Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 7:1–29

7  Og det skjedde, da kongen bodde i sitt eget hus+ og Jehova hadde gitt ham ro for alle hans fiender rundt omkring,+  at kongen sa til profeten Nạtan:+ «Se nå, jeg bor i et hus av sedertre,+ mens den sanne Guds ark bor midt iblant teltduker.»+  Da sa Nạtan til kongen: «Alt som er i ditt hjerte — gå bort og gjør det,+ for Jehova er med deg.»  Men det skjedde samme natt at Jehovas ord+ kom til Nạtan, og det lød:  «Gå av sted, og du skal si til min tjener David: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Skulle du bygge meg et hus som jeg skulle bo i?+  Jeg har jo ikke bodd i et hus fra den dagen da jeg førte Israels sønner opp fra Egypt, og til denne dag,+ men jeg vandret+ stadig omkring i et telt+ og i et tabernakel.+  I hele den tiden da jeg har vandret omkring blant alle Israels sønner,+ har jeg da talt et ord til en eneste av Israels stammer*+ som jeg befalte å være hyrde for mitt folk Israel, og sagt: ’Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?’»’  Og nå, dette er hva du skal si til min tjener David: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Det var jeg som tok deg fra beitemarken, fra din plass bak hjorden,+ for at du skulle bli leder+ for mitt folk Israel.  Og jeg skal vise meg å være med deg overalt hvor du går,+ og jeg vil utrydde alle dine fiender foran deg;+ og jeg skal visselig gi deg et stort navn,+ som navnet til de store som er på jorden. 10  Og jeg skal visselig bestemme et sted+ for mitt folk Israel og plante+ dem, og de skal i sannhet bo der hvor de er, og aldri mer skal de bli uroet; og urettferdighetens sønner skal ikke plage dem igjen, slik de gjorde i begynnelsen,+ 11  ja fra den dag da jeg satte dommere+ over mitt folk Israel; og jeg vil gi deg ro for alle dine fiender.+ Og Jehova har fortalt deg at Jehova skal reise deg et hus.+ 12  Når dine dager når sin ende+ og du må legge deg til hvile hos dine forfedre,+ da skal jeg visselig oppreise din ætt etter deg, den som kommer til å utgå av ditt indre; og jeg skal i sannhet grunnfeste hans kongedømme.*+ 13  Han er den som skal bygge et hus for mitt navn,+ og jeg skal visselig grunnfeste hans kongedømmes trone til uavgrenset tid.+ 14  Jeg skal bli hans far,+ og han skal bli min sønn.+ Når han gjør urett, da vil jeg irettesette ham med menns kjepp+ og med Adams sønners* slag. 15  Men min kjærlige godhet* skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul,+ han som jeg fjernet for din skyld. 16  Og ditt hus og ditt kongedømme skal visselig stå fast til uavgrenset tid foran deg; ja, din trone skal bli grunnfestet til uavgrenset tid.»’»+ 17  I samsvar med alle disse ord og i samsvar med hele dette synet, slik talte Nạtan til David.+ 18  Da gikk kong David inn og satte seg framfor Jehova og sa: «Hvem er jeg,+ Suverene Herre Jehova? Og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt? 19  Og som om dette skulle være noe lite i dine øyne, Suverene Herre Jehova, så taler du også om din tjeners hus inn i en fjern framtid; og dette er den lov som er gitt for menneskene,*+ Suverene Herre Jehova.+ 20  Og hva mer kan David tilføye og si til deg? Du kjenner jo selv din tjener fullt ut,+ Suverene Herre Jehova. 21  For ditt ords+ skyld og etter ditt eget hjerte+ har du gjort alle disse store ting for å la din tjener få kjennskap til dem.+ 22  Derfor er du i sannhet stor,+ Suverene Herre Jehova; for det er ingen som du,+ og det er ingen Gud foruten deg+ blant alle dem som vi har hørt om med våre ører. 23  Og hvilken enkelt* nasjon på jorden er som ditt folk Israel,+ som Gud drog ut for å løskjøpe til seg selv som et folk+ og for å gi seg selv et navn+ og for å gjøre store og fryktinngytende ting+ for dem* — å drive ut* nasjonene og deres guder for ditt folks skyld, det som du har løskjøpt+ til deg selv fra Egypt? 24  Og du gikk i gang med å grunnfeste ditt folk Israel+ for deg selv som ditt folk til uavgrenset tid; og du selv, Jehova, er blitt deres Gud.+ 25  Og nå, Jehova Gud,* det ord som du har talt om din tjener og om hans hus — oppfyll det til uavgrenset tid, og gjør slik som du har talt.+ 26  Og la ditt eget navn bli stort til uavgrenset tid,+ så en sier: ’Hærstyrkenes Jehova er Gud over Israel’,+ og la din tjener Davids hus bli grunnfestet for ditt ansikt.+ 27  For du, hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har gitt en åpenbaring for din tjeners øre, idet du sa: ’Et hus skal jeg bygge for deg.’+ Derfor har din tjener fattet mot i sitt hjerte* til å be denne bønnen til deg.+ 28  Og nå, Suverene Herre Jehova, du er den sanne Gud; og dine ord — la dem vise seg å være sannhet,*+ siden du lover din tjener denne godhet.+ 29  Og nå, beslutt deg for det og velsign+ din tjeners hus, så det forblir til uavgrenset tid for ditt ansikt;+ for du, Suverene Herre Jehova, har selv lovt det, og la din tjeners hus som følge av din velsignelse bli velsignet til uavgrenset tid.»+

Fotnoter

«stammer», MSyVg; i 1Kr 17:6: «dommere».
El.: «kongerike; rike».
«Adams sønners». El.: «et jordmenneskes sønners». Hebr.: benẹ ’adhạm; LXXSyVg: «menneskesønners».
El.: «min lojale kjærlighet».
«menneskene». Hebr.: ha’adhạm; LXX: «mennesket»; lat.: Ạdam.
«enkelt», MSy; LXX: «annen».
«for dem», 4 hebr. hss. (jf. SyVg); M: «for dere».
«å drive ut», i overensstemmelse med LXX og 1Kr 17:21; M: «for ditt land»; Vg: «over landet (på jorden)».
«Jehova Gud». Hebr.: Jehwạh ’Elohịm; det første stedet hvor dette uttrykket forekommer etter 2Mo 9:30.
Bokst.: «har . . . funnet sitt hjerte».
El.: «sanne». Hebr.: ’emẹth.