tilbake.’» 34  Dette er de bud+ som Jehova gav Moses som befalinger til Israels sønner på Sịnai-fjellet.+

Fotnoter

Se tillegget, 8A.
«det hellige steds sekel». Et standardvektlodd som ble oppbevart i tabernaklet, el. muligens et uttrykk som understreket at vekten skulle være nøyaktig. Jf. fotn. til 2Sa 14:26, «det kongelige steinlodd».
Bokst.: «stille ham».
«en», SamVg og 14 hebr. hss.; MSy: «de».
«Og slik som presten verdsetter det», LXX; Sy: «Og slik som presten fastsetter dets verdi».
Uttrykksmåten betyr at et stykke jord som man trengte en homer korn for å tilså, ble verdsatt til 50 sekel sølv. Se tillegget, 8A.
Bokst.: «og hvis han selger (har solgt) marken til en annen mann».
Se fotnoter til v. 3.
Se tillegget, 8A.
«vie . . . for tilintetgjørelse». El.: «vie . . . ved bann».
El.: «bli lyst i bann», dvs. bli viet til Jehova for å bli utryddet.
El.: «all tiende».