Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 8:1–18

8  Og det skjedde etter dette at David gikk i gang med å slå filisterne+ og undertvinge dem,+ og David tok med tiden Mẹteg-Ạmma ut av filisternes hånd.  Deretter slo han moabittene+ og målte dem med en snor, idet han lot dem legge seg ned* på jorden, for at han kunne måle to snorlengder for å slå dem i hjel og en full snorlengde for å la dem leve;+ og moabittene ble Davids tjenere+ og måtte betale tributt.*+  Videre slo David Hadadẹser,*+ Rẹhobs sønn, kongen i Sọba,+ da han drog av sted for å gjenvinne sitt herredømme ved elven Eufrat.*+  Og David tok ett tusen sju hundre hestfolk og tjue tusen fotfolk til fange fra ham;+ og David gav seg til å skjære over hasene+ på alle vognhestene,+ men han lot hundre av vognhestene* være.  Da Damaskus-Syria*+ kom for å hjelpe Hadadẹser, kongen i Sọba, slo David i hjel tjueto tusen mann blant syrerne.+  Så la David garnisoner+ i Damaskus-Syria, og syrerne ble Davids tjenere og måtte betale tributt.+ Og Jehova fortsatte å frelse David overalt hvor han drog.+  Dessuten tok David rundskjoldene+ av gull som Hadadẹsers tjenere hadde båret, og brakte dem til Jerusalem.  Og fra Hadadẹsers byer Bẹtah* og Bẹrotai tok kong David kobber i meget store mengder.+  Nå fikk Tọ’i,* kongen i Hạmat,+ høre at David hadde slått hele Hadadẹsers militære styrke.+ 10  Da sendte Tọ’i sin sønn Jọram til kong David for å spørre om det stod vel til med ham,+ og for å lykkønske* ham fordi han hadde kjempet mot Hadadẹser og slått ham (for Hadadẹser hadde lenge ligget i krig med Tọ’i); og i hans hånd viste det seg å være gjenstander av sølv og gjenstander av gull og gjenstander av kobber.+ 11  Også disse helliget* kong David til Jehova sammen med det sølvet og det gullet som han hadde helliget fra alle de nasjonene som han hadde undertvunget,+ 12  fra Syria og fra Mọab+ og fra Ạmmons sønner og fra filisterne+ og fra Ạmalek+ og av byttet fra Hadadẹser, Rẹhobs sønn, kongen i Sọba.+ 13  Og David fortsatte å gjøre seg et navn da han kom tilbake etter å ha slått edomittene* i Saltdalen+ — atten tusen.+ 14  Og han holdt garnisoner stasjonert i Ẹdom.+ I hele Ẹdom stasjonerte han garnisoner, og alle edomittene ble Davids tjenere;+ og Jehova fortsatte å frelse David overalt hvor han drog.+ 15  Og David fortsatte å regjere over hele Israel,+ og David avsa stadig rettslige avgjørelser og øvde stadig rettferdighet+ for hele sitt folk.+ 16  Og Jọab,+ Serụjas sønn, var satt over hæren, og Jehọsjafat,+ Ạkiluds sønn, var riksskriver.* 17  Og Sạdok,+ Ạkitubs sønn, og Akimẹlek,+ Abjạtars sønn,* var prester, og Serạja var sekretær. 18  Og Benạja,*+ Jehojạdas sønn, var satt over* keretittene+ og peletittene.+ Og Davids sønner, de ble prester.*+

Fotnoter

«lot . . . legge seg ned». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
El.: «gi gaver».
«Hadadeser», AlCaL, mange andre hebr. hss. og 1Kr 18:10; LXXSyVgc og ca. 55 hebr. hss.: «Hadareser».
«Eufrat». I M står bare vokalpunktene, men navnet står i MmargenLXXSyVg og i ca. 45 hebr. hss. M har altså «Eufrat» ifølge qerẹ (det leste), men ikke ifølge kethịv (det skrevne). Jf. fotn. til Dom 20:13.
Muligens: «hestespannene».
«-Syria», LXXVg; M: «-Aram»; Sy: «-Edom».
«Betah», MVg; Sy: «Tebah»; i 1Kr 18:8: «Tibhat». Jf. «Tebah» i 1Mo 22:24.
«To’i», M; LXXVg: «Tho’u»; i 1Kr 18:9, 10: «To’u».
El.: «velsigne».
El.: «erklærte . . . hellige».
«edomittene», LXXSy, 6 hebr. hss. og 1Kr 18:12; MVg: «Syria (Aram); syrerne (arameerne)».
Bokst.: «en som får [noen] til å huske».
«og Akimelek, Abjatars sønn», MLXXVg; Sy: «og Abjatar, Akimeleks sønn».
«Og Benaja». Hebr.: uVenajạhu.
«var satt over», TSyVg og 1Kr 18:17; M: «og», el.: «var med»; LXX: «[var] rådgiver, og».
«prester», MVg; LXX: «ledende menn ved hoffet»; Sy: «førere»; i 1Kr 18:17: «hadde stillingen som de fremste ved kongens side».