Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

3. Mosebok 25:1–55

25  Og Jehova talte videre til Moses på Sịnai-fjellet, idet han sa:  «Tal til Israels sønner, og du skal si til dem: ’Når dere med tiden kommer inn i det landet som jeg gir dere,+ da skal landet holde sabbat for Jehova.+  I seks år kan du tilså din åker, og i seks år kan du beskjære din vingård, og du skal samle inn landets grøde.+  Men i det sjuende året skal det inntre en sabbat med fullstendig hvile for landet,+ en sabbat for Jehova. Din åker skal du ikke tilså, og din vingård skal du ikke beskjære.  Det som vokser opp fra spilte korn av din avling, skal du ikke høste, og druene på din ubeskårne vinranke skal du ikke plukke. Det skal inntre et år med fullstendig hvile for landet.  Og landets sabbatsgrøde skal tjene til føde for dere, for deg og din slave og din slavekvinne og din leiekar og innvandreren hos deg, de som bor som utlendinger hos deg,  og for dine husdyr og for de ville dyrene som er i ditt land. All dets grøde skal tjene til å bli spist.  Og du skal telle sju årssabbater* fram, sju ganger sju år, og de sju årssabbatenes* dager skal utgjøre førtini år for deg.  Og du skal la det høyttonende hornet* lyde*+ i den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden;+ på soningsdagen+ skal dere la hornet lyde i hele DERES land. 10  Og dere skal hellige* det femtiende året og utrope frihet* i landet for alle dets innbyggere.+ Det skal bli et jubelår*+ for dere, og dere skal vende tilbake, hver til sin eiendom, og dere skal vende tilbake, hver til sin slekt.+ 11  Et jubelår skal det femtiende året bli for dere.+ Dere skal ikke så og ikke høste det som vokser opp i landet fra spilte korn, og ikke plukke druene på dets ubeskårne vinranker.+ 12  For det er et jubelår. Det skal være noe som er hellig for dere. Fra marken kan dere spise det som landet frambringer.+ 13  I dette året, jubelåret, skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.+ 14  Hvis dere nå selger noe til en omgangsfelle* eller kjøper* noe av en omgangsfelles hånd, gjør da ikke urett mot hverandre.+ 15  Etter antallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din omgangsfelle; etter antallet av år med avlinger skal han selge til deg.+ 16  I forhold til et stort antall år skal han øke kjøpsverdien,+ og i forhold til et lite antall år skal han sette ned kjøpsverdien, for det er antallet av avlinger han selger til deg. 17  Og ingen av dere skal gjøre sin omgangsfelle urett,+ og du skal frykte din Gud,+ for jeg er Jehova* DERES Gud.+ 18  Dere skal derfor følge mine forskrifter, og dere skal rette dere etter mine rettslige avgjørelser, og dere skal handle etter dem. Da kommer dere sannelig til å bo trygt i landet.+ 19  Og landet kommer i sannhet til å gi sin frukt,+ og dere kommer sannelig til å spise dere mette og bo trygt i det.+ 20  Men dersom dere sier: «Hva skal vi spise i det sjuende året når vi ikke kan så eller samle inn våre avlinger?»,+ 21  da skal jeg sannelig gi min velsignelse befaling til gagn for dere i det sjette året, og landet skal gi sin grøde for tre år.+ 22  Og dere skal så det åttende året, og dere skal spise av den gamle avlingen inntil det niende året. Inntil dets avling kommer, skal dere spise den gamle. 23  Og landet skal ikke selges for all framtid,+ for landet er mitt.+ Dere er nemlig fastboende utlendinger og innvandrere fra mitt synspunkt.+ 24  Og i hele DERES eiendomsland skal dere gi landet tilbakekjøpsrett.+ 25  Dersom din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, da skal en gjenkjøper som er nær beslektet med ham, komme og kjøpe tilbake det hans bror har solgt.+ 26  Og dersom det viser seg at en mann ikke har noen gjenkjøper, men hans egen hånd virkelig bringer fortjeneste og han finner nok til å kjøpe det tilbake, 27  da skal han beregne årene fra han solgte det, og han skal gi de pengene som gjenstår, tilbake til den mannen som han solgte det til, og han skal vende tilbake til sin eiendom.+ 28  Men hvis hans hånd ikke finner nok til å gi ham tilbake, da skal det han har solgt, forbli i kjøperens hånd inntil jubelåret;+ og det skal bli fritt i jubelåret, og han skal vende tilbake til sin eiendom.+ 29  Hvis nå en mann selger et beboelseshus i en by med murer rundt, da skal hans gjenkjøpsrett vare inntil det er gått et år fra det tidspunktet da han solgte det; hans gjenkjøpsrett+ skal vare et helt år.* 30  Men hvis det ikke blir kjøpt tilbake før hele året er utløpt for ham, da skal huset som ligger i en by som har en mur, for all framtid forbli kjøperens eiendom gjennom generasjon etter generasjon. Det skal ikke bli fritt i jubelåret. 31  Men husene i bosetninger som ikke har noen mur rundt seg, skal regnes som en del av landets mark. Gjenkjøpsretten+ skal vare for det, og i jubelåret+ skal det bli fritt. 32  Når det gjelder levittenes byer, med husene i de byene som hører til deres eiendom,+ så skal gjenkjøpsretten vare til uavgrenset tid for levittene.+ 33  Og når noe som tilhører levittene, ikke blir kjøpt tilbake,* da skal det huset som ble solgt i den byen* som hører til hans eiendom, bli fritt i jubelåret;+ for husene i levittenes byer er deres eiendom midt iblant Israels sønner.+ 34  Dessuten skal den marken som hører til deres byers beitemark,+ ikke selges, for det er en eiendom til uavgrenset tid for dem. 35  Og dersom din bror blir fattig og han økonomisk sett derfor står svakt* ved din side,+ da skal du understøtte ham.+ Som en fastboende utlending og en innvandrer+ skal han bli i live hos deg. 36  Ta ikke rente og åger av ham,+ men du skal frykte din Gud;+ og din bror skal bli i live hos deg. 37  Du skal ikke gi ham dine penger mot rente,+ og du skal ikke gi av din mat mot åger. 38  Jeg er Jehova DERES Gud, som førte dere ut av Egypts land for å gi dere Kạnaans land,+ for å vise meg å være DERES Gud.+ 39  Og dersom din bror blir fattig ved din side og han må selge seg til deg,+ skal du ikke bruke ham som en arbeider i slavetjeneste.+ 40  Han skal være hos deg som en leiekar,+ som en innvandrer. Han skal tjene hos deg til jubelåret. 41  Og han skal dra bort fra deg, han og hans sønner med ham, og han skal vende tilbake til sin slekt, og han skal vende tilbake til sine forfedres eiendom.+ 42  For de er mine slaver, som jeg førte ut av Egypts land.+ De skal ikke selge seg slik en slave blir solgt. 43  Du skal ikke trå ham ned på en tyrannisk måte,+ og du skal frykte din Gud.+ 44  Når det gjelder din slave og din slavekvinne som kommer til å tilhøre deg av de nasjoner som er rundt omkring dere — av dem kan du kjøpe en slave og en slavekvinne. 45  Og også av sønnene av innvandrerne som bor som utlendinger hos dere,+ av dem kan dere kjøpe, og av slektene til dem som er hos dere, de som er blitt født dem i DERES land; og de skal bli DERES eiendom. 46  Og dere skal la dem gå i arv til DERES sønner etter dere, for at de kan ta dem i arv som en eiendom til uavgrenset tid.+ Dere kan bruke dem som arbeidere, men på DERES brødre, Israels sønner, skal dere ikke trå, den ene på den andre, på en tyrannisk måte.+ 47  Men dersom den fastboende utlendingens eller innvandrerens hånd hos deg blir velstående og din bror er blitt fattig ved siden av ham og må selge seg til den fastboende utlendingen eller innvandreren* hos deg, eller til et medlem av den fastboende utlendingens slekt, 48  da skal gjenkjøpsretten+ i hans tilfelle vare etter at han har solgt seg.+ En av hans brødre kan kjøpe ham tilbake.+ 49  Eller hans onkel eller hans onkels sønn kan kjøpe ham tilbake, eller en hvilken som helst nær kjødelig slektning,+ en av hans slekt, kan kjøpe ham tilbake. Eller hvis hans egen hånd er blitt velstående, da skal han kjøpe seg selv tilbake.+ 50  Og han skal sammen med sin kjøper regne fra det året han solgte seg til ham, inntil jubelåret,+ og pengene for salget av ham skal svare til antall år.+ Som en leiekars arbeidsdager blir regnet, skal han bli værende hos ham.*+ 51  Hvis det ennå er mange år igjen, skal han i forhold til dem betale sin gjenkjøpspris av pengesummen han ble kjøpt for. 52  Men hvis det bare er noen få år igjen til jubelåret,+ da skal han gjøre seg en beregning. I forhold til sine år skal han betale sin gjenkjøpspris. 53  Han skal bli værende hos ham som en leiekar+ fra år til år. Han kan ikke trå ham ned på en tyrannisk måte+ for dine øyne. 54  Men hvis han ikke kan kjøpe seg selv tilbake på disse vilkårene, da skal han dra bort som fri i jubelåret,+ han og hans sønner med ham. 55  For meg er Israels sønner nemlig slaver.* De er mine slaver,+ som jeg førte ut av Egypts land.+ Jeg er Jehova DERES Gud.+

Fotnoter

«årssabbater». Hebr.: sjabbethọth sjanịm; lat.: ebdọmades annọrum, «årsuker».
«årssabbatenes». Gr.: hebdomạdes etọn, «årsuker». Jf. fotn. til Da 9:24, «Sytti uker».
«hornet». Hebr.: sjofạr.
Bokst.: «passere (gå igjennom)».
El.: «helligholde».
El.: «frigivelse (av slaver)».
«et jubelår». Hebr.: jovẹl; Vgc(lat.): iubilaeus; LXX: «et frigivelsesår». I 2Mo 19:13 er jovẹl oversatt med «værhorn».
El.: «landsmann; neste».
«kjøper». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus. Jf. fotn. til 2Mo 20:8.
Hebr.: Jehowạh. Se tillegget, 1A.
«et helt år». Bokst.: «dager». Jf. v. 30.
«ikke blir kjøpt tilbake», Vg, i overensstemmelse med sammenhengen; «ikke» mangler i MSam.
«det huset som ble solgt i den byen», i overensstemmelse med LXX; M: «salget av huset og byen».
Bokst.: «og hans hånd har vaklet».
«den fastboende utlendingen eller innvandreren», SamLXXSy og 10 hebr. hss.; «eller» mangler i M.
El.: «skal hans tjeneste hos ham bli regnet». Bokst.: «skal han være hos ham».
El.: «For det er meg Israels sønner er slaver for.»