Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

3. Mosebok 22:1–33

22  Og Jehova talte videre til Moses, idet han sa:  «Tal til Aron og hans sønner og si at de skal holde seg atskilt fra Israels sønners hellige ting og ikke vanhellige mitt hellige navn+ i forbindelse med de ting de helliger til meg.+ Jeg er Jehova.  Si til dem: ’Gjennom generasjon etter generasjon gjelder det at enhver mann av alt DERES avkom som nærmer seg de hellige ting som Israels sønner kommer til å hellige til Jehova, mens hans urenhet er på ham,+ den sjelen skal avskjæres fra sin plass framfor meg. Jeg er Jehova.  Ingen mann av Arons avkom kan, når han er spedalsk+ eller har utflod,+ spise av de hellige ting før han blir ren,+ heller ikke den som rører ved en som er uren ved en død sjel,*+ eller en mann som det går en sæduttømning fra,+  eller en mann som rører ved noen som helst av de vrimlende skapninger som er urene for ham,+ eller rører ved et menneske som er urent for ham på grunn av en hvilken som helst urenhet hos ham.+  Den sjel som rører ved noe slikt, skal være uren til om kvelden og kan ikke spise noe av de hellige ting, men han skal bade sin kropp i vann.+  Når solen er gått ned, da skal han være ren, og deretter kan han spise av de hellige ting, ettersom det er hans brød.*+  Han skal heller ikke spise noe selvdødt dyr eller noe som er revet i stykker av ville dyr, slik at han blir uren ved det.+ Jeg er Jehova.  Og de skal oppfylle sin forpliktelse overfor meg, så de ikke skal bære på synd på grunn av den og måtte dø+ for den, fordi de vanhelliget den. Jeg er Jehova, som helliger dem. 10  Og ingen som helst fremmed* kan spise noe hellig.+ Ingen innvandrer hos en prest og ingen leiekar kan spise noe hellig. 11  Men dersom en prest kjøper en sjel, som et kjøp for sine penger, kan denne ha del i å spise det. Når det gjelder slaver som er født* i hans hus, så kan disse ha del i å spise hans brød.+ 12  Og dersom en datter av en prest blir en fremmed manns hustru, kan hun ikke spise av de hellige ting som er gitt som bidrag. 13  Men dersom en datter av en prest blir enke eller blir skilt* og ikke har noe avkom, og hun må vende tilbake til sin fars hus som i sin ungdom,+ kan hun spise av sin fars brød;+ men ingen som helst fremmed kan spise av det. 14  Hvis nå en mann spiser noe hellig av vanvare,+ så skal han legge til en femtedel+ av det, og han skal gi det hellige til presten. 15  De* skal altså ikke vanhellige Israels sønners hellige ting, som de gir som bidrag til Jehova,+ 16  og likefram forårsake at de får bære straffen for skyld fordi de spiser deres hellige ting; for jeg er Jehova, som helliger dem.’» 17  Og Jehova fortsatte å tale til Moses, idet han sa: 18  «Tal til Aron og hans sønner og alle Israels sønner, og du skal si til dem: ’Når det gjelder en hvilken som helst mann av Israels hus eller en fastboende utlending i Israel som frambærer sin offergave+ — i forbindelse med et hvilket som helst av deres løfter+ eller i forbindelse med en hvilken som helst av deres frivillige offergaver+ som de måtte frambære for Jehova til et brennoffer — 19  så skal det, for at dere kan oppnå godkjennelse,+ være et lytefritt+ hanndyr av storfeet, av de unge værene eller av geitene. 20  Ikke noe som helst som har et lyte, skal dere frambære,+ for det vil ikke tjene til at dere oppnår godkjennelse. 21  Og dersom en mann frambærer et fellesskapsoffer+ for Jehova for å innfri et løfte+ eller som en frivillig offergave, skal det være et lytefritt dyr av storfeet eller småfeet for at det skal oppnås godkjennelse. Det skal ikke ha noe som helst lyte. 22  Ikke noe dyr med blindhet eller brudd eller med en flenge eller en vorte eller skabb eller ringorm,+ ingen av disse skal dere frambære for Jehova, og ikke noe ildoffer+ av dem skal dere legge på alteret for Jehova. 23  Når det gjelder en okse eller en sau som har et lem som er for langt eller for kort,+ så kan du gjøre den til en frivillig offergave; men for et løfte vil den ikke bli tatt imot med godkjennelse. 24  Men et dyr som har fått testiklene+ klemt eller knust eller avrevet eller avskåret,* skal dere ikke frambære for Jehova, og i DERES land skal dere ikke ofre dem. 25  Og fra en utlendings hånd skal dere ikke frambære noen som helst av alle disse som DERES Guds brød, for deres forderv er i dem. De har et lyte.+ De vil ikke bli tatt imot med godkjennelse+ av dere.’» 26  Og Jehova talte videre til Moses, idet han sa: 27  «Skulle en okse eller en ung vær eller en geit bli født, så skal den fortsette å være hos moren i sju dager,+ men fra den åttende dagen av vil den bli tatt imot med godkjennelse som en offergave, et ildoffer til Jehova. 28  Når det gjelder en okse og en sau, så skal dere ikke slakte den og dens avkom på samme dag.+ 29  Og dersom dere ofrer et takkoffer* til Jehova,+ skal dere ofre det så dere kan oppnå godkjennelse. 30  Den dagen skal det spises.+ Dere skal ikke la noe av det bli igjen til om morgenen.+ Jeg er Jehova. 31  Og dere skal holde mine bud og følge dem.+ Jeg er Jehova. 32  Og dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn,+ men jeg skal bli helliget* midt iblant Israels sønner.+ Jeg er Jehova, som helliger dere,+ 33  den som fører dere ut av Egypts land for å vise meg å være Gud for dere.+ Jeg er Jehova.»

Fotnoter

Bokst.: «ved en sjel», dvs. en død sjel. Lat.: mọrtuo, «en som er død»; hebr.: nẹfesj; LXX: «heller ikke den som rører ved noen som helst urenhet av en sjel [gr.: psykhẹs]».
El.: «mat».
Dvs. en ikke-aronitt, en som ikke tilhørte Arons slekt.
«slaver som er født», SamLXXSy; MVg: «en slave som er født».
Bokst.: «drevet bort; forstøtt». Se fotn. til Mt 19:3.
Dvs. prestene.
El.: «eller som har fått kjønnslemmet avskåret». Se 5Mo 23:1.
El.: «et lovprisningsoffer».
El.: «jeg skal hellige meg».