Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 4:1–12

4  Da Sauls sønn+ hørte at Ạbner hadde dødd i Hẹbron,+ ble hans hender kraftløse,+ og alle israelittene ble forferdet.  Nå var det to menn, førere for røverflokkene,+ som tilhørte Sauls sønn;* den enes navn var Ba’ạnah, og den andres navn var Rẹkab. De var sønner av be’erotitten Rịmmon, av Bẹnjamins sønner; for også Be’ẹrot+ ble gjerne regnet som en del av Bẹnjamin.  Og be’erotittene flyktet av sted til Gịttajim,+ og der har de vært fastboende utlendinger til denne dag.  Nå hadde Sauls sønn Jọnatan+ en sønn som var ufør i føttene.+ Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jọnatan kom fra Jịsre’el;+ og barnepiken hans bar ham med seg og flyktet; men det skjedde mens hun løp av sted i panikk for å flykte, at han falt ned og ble ufør. Og hans navn var Mefibọsjet.+  Og be’erotitten Rịmmons sønner, Rẹkab og Ba’ạnah, gikk av sted og kom til Ịsjbosjets+ hus ved den tiden da dagen var blitt het, mens han lå og hvilte middag.  Og se, de kom midt inn i huset, som menn som skulle hente hvete, og så stakk de ham i magen;+ og Rẹkab og hans bror Ba’ạnah+ unngikk å bli oppdaget.  Da de kom inn i huset, lå han på sin seng i sitt indre soverom, og så stakk de ham, slik at de drepte ham,+ og deretter hogg de hodet+ av ham og tok hodet hans og gikk på veien til Ạraba hele natten.  Til slutt kom de med Ịsjbosjets+ hode til David i Hẹbron og sa til kongen: «Her er hodet av Ịsjbosjet, sønn av Saul, din fiende+ som søkte etter din sjel;+ men Jehova gir på denne dag min herre kongen hevn+ over Saul og hans avkom.»  Men David svarte Rẹkab og hans bror Ba’ạnah, be’erotitten Rịmmons sønner, og sa til dem: «Så sant Jehova lever,+ han som løskjøpte+ min sjel+ fra all trengsel:+ 10  Da det var en som underrettet meg+ og sa: ’Se, Saul er død’, og han i egne øyne ble lik en som bringer godt budskap, da grep jeg ham og drepte+ ham i Sịklag da jeg skulle gi ham sendebudslønn; 11  hvor mye mer da når onde menn+ har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Og skulle jeg ikke nå kreve hans blod av DERES hender,+ og må jeg ikke fjerne dere fra jorden?»+ 12  Dermed gav David de unge mennene en befaling, og de drepte dem+ og hogg hendene og føttene av dem og hengte+ dem opp ved dammen i Hẹbron; og de tok Ịsjbosjets hode og begravet det så i Ạbners gravsted i Hẹbron.+

Fotnoter

«som tilhørte Isjbosjet, Sauls sønn», LXXBagster.